Hva skjedde i Tyskland i 1933?

0 visninger
Den 30. januar 1933 utnevnte president Paul von Hindenburg Adolf Hitler til rikskansler. Etter riksdagsbrannen 27. februar 1933 signerte Hindenburg en unntaksforordning som opphevet sentrale borgerrettigheter for å knuse politisk opposisjon. Denne prosessen markerte starten på hva skjedde i Tyskland i 1933 da nasjonalsosialistene konsoliderte makten. Mange konservative politikere trodde feilaktig at de kunne temme Hitler gjennom deltakelse i regjeringen.
Kommentar 0 liker

Hva skjedde i Tyskland i 1933: Maktovertakelse og brann

Forståelsen av hva skjedde i Tyskland i 1933 gir innsikt i de historiske hendelsene som omformet det politiske landskapet radikalt. Å utforske disse kritiske månedene avdekker hvordan en demokratisk republikk falt og autoritært styre ble etablert. Lær mer om hendelsene for å forstå de omfattende konsekvensene for samfunnet og verdenshistorien.

Hva skjedde i Tyskland i 1933?

I 1933 gjennomgikk Tyskland en dramatisk forvandling fra en skjør demokratisk republikk til et totalitært nasjonalsosialistisk diktatur. Denne prosessen skjedde med sjokkerende hastighet gjennom en serie politiske grep som effektivt demonterte Weimarrepublikkens institusjoner. Ikke alt skjedde over natten, men 1933 fungerte som det avgjørende vendepunktet hvor rettsstaten ble avviklet.

Maktovertakelsen 30. januar

Det hele startet 30. januar 1933, da president Paul von Hindenburg utnevnte Adolf Hitler til rikskansler.[2] Hitler ledet NSDAP, som var det største partiet, men han hadde ikke flertall alene. Mange konservative politikere trodde feilaktig at de kunne temme ham ved å inkludere ham i regjeringen, en katastrofal feilvurdering som endret verdenshistorien for alltid.

Riksdagsbrannen og unntakstilstand

Den 27. februar brant den tyske riksdagsbygningen.[3] Hitler utnyttet dette øyeblikket umiddelbart og hevdet det var et varsel om et kommunistisk kupp. Han fikk Hindenburg til å signere en unntaksforordning som opphevet sentrale borgerrettigheter, inkludert ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Dette var ikke bare et sikkerhetstiltak; det var det første steget i å lovlig knuse politisk opposisjon i forbindelse med Riksdagsbrannen 1933.

Demokratiets fall: Fullmaktsloven

Kort tid etter valget 5. mars, hvor nazistene økte sin oppslutning, ble den beryktede Fullmaktsloven 1933 vedtatt den 23. mars. Denne loven ga Hitlers regjering myndighet til å vedta lover uten parlamentets godkjennelse. I praksis betød dette at demokratiet var dødt, da Hitler nå satt med tilnærmet diktatorisk makt. Mange undervurderer hvor raskt dette skjedde - fra januar til mars ble hele det konstitusjonelle fundamentet revet bort.

Ensrettingen og de første leirene

Etter at Fullmaktsloven var på plass, startet nazistene en brutal ensretting, kjent som Gleichschaltung. De tok kontroll over alle lag, organisasjoner og statlige organer. Uavhengige fagforeninger ble knust, og alle politiske partier utenom nazipartiet ble enten forbudt eller tvunget til oppløsning. Samtidig ble Dachau, den første offisielle konsentrasjonsleiren, åpnet for politiske fanger. Det var ikke lenger rom for dissens i det tyske samfunnet.

Et år med dype endringer

I løpet av høsten 1933 isolerte Tyskland seg internasjonalt ved å trekke seg ut av Folkeforbundet. For jødiske tyskere ble hverdagen stadig vanskeligere med organiserte boikottaksjoner mot forretninger. Dette året satte standarden for det nasjonalsosialistiske styret: terror kamuflert som lovverk. Det er skremmende å se hvordan en moderne nasjon kunne demontere sine egne demokratiske barrierer på under tolv måneder, noe som markerte Weimarrepublikkens fall og starten på Hitler maktovertakelse 1933.

Tyskland før og etter 1933

Kontrasten mellom Weimarrepublikkens friheter og det nazistiske diktaturet er total.

Weimarrepublikken (før 1933)

  • Flerpartisystem med fri debatt
  • Parlamentarisk demokrati med ytringsfrihet

Nasjonalsosialistisk styre (etter 1933)

  • Ettpartistat; NSDAP var eneste lovlige parti
  • Totalitært diktatur med sensur
Overgangen var ikke gradvis, men preget av systematiske angrep på rettsstaten. Innen 1934 var alle demokratiske kontrollmekanismer effektivt nøytralisert.

En hverdag i endring

I Berlin levde Hans, en 35 år gammel journalist, i troen på at de politiske svingningene i 1933 ville roe seg. Han hadde fulgt demokratiet tett og mente det var for sterkt til å falle så fort.

Men etter 27. februar ble hans avis sensurert daglig. Han forsøkte å skrive om unntakstilstanden, men ble stoppet av nye lover. Det var en snikende frykt; telefoner ble avlyttet, og venner forsvant.

Vendepunktet kom da han ble nektet tilgang til riksdagen. Han innså at kritikken ikke lenger var mulig. Hans måtte velge mellom å tilpasse seg eller miste alt.

Innen året var omme, hadde han forlatt Tyskland. Han så hvordan 1933 ikke bare endret politikk, men ødela selve samfunnskontrakten som holdt landet sammen.

Slik gjør du det nå

Hurtigheten i maktovertakelsen

Endringen fra demokrati til diktatur skjedde på under tre måneder i 1933.

Bruk av lovverket

Nazistene brukte demokratiske lover som Fullmaktsloven for å demontere demokratiet fra innsiden.

Kanskje dette også interesserer deg

Hva var den viktigste årsaken til at demokratiet falt i 1933?

Den viktigste årsaken var kombinasjonen av økonomisk krise og nazistenes målrettede bruk av frykt, særlig etter riksdagsbrannen. Ved å utnytte lovverket for å erklære unntakstilstand, nøytraliserte de opposisjonen før motstanden rakk å organisere seg.

Var Fullmaktsloven lovlig?

Formelt sett ble loven vedtatt gjennom en avstemning i Riksdagen, men den ble gjennomført under intenst press, trusler og uten at mange opposisjonelle fikk delta. Juridisk sett ble den brukt som et verktøy for å oppløse selve rettsstaten.

Referansedokumenter

  • [2] Snl - 30. januar 1933 utnevnte president Paul von Hindenburg Adolf Hitler til rikskansler.
  • [3] Snl - 27. februar brant den tyske riksdagsbygningen.