Hva er digital utenforskap?

hva er digital utenforskap og hvem rammes?

Digitale verktøy og tjenester er nødvendige for å delta i samfunnet. Mennesker stenges ute fra grunnleggende tjenester som bank, helse og offentlig forvaltning. Forstå problemets omfang og lær mer om hva er digital utenforskap og konsekvensene for sårbare grupper.

Hva er digitalt utenforskap? En definisjon

Digitalt utenforskap handler om manglende evne eller mulighet til å bruke digitale verktøy og tjenester som er nødvendige for å delta i samfunnet. Dette betyr at mennesker stenges ute fra grunnleggende tjenester som bank, helse og offentlig forvaltning. Problemet kan skyldes alt fra mangel på utstyr til frykten for å gjøre feil, og det rammer langt flere enn man skulle tro – omtrent 850 000 voksne nordmenn er i en sårbar posisjon overfor digitale tjenester (citation:1). ^[1]

Hvem rammes av digitalt utenforskap?

Dette er ikke bare et problem for en liten gruppe. Ifølge Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) er omtrent en av fem innbyggere sårbare i møte med offentlige digitale tjenester (citation:1)(citation:2). Spesielt utsatte grupper er eldre, personer med lav inntekt, de som står utenfor arbeidslivet, og personer med funksjonsnedsettelser. Det er også en betydelig andel – rundt 14 prosent av befolkningen over 16 år – som har manglende digitale ferdigheter NAV kan hjelpe med (citation:5)(citation:13). Dette viser at digitalt utenforskap er et utbredt samfunnsproblem.

Hva er årsakene til digitalt utenforskap?

Det er flere grunner til at mennesker faller utenfor den digitale verdenen. Årsakene er ofte sammensatte, men kan grovt sett deles inn i tre hovedkategorier: mangel på utstyr, lave ferdigheter og dårlig brukervennlighet (citation:1)(citation:2)(citation:7). Sistnevnte er spesielt viktig fordi det viser at problemet ikke alltid ligger hos brukeren, men like gjerne kan skyldes at de digitale løsningene selv er for kompliserte.

Manglende tilgang til utstyr og nett

For å kunne bruke digitale tjenester må man ha tilgang på nødvendig utstyr som en PC, et nettbrett eller en smarttelefon, samt en stabil og rimelig internettforbindelse. Mennesker med dårlig råd kan rett og slett ikke ha råd til dette. I Norge er dette et mindre problem enn i mange andre land, men det finnes fortsatt grupper som sliter med å betale for både utstyr og dataabonnement (citation:1)(citation:10).

Manglende digitale ferdigheter

Mange har rett og slett ikke fått opplæring i hvordan man bruker digitale verktøy. Dette gjelder alt fra å sende en e-post til å bruke den digitale identifikasjonen BankID, eller å navigere på nettsidene til NAV. Mange opplever også en frykt for å gjøre feil, som å bli lurt av hackere, noe som gjør at de unngår digitale tjenester helt (citation:14). NAV tilbyr for eksempel nettbaserte kurs i grunnleggende datakompetanse for å hjelpe folk som mangler disse ferdighetene (citation:4).

Komplekse og dårlige digitale løsninger

Selv om man har både utstyr og grunnleggende ferdigheter, kan dårlig brukervennlighet skape store barrierer. Mange offentlige og private tjenester er for kompliserte, med tungt språk og uoversiktlige menyer. Dette gjør at de rett og slett stenger brukere ute. Helsedirektoratet peker på at det er en klar sammenheng mellom opplevd brukervennlighet og risiko for utbrenthet blant helsepersonell, noe som viser at kompleksiteten i systemene er en reell utfordring (citation:2).

Hvilke konsekvenser får det å stå utenfor?

Konsekvensene av digitalt utenforskap er alvorlige og berører flere sider av livet. Fra å miste tilgang til viktige tjenester til å oppleve ensomhet og gå glipp av rettigheter, rammer dette både den enkelte og samfunnet som helhet (citation:1)(citation:5)(citation:10).

Tap av tilgang til grunnleggende tjenester

I dag er mange av samfunnets kjernefunksjoner digitale. Uten evne til å bruke disse, mister man muligheten til å bestille legetime, betale regninger, bruke nettbank, eller kontakte det offentlige som NAV. For mange blir det derfor svært vanskelig å ivareta egne rettigheter og helse konsekvenser av digitalt utenforskap kan derfor bli svært omfattende (citation:1)(citation:10).

