Hva er galt med Oslofjorden?

Hva er galt med Oslofjorden? Hovedfaktorer og årsaker

Miljøtilstanden i hva er galt med oslofjorden har vakt bekymring fordi økosystemet er under hard press. Forurensning og endringer på havbunnen skaper store utfordringer for det marine livet. Å forstå disse bakenforliggende årsakene er avgjørende for å kunne sette inn riktige tiltak for en redning.

Hva er galt med Oslofjorden og hvorfor dør livet under vann?

Oslofjorden er i en alvorlig økologisk krise på grunn av menneskelig aktivitet. Miljøtilstanden i fjordsystemet preges av tre hovedproblemer: massiv forurensning i oslofjorden fra landbruk og avløp, langvarig overfiske og ødeleggelse av havbunnen. Situasjonen har utviklet seg negativt over flere tiår.

Når vi ser på hvorfor dør oslofjorden, er det lett å ty til enkle forklaringer. Sannheten er mer sammensatt. Miljøstatusen i oslofjorden påvirkes av tusenvis av små og store utslippskilder, kombinert med et historisk høyt fiskepress. Vannet blir mørkere, oksygenet forsvinner fra bunnen, og viktige oppvekstområder forsvinner i raskt tempo.

Det er en ting mange overser når de snakker om fjordens død. Den virkelige katastrofen foregår i det skjulte, rett under nesen på millioner av mennesker. Jeg skal forklare nøyaktig hva skjer med oslofjorden i avsnittene om nitrogenforurensning lenger ned.

Kloakk og landbruk kveler fjorden med overgjødsling

Det største problemet for vannkvaliteten er den enorme tilførselen av næringsstoffene nitrogen og fosfor. Hele 43 prosent av de totale nitrogenutslippene stammer fra landbruket. Avrenning fra kunstgjødsel og husdyrgjødsel skylles ut i elvene og ender opp i havet.

Kloakk og mangelfull avløpsrensing utgjør den nest største kilden. Omtrent 32 prosent av nitrogenforurensningen kommer fra avløpsvann. Mange kommunale renseanlegg er utdaterte, og tusenvis av private avløp lekker urenset kloakk rett ut i naturen.

Dette fører til eutrofiering - en voldsom overgjødsling. Vannet fylles av trådalger, ofte kalt lurv, som vokser eksplosivt på grunn av næringen. Lurven legger seg som et tykt, kvelende teppe over bunnen. Lyset slipper ikke gjennom, tareskogen dør, og når algene råtner, spises oksygenet i bunnvannet helt opp. Industri bidrar også med rundt 3 prosent av utslippene, men det er summen av alt som kveler økosystemet.

Hvorfor er det nesten ikke fisk igjen i Oslofjorden?

Langvarig overfiske er hovedårsaken til at det er lite fisk i oslofjorden. Kommersielt fiske med bunntråling har pågått i over hundre år. Denne fangstmetoden skraper opp havbunnen og øдетьegger de fysiske habitater der fisken lever og finner mat.

Torskebestanden i Oslofjorden har kollapset nesten fullstendig de siste 15 årene. Genetiske analyser viser una dramatisk reduksjon i det biologiske mangfoldet blant kysttorsken. Forskerne finner fortsatt yngel, men problemet er at fisken nesten aldri rekker å bli tre-fire år gammel, som er alderen for å bli kjønnsmoden. Den forsvinner før den kan reprodusere seg.

Når toppredatorer som torsk blir borte, raser resten av næringskjeden sammen. Mindre fiskearter og krabber får formere seg fritt uten naturlige fiender. De spiser opp de små sneglene og krepsedyrene som normalt holder algeveksten i sjakk. Uten torsken eksploderer veksten av skadelig trådalgemasser.

Nok en utfordring er tapet av ålegressenger og den dype sukkertareskogen. Nitrogenforurensningen har ført til en 21 prosent reduksjon i utbredelsen av stortareskog de siste årene. Når tareskogen forsvinner, mister fiskeyngelen sitt eneste trygge skjulested mot rovdyr.

Politiske tiltak og veien videre for en friskere fjord

For å redde Oslofjorden har myndighetene innført strengere restriksjoner. Det er etablert tre store nullfiskeområder i Indre Oslofjord, Færder og Ytre Hvaler. I disse sonene er alt fiske forbudt hele året for å la bestanden bygge seg opp igjen.

Det tildeles nå statlige midler to kommunene for å oppgradere renseanleggene med moderne teknologi for nitrogenfjerning. Miljødirektoratet har delt ut over 91 millioner kroner til slike prosjekter fordelt på 51 kommuner. Kravene skjerpes stadig for kommuner med over 10.000 innbyggere i fjordens nedbørsfelt.

I landbruket innføres det strengere regler for gjødsling og krav om endret jordarbeiding, slik at jorda ikke pløyes om høsten når regnet skyller næringsstoffene ut i elvene. Klima- og miljødepartementet krever at nitratreduksjonen må ned med 30-40 prosent sammenlignet med nivåene før 2021 for å oppnå god økologisk tilstand.

Hvor kommer forurensningen fra?

Landbruk

• Avrenning av kunstgjødsel og husdyrgjødsel fra åpne åkre under kraftig regnvær
• Forbud mot høstpløying, mer fangvekster og strengere krav til lagring av gjødsel
• Står for hele 43 prosent av de menneskeskapte utslippene til fjorden

Kommunalt avløp

• Mangelfull renseteknologi ved eldre anlegg og lekkasjer fra tusenvis av små private avløp
• Bygge ut avansert biologisk og kjemisk nitrogenrensing i alle berørte kommuner
• Utgjør 32 prosent av den totale belastningen på fjordsystemet

Industri

• Direkte punktutslipp fra kjemiske fabrikker og produksjonsbedrifter langs kysten
• Innstramming av utslippstillatelser og pålegg om installasjon av intern renseteknologi
• Står for en mindre andel, omtrent 3 prosent av tilførselen

Lokalt initiativ i Ytre Oslofjord: Kampen mot nitrogenet

En mindre kommune ved Ytre Oslofjord opplevde at den lokale stranden ble fylt med råtnende slimalger hver sommer. Innbyggerne var frustrerte over trege politiske tiltak og mangelfull avløpsrensing fra det gamle renseanlegget.

Kommunen forsøkte først å mudre stranden for alger manuelt. Dette var imidlertid en kortsiktig løsning som ikke fjernet rotproblemet, og algene kom tilbake etter bare to uker med solskinn.

Gjennombruddet kom da kommunen søkte om statlig støtte og igangsatte en fullstendig oppgradering av det kommunale renseanlegget med moderne nitrogenfjerning. De samarbeidet også med lokale bønder om å redusere høstpløyingen.

Etter at det nye rensetrinnet ble satt i drift, sank de lokale nitrogenutslippene fra anlegget med over 70 prosent i løpet av det første året, og oppblomstringen av trådalger på stranden ble merkbart redusert.