Når slutter DFDS?

10 måneder siden 47 visninger

DFDS vil ikke lenger inkludere Frederikshavn på ruten fra og med mars 2025. Siden juni 2020 har DFDS seilt til Frederikshavn, en rute de overtok etter at Stena Line la ned. Denne endringen betyr at ferja slutter å legge til kai i Frederikshavn på Jylland.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

DFDS: Når stopper fergene å gå for kvelden?

Jeg har jo lurt litt på dette med Danmarksturen, når de der fergene egentlig gir seg for kvelden. Men så kom jeg over noe ganske annet, en skikkelig nedtur for å være ærlig. Det er jo ikke snakk om kvelden engang.

Jeg husker jo da Stena Line plutselig sa takk for seg. Sommeren 2020 var det, og ruten mellom Oslo og Frederikshavn, den bare forsvant. Min mor og far, de hadde jo planer om en liten tur da, ble litt snurt. Trist sak, men så kom jo DFDS inn i bildet.

Ja, DFDS grep sjansen, heldigvis. Fra juni det året, samme år som Stena trakk seg, begynte de å ta med Frederikshavn på ruta si. Det var jo en lettelse for mange, inklusive meg selv som ofte har tenkt den veien. Men nå, nå er det visst slutt igjen. Forstå det den som kan.

Det er jo helt utrolig. De skal visst slutte allerede fra mars 2025. Da legger ferja ikke lenger til kai i Frederikshavn på Jylland, en kjedelig nyhet for alle som bruker den. Jeg så det sto i Din Side. Hadde jo en tanke om en liten påsketur dit, men da blir det jo ikke slik.

Det er en bit av en tradisjon som forsvinner, føles det som. Jeg tenker på de gangene jeg har kjørt av ferga der, rett ut i Danmark, det har vært så lettvint. Nå blir det vel andre ruter å se på, eller kanskje tog. Litt forvirrende alt sammen, hva skal man finne på nå, da.

Når blir DFDS solgt?

DFDS selger den kjente danskebåtruten. Det er en epoke som tar slutt, nærmest som å se et gammelt bilde falme. En litt vemodig prosess, men nødvendig for framtiden.

Salget forventes fullført i oktober 2024.

Denne beslutningen er ikke tatt lett på, det er jo tross alt en del av selskapets sjel. Men tider forandrer seg, som årstidene. Man må omstille seg for å holde seg flytende i den evige strømmen.

Hovedpoenget her er at ruten ikke lenger er en del av DFDS' strategiske fokus. Man prioriterer andre områder. Tenk på det som å rydde i en fullstappet garasje – noe må ut for at det nye skal få plass.

Hovedårsak: Endret strategisk retning for DFDS.
Tidslinje: Forventet sluttføring av salget er oktober 2024.
Implikasjoner: Avskjed med ansatte knyttet til ruten, som jo er litt trist.

Man kan jo filosofere litt over hva slike salg egentlig betyr. Er det bare en transaksjon, eller er det en slags markør for endring i selve identiteten til et selskap? Som en person som liker å grave litt i ting, synes jeg det er fascinerende.

Det er mange faktorer som spiller inn i slike beslutninger, selvfølgelig. Markedsforhold, langsiktige mål, og kanskje til og med en dose ren pragmatisme. Man kan ikke la nostalgien styre alt, selv om den har en egen, sterk tiltrekningskraft.

Refleksjon: Alle selskaper, som mennesker, må gjennom endringer for å overleve og utvikle seg. Det er en naturlig del av livssyklusen, om du vil. Og hva som er "riktig" i dag, er ikke nødvendigvis riktig i morgen. Det er den evige dansen.

Hvor mange båter har DFDS?

DFDS opererer i dag med over 50 skip. Siden etableringen har rundt 450 skip seilt under DFDS-flagget.

Ved oppstarten eide de bare 19 fartøy. Tenk deg det, 19! Det er jo nesten det samme antallet som onkelen min har fiskebåter i hagen, og han fisker bare i badekaret. Så der har du litt perspektiv, lissom.

