Hvilken side var Norge på under andre verdenskrig?

Hvilken side var Norge på under andre verdenskrig?

Under andre verdenskrig var Norge på de Alliertes side etter først å ha vært nøytralt ved krigsutbruddet i 1939. Da Tyskland invaderte landet 9. april 1940, gikk Norge inn i krigen mot aksemaktene og bidro aktivt til hvilken side var norge på under andre verdenskrig frem til 1945.

Hvilken side var Norge på under andre verdenskrig?

Spørsmålet om hvilken side Norge tilhørte under andre verdenskrig avhenger av hvilket tidspunkt i krigen man ser på, fordi landets posisjon endret seg dramatisk fra 1939 til 1940. Da krigen brøt ut i september 1939, erklærte Norge seg offisielt nøytralt. Etter at tyske styrker angrep landet 9. april 1940, ble Norge en aktiv del av de allierte styrkene frem til frigjøringen i 1945.

Norges strategiske posisjon ble avgjørende for krigens gang. Allerede i løpet av de syv månedene med erklært nøytralitet mistet den norske handelsflåten 58 skip og rundt 400 sjøfolk på havet. Da invasjonen kom, kjempet norske styrker i to måneder før hele fastlandet ble okkupert. Men kampen fortsatte i det skjulte og ute på verdenshavene.

Faktisk var det en helt spesiell ressurs utenfor Norges grenser som gjorde at landet veide tyngre på alliert side enn folketallet skulle tilsi, ettersom britene regnet innsatsen til norges rolle i andre verdenskrig som verdt en hel million soldater.

Var Norge nøytral i andre verdenskrig før invasjonen?

Ja, i krigens første syv måneder førte Norge en streng nøytralitetspolitikk i håp om å holde seg utenfor stormaktenes konflikt, slik landet hadde lyktes med under første verdenskrig. Både Storbritannia og Tyskland la imidlertid et enormt press på norske myndigheter på grunn av landets strategiske kystlinje og eksporten av svensk jernmalm via Narvik.

Nøytraliteten var i praksis svært sårbar og krevende å balansere i møte med total krigføring. Sjøfolkene merket realitetene på kroppen lenge før politikerne i Oslo innrømmet det, og hver gang et skip krysset Nordsjøen, levde mannskapet i konstant frykt for torpedoer og miner i det iskalde vannet. Nøytralitet på papiret ga ingen beskyttelse mot ubåter.

Den tyske invasjonen og okkupasjonen av Norge 1940

Natt til 9. april 1940 satte Tyskland i gang Operasjon Weserübung, et overraskende og koordinert angrep mot både Danmark og Norge som tvang landet inn i krigen. Kong Haakon VII og regjeringen Nygaardsvold avviste det tyske ultimatumet om overgivelse og valgte væpnet motstand.

Militært var styrkeforholdet skjevt fra første time. Tyskland satte inn rundt 120 000 soldater fordelt på ni divisjoner mot omtrent 52 000 mobiliserte norske soldater, som fikk støtte fra britiske, franske og polske styrker. Kampene varte i hele 62 dager før de norske styrkene i Nord-Norge måtte kapitulere 10. juni 1940 etter at de allierte trakk seg ut for å forsvare Frankrike.

La oss være ærlige: det norske forsvaret var altfor dårlig forberedt på en moderne lynkrig. Mange soldater manglet grunnleggende utstyr og trening, og forvirringen de første dagene var total. Likevel klarte norske styrker å påføre angriperne merkbare tap - blant annet ved senkingen av krysseren Blücher i Drøbaksundet - noe som ga kongefamilien og regjeringen tid til å flykte nordover og senere til London.

Kong Haakon, eksilregjeringen og NS-styret

Etter kapitulasjonen i juni 1940 ble Norge delt politisk mellom den lovlige eksilregjeringen i London og det tyskvennlige regimet hjemme. Kong Haakon og regjeringen ledet den videre krigsinnsatsen fra Storbritannia på alliert side, mens Vidkun Quisling og partiet Nasjonal Samling (NS) samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten.

Sjelden har et lands befolkning stått overfor et så tydelig verdivalg i hverdagen som under de fem okkupasjonsårene. Mens rikskommissær Josef Terboven styrte landet med jernhånd på vegne av Berlin, valgte det store flertallet av nordmenn å ta avstand fra nazifiseringen, selv om rundt 92 000 saker om landssvik ble etterforsket etter krigen. Hverdagen var preget av rasjonering, sensur og en gnagende usikkerhet om hvem man kunne stole på i nabolaget.

