Hvem feirer ikke jul i Norge?

Hvem feirer ikke jul i norge: 7 % feirer alene

Spørsmålet om hvem feirer ikke jul i norge avdekker en viktig side ved samfunnet vårt. Mange står utenfor den tradisjonelle feiringen grunnet uønsket sosial isolasjon og dyp ensomhet. Samtidig velger en del bort høytiden helt bevisst av egen overbevisning. Å forstå disse ulike sosiale, religiøse og kulturelle årsakene bidrar til økt inkludering.

Hvem feirer ikke jul i Norge?

Spørsmålet om hvem feirer ikke jul i norge har flere svar, avhengig av om du ser på religion, kultur eller sosiale forhold. De viktigste gruppene som velger bort julefeiringen, er Jehovas vitner, personer med andre religiøse tradisjoner som islam, jødedom og buddhisme, samt enkelte livssynshumanister og ateister. I tillegg er det en betydelig andel som feirer jul alene, ofte mot sin vilje.

Religiøse årsaker til å ikke feire jul

For mange handler valget om å ikke feire jul først og fremst om religion. Flere trossamfunn og religiøse retninger har prinsipper som gjør at de ikke deltar i julefeiringen, enten fordi de ser på den som hedensk, fordi de har egne helligdager, eller fordi de mener den ikke er forenlig med deres tro.

Jehovas vitner er kanskje den mest kjente gruppen i Norge som ikke feirer jul. De begrunner dette med at julefeiringen har hedenske røtter og at verken Jesus eller apostlene feiret jul. De viser til at bibelen ikke inneholder noen påbud om å feire Jesu fødsel, og at tradisjoner som juletre og julegaver opprinnelig stammer fra ikke-kristne ritualer. Derfor velger de å stå helt utenfor julefeiringen, også når det gjelder julepynt og gaver.

Personer med bakgrunn i islam, jødedom, hinduisme og buddhisme feirer som regel ikke jul som en religiøs høytid. De har sine egne helligdager – som eid al-fitr, hanukka, diwali eller vesak – som markerer viktige begivenheter i deres respektive trossystem. Likevel er det mange i disse gruppene som deltar i den kulturelle delen av julefeiringen, for eksempel ved å spise julemat, ha juletre eller gi gaver. De ser på julen som en norsk tradisjon, ikke en religiøs handling.

Blant læstadianere, en konservativ kristen vekkelsesbevegelse, finnes det ulike praksiser. Noen velger å tone ned julefeiringen betydelig – de kan droppe juletre, julepynt og gaver, og heller markere dagen med en enkel gudstjeneste. Dette handler om et ønske om å unngå det de oppfatter som verdslige og overdådige elementer ved julen, og heller fokusere på det religiøse innholdet. Det er imidlertid viktig å understreke at dette varierer sterkt mellom ulike menigheter og familier.

Hvorfor velger noen å feire jul som en sekulær markering?

I Norge har julen utviklet seg til å bli like mye en kulturell som en religiøs høytid. Mange som ikke er kristne – eller som er ateister – markerer likevel desember som en mørketids- eller lysfest. De samles med familie og venner, spiser tradisjonell mat og tenner lys for å bryte vintermørket.

For livssynshumanister og sekulære nordmenn handler julen ofte om fellesskap, tradisjoner og varme, uten at den har noen religiøs betydning. De feirer ikke Jesu fødsel, men de ser verdien av en felles markering i en mørk tid. Dette gjør at skillet mellom de som feirer jul av religiøse og de som feirer av kulturelle årsaker, ofte er flytende.

Hva sier tallene om julefeiring i Norge?

Ifølge undersøkelser feirer omtrent 90 % av Norges befolkning jul på en eller annen måte. Samtidig viser data at rundt 7 % – tilsvarende om lag 385 000 personer – feirer jul alene. En del av disse gjør det mot sin vilje, noe som peker på at sosial isolasjon og ensomhet er en viktig faktor for å ikke delta i julefeiringen. Selv om de aller fleste nordmenn markerer jul, er det altså en betydelig minoritet som står utenfor – enten av religiøse, kulturelle eller sosiale årsaker.

Er det vanlig å feire jul i Norge?

Ja, jul er den mest markante høytiden i Norge, og de fleste deltar i en eller annen form for feiring. Likevel er det viktig å presisere at julen i dag er en blanding av kristne tradisjoner, norrøne skikker og moderne forbrukskultur. For mange er julen en tid for familie, mat og ro, og den religiøse betydningen står i bakgrunnen.

De siste tiårene har Norge blitt mer mangfoldig, og stadig flere har bakgrunn fra land der jul ikke er en tradisjon. Dette har bidratt til at julefeiringen i større grad handler om inkludering og fellesskap – og at alternativer som romjulstreff og felles middager for ensomme har blitt mer vanlig.

Hvordan forholder innvandrere og flyktninger seg til jul?

Mange innvandrere og flyktninger som kommer til Norge, velger å delta i julefeiringen som en måte å integrere seg på. De ser på julen som en anledning til å bli kjent med norsk kultur og tradisjoner. For andre er julen ukjent eller lite relevant, særlig hvis de kommer fra land der jul ikke markeres.

Noen innvandrere opplever også et press om å feire jul, selv om de ikke har tradisjon for det. Flere organisasjoner og frivillige tilbyr derfor alternative julearrangementer som er åpne for alle, uavhengig av bakgrunn eller tro. Dette bidrar til at flere kan oppleve fellesskap i desember, selv om de ikke feirer tradisjonell jul.

