Er Oslofjorden død?

er oslofjorden død: Alvorlig krise og miljøtilstand

Spørsmålet om er oslofjorden død opptar mange som er bekymret for det marine mangfoldet og helsetilstanden i det populære havområdet. Selv om fjorden ikke er helt utdødd, truer omfattende forurensning og økt belastning fra menneskelig aktivitet det sårbare økosystemet under overflaten.

Er Oslofjorden død?

Nei, Oslofjorden er ikke død, men økosystemet er under et svært sterkt press og er i alvorlig ubalanse. Spørsmålet om fjordens helsetilstand kan knyttes til mange ulike faktorer, og svaret avhenger i stor grad av hvor i fjorden du befinner deg og hvilke dybder du undersøker.

Det er lett å bli skremt av de mørke overskriftene i avisene. Sannheten er mer nyansert. Mens havbunnen i enkelte dype bassenger opplever akutt oksygenmangel, yrer det fremdeles av livet i oslofjorden i de øvre vannlagene. Forholdene varierer voldsomt fra de indre delene nær hovedstaden til de ytre områdene mot Skagerrak.

Nylig snakket jeg med en lokal sportsdykker som har utforsket fjorden i over tjue år. Han beskrev opplevelsen som en berg-og-dal-bane av følelser. På ti meters dyp møter han tette kratt av tang og nysgjerrige leppefisk. Går han dypere enn tretti meter i de indre bassengene, blir synet som møter ham transformert til et grått, livløst månelandskap. Kontrastene er brutale.

Hvorfor dør Oslofjorden i dypet? Årsakene til miljøstatusen

Hovedproblemet i Oslofjorden er en farlig kombinasjon av menneskelig aktivitet og klimatiske endringer som kveler livet på bunnen. Overgjødsling med nitrogen og fosfor fra landbruk og kommunalt avløp fungerer som gjødsel for skadelige trådalger. Dette skaper store miljøproblemer i oslofjorden for de opprinnelige artene.

Når de enorme mengdene med alger dør, synker de til bunns og råtner. Denne prosessen forbruker enorme mengder oksygen. Data viser at over seksti prosent av de dypere områdene i Indre Oslofjord har kritiske lave oksygennivåer i sensommerperioden. Uten oksygen forsvinner bunndyrene. Da kollapser hele næringskjeden.

I tillegg kommer effekten av partikler og miljøgifter fra industri og tette flater. Vannet blir mørkere. Når lyset ikke slipper ned i dypet, dør det viktige ålegrasset og den store tareskogen. Disse plantene er fjordens lunger og barnehager.

Torskekollaps og tap av ålegras i Oslofjorden

Den mest synlige konsekvensen av den dårlige økologiske tilstanden er den dramatiske kollapsen i torskebestanden. Torskebestanden har falt med rundt nitti prosent sammenlignet med historiske nivåer for få tiår siden. Dette har tvunget myndighetene til å se nærmere på hva som er hvorfor dør oslofjorden og innføre strenge restriksjoner.

Siden 2019 har det vært totalforbud mot å fiske torsk i hele Oslofjorden. Mange fritidsfiskere reagerte med skepsis da forbudet kom. Det føltes strengt. Men etter hvert som resultatene har uteblitt, har de fleste innsett alvoret. Torsken mangler rett og slett mat og kalde, oksygenrike gjemmesteder om sommeren.

Det handler om en systemsvikt. Når ålegrasmengden reduseres drastisk på grunn av uklart vann, forsvinner gjemmestedene til småtorsken. Undersøkelser indrer at over sytti prosent av de historiske ålegrasengene i enkelte sidefjorder har gått tapt. Uten hjem blir yngelen spist av predatorer eller dør av stress.

Hva skjer med Oslofjorden i de øvre vannlagene? Livet som gjenstår

Selv om situasjonen i dypet er kritisk, er det helt feil å avskrive fjorden fullstendig. Det finnes fremdeles mye liv i de øvre vannlagene, og fjorden har en formidabel evne til å kjempe imot. Badegjester og båtfolk opplever daglig en bedre oslofjorden tilstand helt øverst og at fjorden er levende.

Fjorden huser fremdeles store flokker med sjøfugl, og marine pattedyr som sel er et vanlig syn. Makrellen fyller fjorden hver eneste sommer, til stor glede for ivrige stangfiskere. Sjøørretbestanden har faktisk vist en positiv utvikling i several områder takket være en aktiv tiltaksplan for oslofjorden og iherdig lokal innsats med å rydde gytebekker. Naturen klamrer seg fast.

Havforskere understreker at det fremdeles er tid til å snu den negative trenden. Fjorden er ikke død - den er alvorlig syk, men den kan kureres. Men det krever at vi slutter å bruke den som en åpen resipient for nitrogen og kloakk.

Tilstanden i Oslofjorden: De øvre vannlagene vs Havbunnen

De øvre vannlagene (0-15 meter)

• Moderat til god tilstand, men truet av høye sommertemperaturer og tette algeoppblomstringer
• God oksygenmetning på grunn av bølgeaktivitet og fotosyntese fra alger
• Makrell, sjøørret, krabber, sjøfugl og marine pattedyr som sel

Havbunnen og dype bassenger

• Svært dårlig økologisk status dominert av sedimentering, giftstoffer og dødt organisk materiale
• Kritisk lav eller helt fraværende (anoksisk) i de dypere terskelfjordene
• Bunndyr og reker forsvinner, gytende torsk og dypvannsfisk unngår områdene

Havnens snuoperasjon: Erfaringer fra Indre Oslofjord

En lokal dugnadsgruppe i Bærum ønsket å bringe tareskogen tilbake til sine nærområder. Medlemmer opplevde stor frustrasjon da de første forsøkene med å plante ut tare på grunt vann feilet fullstendig på grunn av stor algevekst om sommeren.

Breakthrough kom da de innså at taren trengte fysisk beskyttelse og fastere substrat tidlig på våren for å utkonkurrere trådalgene. De endret taktikken ved å feste sporene til spesialbygde betongmoduler før utsetting.

Takket være denne justeringen overlevde over åtti prosent av taren gjennom den kritiske sommeren, noe som førte til at småfisk og krabber returnerte til området i løpet av bare ett år.