Norges rolle i andre verdenskrig på alliert side

Selv om fastlandet var okkupert frem til 8. mai 1945, ga norge under andre verdenskrig et avgjørende bidrag til de alliertes seier gjennom handelsflåten, eksilstyrkene og hjemmefronten. Den norske regjeringen i London finansierte sin egen drift og krigsinnsats uten å måtte ta opp store utenlandslån.

Den avgjørende faktoren var statsselskapet Nortraship (Norwegian Shipping and Trade Mission). Ved å rekvirere over 1 000 norske handelsskip som befant seg utenfor tysk kontroll i april 1940, ble Nortraship verdens største rederi, og mellom juni og november 1940 fraktet norske tankskip rundt 50 prosent av all olje og drivstoff til Storbritannia under slaget om Storbritannia. Britiske ledere vurderte faktisk de omtrent 30 000 norske krigsseilerne som like viktige for krigsinnsatsen som en million soldater på slagmarken.

Mange tror at motstandskampen i Norge hovedsakelig handlet om spektakulære sabotasjeaksjoner som tungtvannsaksjonen på Vemork. Etter å ha studert krigshistorien i mange år, mener jeg at det stille slitet om bord på tankskipene og den sivile holdningskampen i skolene og kirkene var minst like avgjørende for at landet holdt sammen. Væpnet sabotasje utløste ofte brutale tyske represalier mot sivile, så motstandsbevegelsen Milorg - som mot krigens slutt talte rundt 40 000 trente medlemmer - fokuserte lenge på etterretning og forberedelser til frigjøringen.

Omkostningene for det norske samfunnet

Krigen krevde rundt 10 200 norske menneskeliv fordelt på militære styrker, krigsseilere, motstandsfolk og sivile. Blant de hardest rammede gruppene var krigsseilerne, hvor over 3 700 mistet livet på havet, samt den jødiske minoriteten i Norge hvor minst 765 personer ble deportert og drept i nazistiske utryddelsesleirer.

I tillegg holdt Tyskland mellom 300 000 og 350 000 soldater stasjonert i Norge helt frem til kapitulasjonen i mai 1945 fordi Adolf Hitler fryktet en alliert invasjon langs den lange kysten. Dette bandt opp enorme tyske ressurser som ellers kunne vært brukt på østfronten eller vestfronten, og da freden endelig kom 8. mai 1945, var lettelsen i befolkningen ubeskrivelig etter fem år med mørklegging og frykt.

Norges posisjon og styresett gjennom krigsårene

Nøytralitetsfasen (september 1939 - 9. april 1940)

1. Erklært nøytral stat som forsøkte å opprettholde handel med både Storbritannia og Tyskland.
2. Nøytralitetsvakt langs kysten og grensene, men handelsflåten led store tap på havet.
3. Konstitusjonelt monarki ledet av Kong Haakon VII og Johan Nygaardsvolds regjering i Oslo.

Invasjonsfasen (9. april 1940 - 10. juni 1940)

1. I krig med Tyskland og formelt alliert med Storbritannia, Frankrike og Polen.
2. 62 dager med regulær krigføring på norsk jord før kapitulasjonen i Nord-Norge.
3. Lovlig regjering og konge på flukt gjennom Norge mens kamphandlingene pågikk.

Okkupasjons- og eksilfasen (juni 1940 - 8. mai 1945)

1. Aktiv deltaker på alliert side gjennom eksilregjeringen, mens fastlandet var okkupert av Tyskland.
2. Nortraship fraktet forsyninger globalt, eksilstyrker kjempet ute, og Milorg bygde opp motstand hjemme.
3. Delt mellom den lovlige eksilregjeringen i London og det tyske rikskommissariatet med NS-støtte i Oslo.

Krigsseileren Olav fra Bergen: Fra nøytral frakt til alliert livline

Olav, en 24 år gammel maskinist fra Bergen, mønstret på et norsk tankskip høsten 1939 i troen på at det norske flagget på skutesiden ville holde ham trygg fra krigen.

Da meldingen om det tyske angrepet 9. april 1940 nådde skipet i Atlanterhavet, mottok kapteinen motstridende ordrer over radio fra Oslo og London, og usikkerheten om familien hjemme tynget hele mannskapet.

De valgte å følge Kong Haakons oppfordring om å seile til britisk havn under Nortraship, selv om det betydde at de ikke kunne vende hjem på ubestemt tid og måtte seile i konvoier gjennom farvann fulle av tyske ubåter.

I fem år fraktet Olav flybensin over Atlanteren uten permisjon, og han overlevde to torpederinger før han endelig kom tilbake til Bergen sommeren 1945 etter å ha bidratt direkte til de alliertes seier.