Sosial isolasjon og ensomhet

Digitale flater er en sentral del av hvordan vi holder kontakt med familie og venner i dag. Å stå utenfor disse fellesskapene kan føre til en følelse av isolasjon, ensomhet og manglende mestring. Forskning viser at de som står utenfor det digitale samfunnet, har en reell risiko for å bli fullstendig isolert fra sosiale sammenhenger (citation:1)(citation:14).

Tap av rettigheter og demokratisk deltakelse

Når offentlige tjenester først og fremst tilbys digitalt, risikerer de som ikke kan bruke dem å gå glipp av viktig informasjon og ytelser de har krav på. Dette truer prinsippet om menneskets likeverd og kan svekke demokratiet, da en stor gruppe borgere stenges ute fra å delta i samfunnet på lik linje med andre (citation:10)(citation:13).

Tiltak for å bekjempe digitalt utenforskap

Heldigvis er det mye som kan gjøres for å motvirke digitalt utenforskap. Dette er et ansvar som ligger hos både myndigheter, kommuner og den enkelte. Flere tiltak er allerede i gang for å inkludere alle i det digitale samfunnet (citation:1)(citation:4).

Tilby opplæring i digital kompetanse

Kommunene, og organisasjoner som NAV, tilbyr allerede kurs i grunnleggende datakompetanse for både eldre og andre utsatte grupper (citation:1)(citation:4). Å styrke befolkningens digitale ferdigheter for å oppnå hva betyr digital inkludering i praksis er den mest direkte måten å bekjempe utenforskap på.

Sørge for alternative, ikke-digitale veier

Det er helt nødvendig at viktige tjenester som helse, bank og offentlig forvaltning fortsatt er tilgjengelige på andre måter enn via nett. For eksempel bør det fortsatt være mulig å møte en saksbehandler, signere papirer fysisk og betale regninger uten digitale verktøy (citation:1). Dette er avgjørende for at ingen faller helt utenfor.

Forenkle og gjøre digitale tjenester mer brukervennlige

Et viktig grep for å redusere utenforskapet er å gjøre de digitale tjenestene enklere og mer tilgjengelige for alle. Dette inkluderer universell utforming, klart språk og intuitive brukergrensesnitt. Når tjenester er enkle å bruke, blir terskelen lavere for å delta (citation:2)(citation:10).

Hva kreves for å være digitalt inkludert?

Tilgang til utstyr og nett

• Gratis internettilgang på biblioteker, låneordninger for utstyr, og rimelige abonnementer.
• Å ha en rimelig internettforbindelse og nødvendig utstyr som smarttelefon, PC eller nettbrett.
• Mange har ikke råd til utstyr eller abonnement, eller mangler tilgang i sitt nærområde.

Tilstrekkelige digitale ferdigheter

• Kurs i digital kompetanse, lavterskel hjelp fra venner og familie, og et trygt opplæringsmiljø (citation:1)(citation:4).
• Evne til å bruke enheter, navigere på nettet, kommunisere, utføre transaksjoner og være trygg og lovlig på nett (citation:7).
• Mangel på grunnleggende opplæring, frykt for å gjøre feil eller bli svindlet, og manglende motivasjon (citation:14).

Motivasjon og tillit

• Vise konkrete fordeler, for eksempel hvordan man sparer tid, og bygge tillit gjennom gradvis innføring og god støtte.
• Forståelsen av at digitale tjenester kan være til nytte, og tillit til at man kan bruke dem trygt.
• Mangel på digital tillit, opplevelse av at teknologien er for vanskelig, eller ingen opplevd nytteverdi.

Ola, 68 år, skulle bestille legetime

Ola er 68 år og bor alene i en liten kommune. Han har en gammel telefon og har aldri lært å bruke data. Da han skulle bestille legetime, ble han henvist til en ny digital løsning. Han prøvde å logge seg inn med BankID, men skjønte ingenting av koden og ble redd for å gjøre feil.

Etter å ha sittet fast i en time, ga Ola opp. Han bestemte seg for å dra til legekontoret fysisk, men måtte vente i over en time fordi alle tider var booket digitalt. Uten hjelp fra barna eller naboen, ville han ikke fått time i det hele tatt.

Svigersønnen hans kom på besøk og tok seg tid til å vise Ola trinn for trinn. De satt ved kjøkkenbordet og gikk gjennom prosessen sammen. Svigersønnen lagde til og med et enkelt ark med bilder av hver side han måtte trykke på.

Etter denne ene økta følte Ola seg mye tryggere. Han har nå lært å bestille time selv, men er fortsatt glad for at det finnes en telefon han kan ringe hvis det ikke fungerer. Han er mindre redd for å trykke på feil knapper, og det har gitt ham en følelse av mestring.