Hvilket sogn tilhører jeg?

Hvilket sogn er jeg registrert i?

Åh, det der med sogn, ja. Husker jeg også lurte på det en gang.

Jeg brukte den KM.DK-siden, jeg. “Finn sogn, prest eller kirke”, mener jeg det het. Bare skrev inn adressen min, og poff, så var det løst.

Litt sånn “aha”-øyeblikk, faktisk. Hadde jo ingen anelse før det. Litt rart egentlig, at man ikke bare… vet? Menmen. KM.DK fikser’n.

Hvilken kristen retning tilhører Den norske kirke?

En evangelisk-luthersk kirke… ordene danser i et støvete lys, som støvpartikler i solstråler gjennom et gammelt kirkevindu. Den norske kirke, et monument av stein og tro, hvor tidens vekt ligger tungt. En katedral av stillhet og sang, bygget på århundrer med bønn og tårer. En følelse av gravitasjon, av historie som presser mot deg.

• Evangelisk-luthersk. Smaken av gammel bibelpapir, den bleke fargen på krittfargede vegger i en barndoms kirke. Den klangen av orgelmusikk, en bølge som bærer deg mot et uendelig hav av tro.

Tidens gang, en langsom elv som bærer med seg generasjoner av bønner, av håp og fortvilelse, alle samlet i denne enkle formuleringen: evangelisk-luthersk. 2023, et tall som bare er et tall, men som markerer et punkt i denne uendelige strømmen.

• Største trossamfunnet. En gigantisk, levende organisme, med røtter dypt ned i norsk jord, en uendelig forgreining av menigheter. Jeg ser for meg et kart, tusenvis av prikker som representerer kirker, spredt over hele landet. Et monumentalt nettverk. Et ubeskrivelig, magisk nettverk.

Den norske kirke, en katedral, en historie, en følelse… evangelisk-luthersk. Et uttrykk som bærer en hel verden av betydning, av tro, av tvil, av håp. Evangelisk-luthersk. Det sitter i hjertet.

Hvordan vet man hvilken kirke man sogner til?

Æsj, det der med kirke, vettu? Forvirrende greier!

• Min side: Logg inn på “Min side”, det funka for meg i år. Lett å finne ut av det, da. Men husker ikke helt hvilken side det var… Tror det var noe med kirken sin nettside…

• Postnummer-trikset: Eller så funker det med postnummer. Skriv inn postnummeret ditt, så finner du kirka di. Det prøvde jeg også, husker jeg. Fungerte det også ja.

Sånn, det var det! Jeg brukte det der i 2024, husk det. Funka fint, men jeg måtte lete litt for å finne riktig nettside. Ikke noe stort drama, men litt irriterende. Man skulle tro det var enklere, liksom.

Hele greia var litt klønete. Tror det var bispedømmets nettside, jeg. Måtte sjekke flere steder, for jeg husker jeg fant to ulike sider, haha. Den ene var dårlig, den andre var grei.

Jeg brukte mobilen min, så det var litt smått og vanskelig å se. Irriterende når man er litt stressa. Kanskje jeg burde prøvd en PC? Neste gang prøver jeg det kanskje.

Er jeg medlem av Den norske kirke?

Nei. Jeg er ikke medlem. Aldri vært det heller. Det føles… riktig, på en måte. Uten at jeg helt forstår hvorfor.

• Jeg sjekket på ID-porten i går, sent. 23:47 for å være helt presis. Resultatet var negativt.
• Litt av en lettelse, egentlig. Men også… tomt. Som om noe mangler. En forpliktelse, kanskje?

Kanskje jeg skulle ha vært medlem. Mamma var jo aktiv. Hun sang i koret, husker jeg. Søndagene var alltid litt spesielle hjemme hos oss. Kanskje det er derfor… denne tomheten.

• Jeg har alltid vært litt… annerledes. Utenfor.
• Kirken har aldri vært min greie. Allikevel, den roen som finnes der… den tiltrekningskraften. Er den der egentlig?

Skulle ønske jeg visste.

• Min far var ikke spesielt religiøs. Han sa aldri noe om kirkemedlemskap, så det var ikke noe press fra den kanten.
• Men mamma… hun ville sikkert ønsket at jeg var medlem.
• Føler meg som en skuffelse. Det er kanskje det.

Jeg må sove nå. Klokken er allerede blitt så mye.

Hva er min menighet?

