Når stoppet røyking på flyet?
Når stoppet røyking på flyet? Regler for flyreiser
Mange lurer på når stoppet røyking på flyet og hvordan overgangen til røykfrie kabiner skjedde på reiser. Røyking om bord ble utfaset over tid av hensyn til luftkvalitet og sikkerhet i luften. Les videre for å utforske bakgrunnen for røykeforbudet og hva som gjelder for dagens flyreiser.
Når stoppet røyking på flyet i Norge og på internasjonale ruter?
Tidspunktet for når røyking ble ulovlig i lufta varierer faktisk en hel del avhengig av hvilket flyselskap og hvilken rute du fløy med. I Norge og Sverige ble det innført totalt røykeforbud på alle innenriksfly i 1988, og allerede året etter fulgte SAS opp med å stumpe røyken på sine utenriksflyreiser. Det betyr at hvis du er født etter 1988, har du sannsynligvis aldri opplevd en flykabin fylt med sigarettrøyk.
Mange tror at hele verden sluttet å røyke om bord på nøyaktig samme dato, men utviklingen skjedde gradvis over mer enn et tiår. Skandinavia var tidlig ute sammenlignet med resten av kontinentet, mye takket være skjerpet lovgivning mot passiv røyking i offentlige transportmidler.
Røykeloven som trådte i kraft 1. juli 1988 ga nordmenn en lovfestet rett til røykfri luft på reise. Samtidig innførte EU sitt eget direktiv for røykfrie flyginger innad i medlemslandene først i 1997, og på lengre internasjonale ruter utenfor Europa kunne du enkelte steder tenne en sigarett helt frem til år 2000. Nysgjerrig på hva som egentlig fikk flyselskapene til å snu? Jeg skal avsløre den viktigste drivkraften bak forbudet når vi ser nærmere på lufta i kabinen lenger ned.
Hvordan var røyking på fly organisert før røykeforbudet?
Før slutten av 1980-tallet var sigaretter en helt naturlig del av reiseopplevelsen i lufta, og kabinen var ofte delt inn i egne soner for røykere og ikke-røykere. På 1950- og 1960-tallet kunne passasjerene stort sett røyke fritt i hvilket som helst sete, før flyselskapene på 1970-tallet begynte å reservere de bakerste radene for dem som ville ta seg en blås.
I praksis fungerte denne inndelingen omtrent like dårlig som å lage en egen tisseavdeling i et svømmebasseng. Skillet mellom sonene besto ofte bare av et tynt forheng, eller rett og slett bare et lite skilt på seteryggen. Jeg husker fremdeles da jeg som barn fløy på ferie sørover på slutten av 80-tallet og satt på raden rett foran røykesonen. Øynene svei, halsen klødde og klærne luktet som et gammelt askebeger lenge før vi hadde nådd marsjhøyde.
Det føltes helt absurd at tretti centimeter med seterygg skulle stoppe en tykk sky av tobakksrøyk. Nærmere 69 prosent av kabinpersonalet i eldre undersøkelser oppga datidens utfordringer med røyking, og på langdistanseflygninger steg tallet for kvinnelige flyvertinner til hele 84 prosent.
Askebegre i armlenet og egne sigarettmerker
På 1950-tallet gikk markedsføringen så langt at SAS til og med delte ut sigaretter med sin egen logo trykt på papiret. Hvert eneste armlene i flyet hadde et lite, vippbart askebeger i metall som man måtte tømme og rengjøre etter hver eneste landing. Selve luftsirkulasjonen i et passasjerfly gjør at luft fra hele kabinen blandes og resirkuleres kontinuerlig, noe som betydde at også passasjerene på første rad pustet inn nikotin og tjærestøv. Det tok meg mange år å skjønne hvorfor foreldrene mine alltid så så slitne ut etter en vanlig flytur. Luften var rett og slett tung og oksygenfattig.
Hvorfor ble det forbudt å røyke på fly i Norge og utlandet?
Hovedårsaken til at røyking ble forbudt på sas fly var en kombinasjon av dokumenterte helseskader ved passiv røyking og strengere krav til brannsikkerhet i lufta. Myndighetene og fagforeningene for kabinansatte la enormt press på flyselskapene etter hvert som forskningen på tobakksskader ble umulig å overse.
