Hvilket land er ikke medlem av FN?

Hvilket land er ikke medlem av FN? Status i dag

Mange lurer på hvilket land er ikke medlem av fn blant verdens uavhengige stater. Å forstå organisasjonens sammensetning gir innsikt i global politikk og internasjonale relasjoner. Dette hjelper deg å se hvordan stater samhandler diplomatisk på den globale arenaen uten fullt medlemskap.

Hvilke land står utenfor FN-systemet i dag?

Spørsmålet om hvilket land er ikke medlem av fn kan virke enkelt, men svaret er avhengig av politisk anerkjennelse og internasjonale avtaler. Det finnes i dag kun én fullt ut anerkjent, uavhengig stat som bevisst har valgt å stå utenfor det offisielle medlemskapet, nemlig Vatikanstaten.

FN har i dag 193 fulle medlemsland, noe som betyr at nesten hver eneste suverene krok av verdenskartet er representert i generalforsamlingen. Likevel er det en håndfull områder som av historiske, juridiske eller geopolitiske årsaker befinner seg i en folkerettslig gråsone - enten som permanente observatører eller som uavhengige stater utenfor fn.

Vatikanstaten: Den unike uavhengige staten som velger å være observatør

Er vatikanstaten medlem av fn eller ikke? Svaret er at Vatikanstaten er den eneste fullt anerkjente staten i verden som ikke har søkt om fullt medlemskap i FN, men som i stedet har hatt status som permanent observatørstat siden 1964.

Denne ordningen lar den lille enklaven i Roma delta i FNs arbeid uten å binde seg politisk. For mange år siden, da jeg først begynte å studere internasjonal rett, klarte jeg aldri helt å begripe hvorfor paven ikke bare takket ja til en fast stol. Men det handler om nøytralitet. Ved å være en land som ikke er med i fn sikrer Vatikanstaten, via Den hellige stol, sin absolutte uavhengighet fra verdslige konflikter. De har talerett og kan delta på konferanser, men de avgir aldri stemmer i generalforsamlingen.

Hvorfor blokkeres land fra FN? Vetorettens store makt

For at et nytt land skal bli tatt opp som fullverdig medlem i FN, kreves det en anbefaling fra FNs sikkerhetsråd før saken sendes til avstemning i Generalforsamlingen.

Her ligger den største politiske flaskehalsen. De fem permanente medlemmene av Sikkerhetsrådet - USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike - sitter med en absolutt vetorett. Hvis bare ett av disse landene legger ned veto, stopper opptaksprosessen umiddelbart. Dette betyr i praksis at en stat kan ha velfungerende demokratiske institusjoner, eget forsvar og kontroll over egne grenser, men likevel holdes utenfor det gode selskap dersom en av stormaktene har motstridende geopolitiske interesser. Hvis du vil lære mer om FNs medlemskap generelt, kan du også undersøke hvor mange land er medlem av fn i dag.

Taiwan og den historiske omvendingen i 1971

Taiwan, offisielt Republikken Kina, var faktisk med på å stifte FN i 1945 og satt opprinnelig som fast medlem i Sikkerhetsrådet.

Dette endret seg dramatisk i oktober 1971 da FNs generalforsamling vedtok resolusjon 2758. Med 76 stemmer for og 35 stemmer mot ble det bestemt at Folkerepublikken Kina (Beijing) skulle overta plassen som Kinas eneste rettmessige representant. Mange lurer på hvorfor er ikke taiwan med i fn lenger etter dette. Siden den gang har Taiwan stått utenfor, og på grunn av Beijings tøffe sanksjonstrusler og vetorett er det i dag umulig for øystaten å slippe inn igjen - selv ikke som observatør. Det må føles utrolig merkelig for de 23 millioner menneskene som bor der, å ha en av verdens mest teknologisk avanserte økonomier, men null offisiell stemme i verdensorganisasjonen.

Kosovo og Palestina: Stater i en diplomatisk skvis

Kosovo erklærte seg uavhengig fra Serbia i 2008, og selv om over 100 av FNs medlemsland anerkjenner staten, blokkeres de effektivt fra FN-medlemskap av Russland og Kina.

Palestina befinner seg i en litt annen kategori. I 2012 oppgraderte FNs generalforsamling Palestinas status til permanent observatørstat, akkurat som Vatikanstaten. For de som studerer en fn observatørstatus liste, vil disse to være de mest sentrale. Selv om et overveldende flertall i Generalforsamlingen støtter et fullt palestinsk medlemskap, har tette diplomatiske bånd og allianser i Sikkerhetsrådet gjentatte ganger satt en stopper for en formell godkjenning.

Andre utbryterregioner uten internasjonal anerkjennelse

Det finnes også en rekke områder som har erklært seg som uavhengige stater, men som knapt anerkjennes av noen andre land enn seg selv.

Eksempler på dette er Transnistria (en utbryterregion i Moldova), Somaliland (i Somalia) samt Abkhasia og Sør-Ossetia (i Georgia). Siden disse områdene mangler generell diplomatisk anerkjennelse fra verdenssamfunnet, er en FN-søknad aldri blitt reelt vurdert. For vanlige innbyggere her skaper dette enorme praktiske problemer - passene deres er ubrukelige i utlandet, og de står helt utenfor internasjonale banksystemer.

Forskjellen på rettigheter i FN-systemet

Statusen et område har i FN avgjør hvor mye innflytelse de har på globale prosesser. Her ser vi hvordan rettighetene fordeler seg mellom de tre formelle kategoriene.

Fullverdig medlemsland

• Universelt anerkjent som en suveren og uavhengig stat
• Kan fritt holde taler, fremme resolusjoner og sponse lovforslag
• Har full stemmerett i Generalforsamlingen og kan velges inn til Sikkerhetsrådet

Permanent observatørstat

• Anerkjent som stat eller legitim enhet, men står utenfor medlemsforpliktelsene
• Har rett til å tale på møter og delta i debatter, men med begrensninger på formelle forslag
• Ingen stemmerett i FNs hovedorganer eller Generalforsamlingen

Ikke-anerkjent stat / Utbryterområde

• Mangler folkerettslig anerkjennelse og regnes juridisk som en del av et annet land
• Slipper ikke til på FNs talestoler og ignoreres i offisielle dokumenter
• Overhodet ingen tilgang eller stemmerett

Diplomatisk balansegang: Da Sveits sto på utsiden

Sveits, en av verdens eldste og mest stabile demokratiske stater, nektet i flere tiår å bli fullverdig medlem av FN. Myndighetene og folket fryktet at medlemskapet ville tvinge landet til å ta side i internasjonale sanksjoner og dermed ødelegge den historiske nøytralitetspolitikken.

De prøvde først å påvirke verden ved kun å ha en uoffisiell observatørrolle, akkurat som Vatikanstaten gjør i dag. Men utover 1990-tallet merket sveitsiske diplomater en økende isolasjon under store internasjonale kriser.

Det store vendepunktet kom da det gikk opp for folket at man kunne beholde den militære nøytraliteten selv om man satt ved FNs stemmebord. Etter en opphetet nasjonal debatt stemte folket ja i en folkeavstemning i 2002.

Sveits ble offisielt FNs 190. medlemsland i september 2002. Dette viste verden at full integrasjon i verdenssamfunnet er mulig uten at man trenger å ofre sine dypeste nasjonale prinsipper.