Er nettavisen Amedia?

Er nettavisen amedia? Oversikt over eierskap og selskapsforhold

Når du lurer på er nettavisen amedia, er det viktig å kjenne til hvem som står bak nyhetsformidlingen du leser i hverdagen. Klarhet rundt eierskap og organisering gir bedre innsikt i medielandskapet. Utforsk de tilgjengelige opplysningene for å få en ryddig oversikt over selskapsstrukturen.

Er Nettavisen Amedia? Dette er den fulle oversikten

Ja, svaret på spørsmålet er er nettavisen amedia er bekreftende - siden 1. januar 2018 har Mediehuset Nettavisen AS vært et heleid datterselskap av det norske mediekonsernet Amedia. Selv om avisen opptrer med en tydelig riksdekkende og uavhengig redaksjonell profil, ligger altså det formelle eierskapet 100 prosent hos Amedia.

Mange norske lesere blir faktisk overrasket når de oppdager denne koblingen. Jeg må ærlig innrømme at jeg selv blandet kortene i flere år og trodde avisen fortsatt var tett knyttet til TV 2-systemet.

Det er ikke så rart, for eierhistorikken i norsk mediebransje er mildt sagt kronglete - og nettavisen eier har hatt flere kjente eiere før konsernet tok over hele selskapet i 2018. I dag inngår avisen i et konsern som utgir over 107 norske avistitler, og hvor Amedia når ut til rundt 2 millioner daglige lesere på tvers av sine flater. Men her ligger det en viktig nyanse som de fleste overser når de leser nyheter på nettet - og den skal vi se nærmere på i delen om redaksjonell uavhengighet lenger ned.

Historien bak oppkjøpet: Hvordan Amedia ble eneeier

Før Amedia overtok hele Mediehuset Nettavisen i 2018, var selskapet eid gjennom et fellesforetak (joint venture) der Amedia og det danske mediekonsernet Egmont eide 50 prosent hver. Oppkjøpet skjedde gjennom en strategisk deling der de to eierne fordelte merkevarene mellom seg etter kjernekompetanse.

Det var en ryddig skilsmisse, men prosessen tok tid. Da intensjonsavtalen ble kjent høsten 2017, var det tydelig at begge parter ønsket å spisse sine respektive porteføljer.

Amedia ville satse tungt på ren nyhetsjournalistikk, sport, politikk og økonomi gjennom nettavisen.no og næringslivsavisen NA24. Egmont - som også eier TV 2 i Norge - tok på sin side over de kommersielle livsstilsmagasinene som Side2, Side3 og bloggplattformen blogg.no. For å sette tallene i perspektiv: rett før oppdelingen leverte Mediehuset Nettavisen et overskudd på 21 millioner kroner av en omsetning på rundt 138,6 millioner kroner. Sjelden ser man en medieavtale hvor begge parter får akkurat det de trenger for å vokse videre uten å tråkke i hverandres bed.

Tidslinje for eierskapet i Mediehuset Nettavisen

For å forstå hvem eier nettavisen i dag, hjelper det å se på hvordan selskapet har utviklet seg siden oppstarten i 1996.

Fra å være en ren pioner på nettnyheter har avisen gått gjennom flere store eierskifter: 1996 - 2000: Etablert som Norges første rene nettavis uten en papiravis i ryggen, preget av gründerånd og tøff kamp om annonsekronene. 2000 - 2008: TV 2 kom inn på eiersiden og integrerte Nettavisen tett med sin øvrige nyhets- og nettportefølje. 2008 - 2017: Amedia (tidligere A-pressen) og danske Egmont eide 50 prosent hver av Mediehuset Nettavisen AS gjennom ni år. Fra 1. januar 2018: Amedia kjøpte ut Egmonts andel og ble 100 prosent eneeier av selve nyhetsvirksomheten, med Gunnar Stavrum som sjefredaktør.

Hva betyr eierskapet for deg som leser?

At Mediehuset Nettavisen er en del av Amedia betyr i praksis at avisen har tilgang til konsernets tekniske plattform, annonsesystemer og stordriftsfordeler, samtidig som den beholder sin redaksjonelle frihet. For deg som leser gir dette ofte tettere dekning av lokale nyheter fra hele landet gjennom innholdsdeling.

Her kommer vi tilbake til den viktige nyansen jeg nevnte innledningsvis. Mange tror automatisk at når ett stort mediekonsern kjøper en avis, så sitter konsernsjefen på toppen og styrer hvilke politiske saker som skal trykkes. Feil.

I Norge beskyttes redaksjonene av Redaktørplakaten og medieansvarsloven, som slår fast at sjefredaktøren har full frihet til å styre innholdet uavhengig av eiernes økonomiske interesser. Da jeg selv begynte å jobbe med digital medieanalyse for noen år siden, ble jeg frustrert over hvor ofte folk i kommentarfeltene avfeide artikler basert på hvem som eide avisen, uten å forstå hvordan redaksjonelle brannmurer fungerer.