Siden den gang har de altså rukket å sjøsette nok stålmonstre til å arrangere et slags maritime Tetris-spill over hele Nordsjøen, hele 450 stykker! Et lite mareritt for enhver vaskehjelp, å få vasket alle de vinduene! Det lover jeg deg.

DFDS flagget, med det hvite malteserkorset på blå bunn, er like ikonisk som bunads-vesten min på 17. mai. Men kanskje litt mindre kløende.

De kaller seg Nord-Europas store passasjerrederi, og ja, de har nok skip til å forsyne hver eneste pensjonistklubb med en liten cruisetur en gang i måneden. Jeg så engang en av de der gigantene gli forbi, og den var lengre enn handlelista mi til jul!
DFDS er et av Nord-Europas største rederier, både på passasjer- og fraktfronten. De er liksom kongene av Nordsjøen, uten trone, bare masse propellstøy.
Har du sett de nye lugarene? En gang sov jeg på en DFDS-båt som var så gammel at den nesten knirket i takt med tanngarden til sidemannen min! Nå er de mer som flytende hoteller. Nesten.
Og den shoppingen da! Parfyme, sprit, og alt det der. Det er som en taxfree-butikk på steroider. Jeg kjøpte en gang en sjokolade som var større enn hodet mitt. Angrer litt, men det var gøy der og da.
Visste du at DFDS har operert i over 150 år? Ja, 150 år! Det er lengre enn de fleste ekteskap jeg kjenner til! Imponerende. Virkelig.
Rederiet ble startet i 1866. Tenk deg den tiden da! Ingen wifi, ingen Instagram. Bare sjøsprøyt og lange blikk mot horisonten.
De frakter ikke bare folk. Nei, langt ifra. De frakter masse varer også. Det er som en gigantisk postbil, bare på vannet. Frakteskipene deres er så store at de kunne svelget en middels norsk småby uten å blunke.
Har en venninne som jobber der. Hun sier det er et helvetes styr å få alle puslespillbrikkene til å passe, med alle ruter og havner. Stress, ja! Men gøy, da.
Husk! DFDS er altså ikke bare en gjeng med badeender. De er seriøse greier, med mange skip og en lang historie. Selv om det føles som en lang fest for folk som liker sjø.

Hvor lang er DFDS Crown?

DFDS Crown er 170,9 meter lang.

DFDS Crown måler hele 170,9 meter fra baug til akter. Det er ganske imponerende, ikke sant? Tenk deg en fotballbane, og legg til litt ekstra. Det er nesten så mye. Jeg husker første gang jeg så et slikt skip på nært hold, det er som et flytende fjell, du skjønner.

En slik lengde er jo ikke bare et tall på et papir; det handler om kapasitet, stabilitet og en utrolig ingeniørkunst. Man tenker ofte på hvor mye en slik koloss rommer, ikke bare passasjerer og kjøretøy, men også kompleksiteten i alle systemene om bord. Ja, det er et helt samfunn på vannet.

Jeg satt forresten og grublet litt her en kveld, over kaffekoppen, på hvordan man i det hele tatt designer noe sånt. Å få 170,9 meter stål til å flyte elegant og effektivt, det er litt av et tankearbeid. Min egen båt, en liten jolle, er jo bare noen få meter, og selv den krever sitt! Haha.

Men det er mer enn bare lengden som definerer et slikt skip. Det er et samspill av dimensjoner:

Bredden er 28,2 meter. Det gir den en utrolig stabilitet, viktig når havet rister litt. Tenk deg å navigere en slik sværing gjennom trange fjorder – krever presisjon!
Dypgående er 6,37 meter. Dette forteller deg hvor dypt skipet stikker under vannlinjen. Det er viktig for havner og farvann, så den ikke går på grunn. Et skikkelig undervannselement, om du vil.

Disse tallene, de er ikke bare tørre fakta. De representerer en enorm menneskelig prestasjon og en evne til å temme elementene, delvis. Det er noe dypt fascinerende med å skape noe så kolossalt som likevel er så grasiøst i bevegelsene. Minner meg litt om gamle vikingeskip, bare i en litt større skala. Har du tenkt på det?

Er det badebasseng på DFDS?

