Når kommer det snø i Lofoten?

Når kommer sola tilbake i Lofoten?

Svolvær, tenker du? Der dukker sola opp som en litt klein fyr på nachspiel, midt i februar. Tenk deg, midt i FEBRUAR! Lenger sør? Litt tidligere. Januar liksom, juhu. Som om det skulle hjelpe noe særlig. Skyggeland i Lofoten på den tida uansett.

Sørlige Lofoten – januar (midt/slutten). Ja, du leste riktig. Januar. Gratulerer med det. Svolvær-området – februar (midt). Februar. Ekstra stjerne i boka der altså.

Sjekk værmeldinga. Eller en astronomisk kalender, om du føler deg fancy. Men forvent mirakler… neida, det gjør du ikke. Forvent mer mørke.

Hvor lenge er sola borte i Lofoten?

Okay, her går vi, med en dæsj galskap!

• Lofoten og sol-stikk-leken: Sola tar en liten ferie fra Lofoten. Ikke akkurat evig natt, mer som en lang power nap. Litt under fire uker, det er jo ingenting! Svolvær-folket må klare seg uten sola fra ca. 7. desember til 5. januar. Snakk om å starte året litt mørkt!

• Tenk deg å forklare dette til en katt. “Mjaau, sola er borte, men ikke stress, det kommer tilbake, mjaau”. Jeg vedder på at katten ville bare sovet videre. Jeg husker da jeg prøvde å forklare konseptet “mørketid” til min bestemor. Hun bare ristet på hodet og sa: “Jaja, det er vel sånn det er når man bor så langt nord, da”. Klok dame, den bestemoren min.

Hvor lenge er det mørketid i Lofoten?

Ja, mørketida i Lofoten… den er ikke så lang.

• I Svolvær varer den fra omtrent 7. desember til 5. januar. Litt under en måned, sånn omtrent. Det er rart, for det føles alltid lengre.

• Det er som om mørketiden strekker seg utover kalenderen, legger seg som et tungt teppe over alt.

Og så er det jo ikke helt mørkt heller. Det er det blå lyset, timene rundt middag, som er så spesielle.

Husker en gang jeg var der oppe… var så intenst blått. Det ga et slags håp. En slags ro.

Er det mørketid i Lofoten?

Jeg husker den gangen i Svolvær, 3. juledag. Himmelen var et merkelig blåsvart lerret. Jeg skulle egentlig bare kjøpe julegaver i siste liten, men det føltes liksom som klokka var ni om kvelden midt på dagen.

Jeg ble skikkelig deppa. Alt var stille, folk gikk rundt med bøyd nakke. Den følelsen av at sola ikke finnes… jeg trengte kaffe ASAP. Og kanskje en dram.

Det var en skikkelig rar stemning. Alt var liksom neddempet. Jeg tok meg en tur langs havna etterpå. Båtene lå der og duppet i det mørke vannet, og lysene fra husene speilte seg. Det var faktisk ganske fint på en måte.

Etterpå dro jeg hjem til tanta mi. Hun hadde bakt lefser. Det hjalp faktisk litt. Lefser fikser det meste.

• Jeg skjønte da at mørketida ikke bare er mørke. Det er også tid for ro, refleksjon og å sette pris på de små tingene. Som lefser.
• Husker jeg tenkte at dette er jo egentlig ganske koselig, så lenge det varer.
• Hadde nesten glemt hvor mye jeg faktisk liker Lofoten. Nesten.

Er det mørketid i Lofoten?

Ja, men kort. Under fire uker.

Når forsvinner sola i Lofoten?

Solnedgang i Lofoten? Glem det. Mellom 27. mai og 17. juli dukker den slett ikke opp under horisonten. Midnattssol, vet du. Et merkelig konsept, nesten litt eksistensielt. Jeg husker en gang jeg satt på Reinebringen og så på sola klokka tre om natten… Fascinerende.

• 27. mai: Starten på moroa. Ingen solnedgang å se. Bare lys, lys, lys.
• 17. juli: Showet er over. Sola begynner å dyppe under horisonten igjen. Tilbake til normalen, hva nå enn det er.

Jeg personlig foretrekker skumringen. Det blå lyset. Mystikken. Men midnattssola har sin egen sjarm, må jeg innrømme. Det er noe magisk med det uendelige lyset. Litt som livet, kanskje? Uendelig, men likevel begrenset. Merkelig.

Tenk på alle de bildene man kan ta! Jeg fikk et fantastisk bilde av fjellet Helvetestinden badet i midnattssol i fjor. Det henger på veggen min nå. Et minne om en uforglemmelig opplevelse. Lofoten er magisk. Punktum.