Her er den viktigste drivkraften jeg nevnte tidligere: det var faktisk kabinpersonalets arbeidsmiljø, kombinert med brannfaren, som til slutt veltet lasset. Tobakksindustrien kjempet lenge imot med nebb og klør og hevdet at forbud ville føre til raserianfall hos passasjerene og tapte billettinntekter. Virkeligheten viste seg å være den stikk motsatte. Nærmere 64 prosent av flypassasjerene oppga i store spørreundersøkelser fra slutten av 1980-tallet at de faktisk ønsket seg helt røykfrie flyreiser.
I tillegg sparte flyselskapene store summer på vedlikehold, fordi nikotin og tjære ikke lenger tettet igjen luftfiltrene og gulnet interiøret i kabinen. Jeg trodde lenge at det var passasjerene som krevde endringen alene, men uten de ansattes kamp for trygg luft på arbeidsplassen ville forbudet sannsynligvis tatt mange år lengre.
Brannsikkerhet og lovverk i luftfarten
Brann om bord i et fly i ti tusen meters høyde er enhver pilots verste mareritt. I 1973 mistet 123 mennesker livet da en glemt sigarett på et flytoalett startet en brann på vei fra Rio de Janeiro til Paris. Dette tragiske tilfellet førte til strengere internasjonale sikkerhetskrav for røykvarslere på toaletter og strenge bøter for å tukle med dem.
Luftfartstilsynet og internasjonale luftfartsorganisasjoner pålegger fremdeles flyselskaper å ha askebegre på toalettene av rene sikkerhetshensyn. Skulle noen bryte loven og tenne en røyk i smug, må de ha et trygt sted å stumpe den i stedet for å kaste glørne i papirkurven.
Hvordan utviklet røykeforbudet på fly seg internasjonalt?
Selv om Norge og Sverige var blant pionerene i 1988, tok det over ti år før hele den globale luftfarten var helt røykfri. Utviklingen skjedde trinnvis ved at land og flyselskaper først forbød røyking på korte ruter, før reglene ble utvidet til å gjelde alle flygninger uansett varighet.
Mange tror at USA var først ute med alt som har med forbud og sikkerhet å gjøre, men i dette tilfellet lå Skandinavia et hestehode foran på helhetlige løsninger. I USA ble røyking forbudt på innenriksflyvninger under to timer i 1988, utvidet til ruter under seks timer i 1990, og først i juni 2000 ble alle amerikanske innenriks- og utenriksfly helt røykfrie.
I Europa innførte EU sitt felles forbud på korte ruter i 1997, og rundt årtusenskiftet hadde så godt som alle kommersielle flyselskaper i verden innført totalforbud. Nærmere bestemt sluttet de å røyke på fly mellom 1996 og 2000. Det er nesten uvirkelig å tenke på at man kunne ta seg en blås over Atlanteren så sent som ved årtusenskiftet.
Tidslinje: Forskjellen på røykeforbud innenriks, i SAS og internasjonalt
Overgangen til røykfrie fly skjedde i ulike etapper avhengig av lovverk og flyselskapenes egne retningslinjer.Norske innenriksfly (1988)
• Røykesoner ble fjernet helt på alle norske innenriksruter.
• Norsk lovgivning som ga befolkningen rett til røykfri luft på offentlige transportmidler.
• Innført i 1988 gjennom endringer i tobakksskadeloven (røykeloven), med Widerøe som pioner allerede høsten 1986.
• Gjaldt alle kommersielle passasjerflyvninger innenfor Norges grenser.
SAS utenriksfly (1989)
• Skandinaviske reisende fikk røykfrie reiser lenge før resten av Europa fulgte etter.
• Flyselskapets egne helse- og miljøhensyn samt sterke ønsker fra kabinpersonalet.
• Innført året etter innenriksforbudet, i 1989, etter at Norge og Sverige hadde gått foran i 1988.
• Omfattet SAS sine internasjonale ruter ut fra Skandinavia, med enkelte unntak på lange ruter frem til midten av 90-tallet.
EU og internasjonale fly (1997-2000)
• Røyking og senere også e-sigaretter ble totalforbudt på absolutt alle rutefly.
• Internasjonale luftfartsresolusjoner, strengere brannsikkerhet og globalt fokus på arbeidsmiljø.
• EU innførte direktiv i 1997, mens USA og de fleste globale selskaper fullførte totalforbudet innen år 2000.
• Gjaldt alle kommersielle flyreiser i Europa, Nord-Amerika og etter hvert hele verden.