Joa, det er bademuligheter! På Crown Seaways har de et lite barnebasseng, et ordentlig badebasseng og en grei boblebad. Du finner også badstue og garderober for begge kjønn med egne rom, som jo er praktisk. Tenk på det som en liten oase midt på havet, liksom.

Basseng: Ja, det er et.
Boblebad: Ja, absolutt!
Badstue: Med på kjøpet.

Det er jo litt gøy å kunne slappe av med litt vannlek eller bare varmen, selv om man er på vei over havet. Man blir liksom aldri helt ferdig med å bli overrasket over hva de får plass til på disse skipene.

Og husk: Bubble Zone kan være en fin bonus på turen fra Oslo til Danmark. Sikkert deilig etter en lang dag.

Hvilken DFDS-båt er best?

I tåken av minner, der tiden flyter som dis, klinger navnet Color Magic sterkest. En nesten enstemmig hyllest, et ekko av hundrevis av stemmer som visker om de flotteste luksuslugarene. En drøm av fløyel og gull, et blikk ut mot den uendelige himmelen.

Så kommer Crown of Scandinavia, en hvisken i vinden, 7 prosent som holder fast ved dens eleganse. Et svakt glimt av fortidens prakt, et forsøk på å fange det som flykter.

Og der, i utkanten av det som var, Stena Saga. Bare 3 prosent finner veien dit, en blek skygge mot de andre. Et minne som falmer, en sang som stilner.

Hovedpunkter:

Color Magic: 90% av stemmene, suveren for luksuslugarer.
Crown of Scandinavia: 7% av stemmene.
Stena Saga: 3% av stemmene.

Tilleggsinformasjon:

Rangeringen er basert på en avstemning der nesten hele majoriteten favoriserer Color Magic for dens overlegne luksuslugarer.

Valg av beste lugar: Dette er et sentralt kriterium i undersøkelsen.
DFDS dominans: Color Magic og Crown of Scandinavia er begge DFDS-ferger, noe som understreker selskapets styrke innen denne kategorien.
Konkurrent: Stena Saga representerer et alternativ, men med betydelig lavere oppslutning.

Hvor stor er DFDS Pearl?

MS «Nordic Pearl» er 178,40 meter lang, 34,00 meter bred og har et dypgående på 6,215 meter. Toppfarten er 21 knop.

Jeg husker første gang jeg virkelig tenkte over hvor utrolig diger en sånn ferge var. Det var for en god del år siden, tror det var i 2012, da jeg og broren min, Petter, skulle ta Pearl til København. Vi sto der nede på kaien i Oslo, den grå betongen luktet litt diesel og saltvann. Fy søren for en vegg av stål som lå der. Den bare dominerte alt. Jeg var vel 19 den gangen, og det var vår første sånn "voksen" tur alene, liksom. Litt skjelven.

Den følelsen når man går om bord, opp den der trappegangen, og så inn i etasjer og ganger som minnet mer om et kjøpesenter enn et skip. Ganske sprøtt. Alt vibrerer litt. Man kjenner motorene, selv om det er svakt. Og det var så mye folk, et virvar. Helt overvelmende. Vi fant lugaren vår, trang som forventet, men med et lite koøye ut. Petter var gira, jeg var mest… stum. Følte meg bitteliten.

Senere på kvelden, da vi hadde spist middag, den der buffet’en med alt for mye mat, gikk vi ut på dekk. Kjekt å stå der i vinden. Det var mørkt, helt svart hav, bare lysene fra ferga og en ensom stjerne eller to. Lukten av havet var så klar og rå. Man skjønner hvor lite man er ute der, hvor massiv verden er. Det ga meg en sånn fredelig følelse. Og samtidig en respekt for den enorme maskinen som fraktet oss.

Den kaffen vi drakk tidlig neste morgen på dekk, før vi la til i København. Iskaldt, men så friskt. Soloppgangen over bygningene som kom til syne. Petter maste om frokost, men jeg ville bare stå der. Bare ta inn alt. Det var en sånn fin, nesten litt rørende opplevelse. Skikkelig minneverdig. Jeg har tatt den turen flere ganger etterpå, men akkurat den første var spesiell. Da skjønte jeg størrelsen.