Realiteten er at Nettavisen bruker sin plattform til å dele relevant lokaljournalistikk fra over 100 Amedia-aviser, mens lokalavisene får tilgang til nasjonalt stoff og kommentarer fra Nettavisen. Samarbeidet gir bedre dekning. Punktum.

Abonnement og +Alt-samarbeidet

En av de mest merkbare fordelene ved at Nettavisen eies av Amedia er tilknytningen til abonnementsløsningen +Alt. Har du et abonnement hos en av Amedias mange lokalaviser, får du ofte tilgang til pluss-artikler på Nettavisen inkludert i prisen.

Det er ganske smart tenkt. I stedet for at du må betale for fem forskjellige avisabonnementer for å følge med på både lokalnyheter i Nord-Norge, fotball i Bergen og rikspolitikk i Oslo, samles alt under én innlogging. Amedia har over 433.000 +Alt-abonnenter som drar nytte av dette økosystemet hver eneste dag. For Nettavisen betyr det en jevn strøm av digitale lesere som kanskje opprinnelig tegnet abonnement for å lese lokalavisen sin, men som blir værende for å lese riksnyheter.

Hvem eier egentlig Amedia?

Siden Nettavisen er heleid av Amedia, er det naturlig å spørre hvem som står bak selve konsernet. Amedia AS er ikke børsnotert og har ingen private eiere som tar ut utbytte - konsernet eies 100 prosent av den uavhengige og allmennyttige stiftelsen Amediastiftelsen.

Dette er faktisk ganske unikt i europeisk sammenheng, og det fjerner mye av usikkerheten rundt politisk styring.

Frem til 2016 var Amedia (og tidligere A-pressen) eid av blant andre LO og Telenor, noe som ofte førte til debatt om hvorvidt avisene hadde en bestemt politisk slagside. Da Sparebankstiftelsen DNB kjøpte konsernet og opprettet Amediastiftelsen i 2016, ble hele formålet å sikre en fri, uavhengig og bærekraftig presse i Norge. Stiftelsen har som vedtektsfestet mål å videreutvikle Amedia som et samlet mediekonsern med sterk lokal og nasjonal journalistikk, der overskuddet pløyes tilbake i driften og teknologisk utvikling. Ingen aksjonærer stikker av med gevinsten. Alt går tilbake til journalistikken.

Sammenligning: Norges tre største mediekonserner

For å unngå forveksling mellom de ulike aktørene i det norske medielandskapet, er det nyttig å se hvordan Amedia skiller seg fra Schibsted og Egmont.

Amedia (Eier av Nettavisen)

• Lokaljournalistikk, riksnyheter på nett og felles digital abonnementsløsning (+Alt)
• Norges største utgiver målt i antall aviser og samlet opplag
• 100 prosent eid av den uavhengige Amediastiftelsen (ikke børsnotert)
• Nettavisen, Drammens Tidende, Nordlys, Bergensavisen og over 100 lokalaviser

Schibsted Media

• Store riks- og regionaviser, næringsliv og podkast
• Størst i Norge målt i samlet medieomsetning
• Eies av Stiftelsen Tinius (tidligere del av børsnoterte Schibsted ASA)
• VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og E24

Egmont (Tidligere deleier i Nettavisen)

• TV, strømming, underholdning, ukeblader og livsstilsmagasiner
• Ledende nordisk aktør innen kringkasting, film og magasinutgivelse
• Dansk kommersiell stiftelse der overskudd delvis går til veldedige formål
• TV 2, Klikk.no, Hjemmet, Her og Nå samt Nordisk Film

Hvordan +Alt og Nettavisen løste nyhetsbehovet for en pendler i Oslo

Henrik, en 34 år gammel IT-konsulent bosatt i Oslo men oppvokst i Tromsø, slet med å holde oversikt over nyhetsbildet. Han ville følge med på både lokalpolitikken hjemme i nord og de raske riksnyhetene i hovedstaden uten å bruke en formue på abonnementer.

Først prøvde han å tegne tre separate digitale abonnementer hos ulike aviser, men ble raskt irritert over uoversiktlige fakturaer og stadig nye innloggingsmurer hver gang han klikket på en lenke i sosiale medier.

Da han oppdaget at lokalavisen Nordlys var en del av Amedia, innså han at abonnementet hans allerede ga full tilgang til pluss-saker på Nettavisen gjennom +Alt-ordningen.

Ved å samle alt under én brukerkonto kuttet Henrik mediekostnadene sine med over 400 kroner i måneden, samtidig som han nå leser både lokale og nasjonale nyheter sømløst på morgentoget.