Kulturelle og sosiale årsaker til å avstå fra julefeiring

For noen handler det å ikke feire jul om helt andre ting enn religion. Ensomhet, mangel på nettverk og økonomiske utfordringer er reelle barrierer som gjør at mange faller utenfor. Rundt 7 % av befolkningen feirer jul alene, og for en del av disse er det ikke et aktivt valg, men en situasjon de ønsker å endre.

I tillegg kan enkelte vegre seg for julefeiringen på grunn av stress, forbrukspress eller tidligere negative opplevelser knyttet til høytiden. Disse menneskene kan likevel delta i mindre markeringer som julekonserter eller middager med venner, men velger bevisst bort de mest tradisjonelle elementene som juletre og gaver.

Hva markerer livssynshumanister og ateister i desember?

Mange livssynshumanister og ateister i Norge markerer desember som en mørketidsfest, uten at det har noen religiøs overbygning. De samles rundt lys, mat og fellesskap, og ser julen som en tid for å bryte vinterens mørke. Dette er en gammel, førkristen tradisjon som stammer fra norrøn tid, og som fortsatt lever i sterk grad i den norske julefeiringen.

For humanister handler det om å feire livet, menneskeverdet og samhørigheten. Derfor kan de også delta i juleaktiviteter som julebord, julekonserter og familieselskaper – men uten å legge vekt på den kristne fortellingen om Jesu fødsel. De ser på julen som en kulturell arv som kan tilpasses og forstås på nye måter.

Sammendrag: Hvem feirer ikke jul i Norge?

Kort oppsummert er det flere grupper som ikke feirer jul i Norge. De viktigste er personer som ikke feirer jul, som avviser julefeiringen av religiøse grunner, og personer med annen religiøs bakgrunn som muslimer, jøder og buddhister. I tillegg står en del livssynshumanister og ateister utenfor den tradisjonelle julefeiringen, selv om mange av dem markerer desember som en lys- eller mørketidsfest.

Ensomhet og sosial isolasjon er også en viktig årsak til at omtrent 7 % av nordmenn feirer jul alene, ofte mot sin vilje. Samlet sett viser dette at julen i Norge er mangfoldig – både når det gjelder hvem som feirer, og hvordan de gjør det.

Religiøse og kulturelle årsaker til å stå utenfor julen

Jehovas vitner

• Deltar ikke i julegaver, juletre eller julepynt – markerer dagen som en helt vanlig dag

• Mener julen har hedenske røtter og ikke er bibelsk forankret

• Har ingen tilsvarende høytid i desember, men holder møter og studier som vanlig

Muslimer, jøder, hinduer og buddhister

• Mange deltar i kulturelle elementer som julemat og juletre, men uten religiøs betydning

• Har egne høytider og feirer ikke jesu fødsel som religiøs begivenhet

• Markerer egne helligdager som eid al-fitr, hanukka, diwali eller vesak

Sekulære og livssynshumanister

• Kan feire jul som en mørketidsfest med lys, mat og fellesskap, uten kristent innhold

• Ingen religiøs tilknytning; ser julen som en kulturell tradisjon

• Markerer vintersolverv eller humanistiske høytider som en del av desember

Marias første jul i Norge som muslim

Maria flyttet fra Pakistan til Oslo for tre år siden. Første desember ble hun overrasket over alle lysene og juletrærne i byen, men visste lite om hva julen egentlig innebar. Som muslim feiret hun eid, men hun var usikker på om det var greit å delta i norske juleaktiviteter.

Hun takket først nei til julebord og gavemiddager fordi hun trodde det var en religiøs feiring. Men etter hvert forsto hun at mange nordmenn så på julen som en kulturell tradisjon mer enn en kristen høytid.

Maria bestemte seg for å delta på et felles julearrangement i nabolaget, der hun lagde en pakistansk rett til julebuffeen. Hun kjøpte også en liten julestjerne til vinduet – uten å tenke på det som religiøst, men som en hyllest til den norske mørketiden og fellesskapet.

I dag markerer Maria desember som en tid for lys og samvær, samtidig som hun fortsatt feirer eid med familien sin. Hun har funnet en balanse der hun respekterer sin egen tro, samtidig som hun er med på den kulturelle feiringen i Norge.

Pål – en livssynshumanist som feirer mørketid

Pål er 45 år og har vært medlem av Human-Etisk Forbund i over ti år. Han kaller seg selv ateist, men han elsker desember. For ham handler julen ikke om religion, men om å samle familie og venner rundt et bord i den mørkeste tiden av året.

Han pynter med julelys, tenner adventsstaker og spiser ribbe, men han går ikke i kirken og synger ikke salmer. Pål opplever at mange i hans omgangskrets tror at han ikke feirer jul i det hele tatt, noe som irriterer ham litt.

Derfor har han begynt å snakke åpent om sin egen markering – en mørketidsfest der han setter pris på tradisjoner som pepperkaker og gløgg, men uten de kristne symbolene. Han har til og med laget et eget arrangement for likesinnede i desember.

For Pål er desember en tid for fellesskap og ettertanke, og han mener at alle bør kunne delta i julefeiringen på sine egne premisser – enten det er religiøst eller ikke.