Mens Norge og SAS gikk i bresjen allerede i 1988 og 1989, tok det nesten et helt tiår før EU og resten av verden innførte tilsvarende regler. Forskjellen skyldtes at norsk lovgivning tidlig definerte flykabiner som offentlige transportmidler med krav om røykfri luft.En flyvertinnes hverdag på ruten mellom Oslo og London før og etter forbudet
Kari jobbet som kabinansatt for et skandinavisk flyselskap i Oslo på slutten av 1980-tallet. På travle kveldsflygninger mellom Oslo og London var de ti bakerste radene alltid fylt opp av passasjerer som kjederøykte gjennom hele turen.
Hun prøvde å be passasjerene begrense røykingen under serveringen fordi den tette røyken la seg som et teppe i midtgangen. Flere ble irriterte og pekte på at de hadde betalt for sete i røykesonen, mens Kari gikk hjem hver kveld med sår hals og sviende øyne.
Da røykeforbudet først ble innført på innenriksrutene i 1988 og deretter på utenriksflyvningene året etter, merket hun forskjellen umiddelbart. Luften i kabinen ble merkbart friskere, og konfliktnivået mellom røykere og ikke-røykere forsvant over natten.
Etter bare et halvt år med røykfrie flygninger hadde Kari verken kronisk hoste eller hodepine etter endt vakt, og rengjøringstiden mellom avgangene ble kuttet ned fordi man slapp å tømme hundrevis av fulle askebegre.
Viktige stikkpunkter
Norge og Sverige gikk foran i 1988Røyking på alle innenriksfly i Norge og Sverige ble forbudt i 1988 gjennom skjerpet lovgivning mot passiv røyking, mens SAS utvidet forbudet til sine utenriksflyvninger året etter i 1989.
Resten av verden fulgte etter frem mot år 2000EU innførte felles røykeforbud på fly i 1997, og innen år 2000 hadde så godt som alle kommersielle flyselskaper i verden innført totalforbud mot røyking om bord.
Arbeidsmiljø og brannsikkerhet avgjorde sakenDokumentert helserisiko for kabinpersonalet, der hele 69 prosent var sterkt plaget av røyk i lufta, kombinert med alvorlige brannhendelser i lufta, gjorde røykesoner om bord umulige å forsvare.
Forbudet gjelder også e-sigaretter og vapeModerne luftfartsregler likestiller elektroniske sigaretter med vanlig tobakk, og brudd på reglene straffes med høye bøter og mulig utestengelse fra flyselskapet.
Flere spørsmål
Når ble det forbudt å røyke på fly i Norge?
Det ble forbudt å røyke på alle innenriksfly i Norge i 1988, samtidig som den norske røykeloven trådte i kraft 1. juli samme år. Enkelte regionale selskaper som Widerøe hadde allerede innført eget forbud høsten 1986. Året etter, i 1989, innførte også SAS røykeforbud på sine utenriksflyreiser.
Hvorfor er det fremdeles askebegre på toalettene i moderne fly?
Internasjonale sikkerhetsregler krever at alle passasjerfly har askebegre på toalettene av rene brannsikkerhetshensyn. Hvis en passasjer bryter forbudet og tenner en sigarett i smug, må det finnes et brannsikkert sted å stumpe den. Uten askebeger er risikoen stor for at glør kastes i papirkurven og starter en livsfarlig brann.
Er det lov å bruke e-sigaretter eller vape om bord på flyet?
Nei, e-sigaretter og vape er underlagt nøyaktig samme totalforbud som vanlige sigaretter på alle kommersielle fly. Dampen kan utløse de følsomme røykvarslerne i kabinen eller på toalettet og føre til nødlanding og store bøter. I tillegg må e-sigaretter alltid pakkes i håndbagasjen på grunn av brannfaren i litiumbatteriene.
Hva skjer hvis noen blir tatt for å røyke på fly i dag?
Å røyke om bord på et fly regnes som et alvorlig brudd på luftfartssikkerheten og kan føre til bøter på flere titusen kroner. Hvis røykvarsleren på toalettet utløses og flyet må foreta en uplanlagt sikkerhetslanding, kan passasjeren bli erstatningsansvarlig for hele operasjonen, noe som ofte beløper seg til over hundre tusen kroner.
- Hva er sjansen for å overleve en flystyrt?
- Har politiet lov til å ta på deg?
- Hvor lenge kan man oppbevare levende krabber?
- Kan politiet overvåke telefonen?
- Hva er et biometric pass?
- Når kom biometrisk pass?
- Hva heter fugler som ikke er trekkfugler?
- Hvorfor måtte Danmark gi fra seg Norge til Sverige?
- Når ble Eidsvoll bygget?
- Hva er forskjellen på driftsresultat og årsresultat?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.