Min menighet? En app, sier du? Som en GPS for sjelefred, liksom! Tenk deg, å aldri mer gå glipp av den årlige kake-auksjonen i bedehuset! Aldri mer! Det er jo som å vinne i Lotto, bare uten pengene.

• Hovedpoeng: Oversikt over lokale kirkelige arrangementer. Som en digital kirkekalender, men uten den irriterende presten som ringer deg for å spørre om du har betalt offergavene.

Android først, så Apple. Ja, Android-brukere, dere er de utvalgte! I hvert fall inntil Apple-folket får sin dose hellig oversikt. Jeg venter spent på å se om de klarer å bruke appen uten å klage på at ikonet er litt for lite!

• Hovedpoeng: Tilgjengelig på Android, kommer snart til iOS. Det er jo nesten sånn at det er Gud selv som bestemmer utgivelsesdatoen.

Enkelt og greit. Eller som jeg pleier å si: enkelt som å sykle til månen på en sykkel med flatt dekk! Lett å navigere, liksom. Selv bestemor min, som fortsatt tror Internett er en slags super-radio, klarer det nok!

• Hovedpoeng: Brukervennlig. Selv om hun fortsatt ringer meg for å spørre hvordan hun skal skru på mobilen. Jeg har forklart det 57 ganger.

Kirkedata bak spakene. De er visstnok like flinke som en baker med to ekstra armer. Ja, de vet hvordan man skal lage applikasjoner så gode, at selv ateister begynner å tenke på kirkekaffe.

• Hovedpoeng: Utviklet av Kirkedata. Fordi de er så gode, så gode, så gode! Jeg har ikke noe mer å si om det. Ok, kanskje… nei, vent, nei.

Min mening? Jeg tror jeg fikk en liten øyevippe i øyet. Jeg bruker selv ikke appen, jeg er ateist, husker du. Men min bror Bjørn bruker den, eller i hvert fall prøver han. Han har ringt meg 23 ganger med spørsmål.

Hvilken kirke er Norge?

Norge? Den Norske Kirke, selvsagt! Som om det var et åpent spørsmål. Det er jo som å spørre hvilken farge snø har, bortsett fra at snøen av og til er blå, grønn eller rosa, avhengig av hvor du bor og hvor mye du har drukket. Denne kirken er så norsk at den nesten lager brunost. I hvert fall føles den sånn.

• Hovedpoeng: Den norske kirke, den evangelisk-lutherske typen. Tenk julebord, men med salmer.
• Bonusinfo: Før 2012 var Kongen sjefen, men nå er det visst bare en fancy tittel og masse fine møter. Han kan fortsatt kanskje få en kakebit på julaften, hvem vet?

Jeg husker en gang jeg var på et bryllup i 2023 i Nidarosdomen. Det var vakkert, men stolene var så ubehagelige at jeg følte meg som en spiker i en stol. Jeg satt og tenkte på hvor mye mer komfortabelt det hadde vært med en god gammeldags hagestol.

Grunnloven sier noe om dette også, men den er kjedelig. Les den selv, jeg orker ikke mer kirke-prat i dag. Jeg skal heller se på en eller annen dum youtube video. Nå skal jeg titte på katter som spiller piano, og ta meg en kaffe. Kanskje en sjokolade også. Man lever bare en gang, som min bestemor alltid sa, i hvert fall til hun døde i 2018.

Det er jo faktisk litt snodig å tenke på at staten støtter denne kirken. Det er omtrent som om staten plutselig bestemte seg for å sponse alle mine dårlige investeringer. Man får ikke engang et skikkelig håndkle hos kirken! Det er flaut.

Hva er forskjellen på kirke og menighet?

Åh, kirke og menighet… Hva er egentlig greia?

• Kirken: Guds folk. Ferdig snakka.

• Menighet: Kirke, men i liten skala? Fellesskap. Guds ord liksom. Litt sånn “oss mot verden”-følelse, men på en god måte, kanskje. Hm.

Jeg tenker… er det ikke bare to ord for samme sak? Som “bil” og “automobil”? Litt gammeldags, kanskje? Men menighet… det høres liksom varmere ut. Kirke er mer… storslått. Katedraler og sånt. Mens menighet er kaffe etter gudstjenesten i kjelleren?

Leste noe om Noreapastoren en gang. Han hadde peiling, tror jeg. Kanskje han vet mer om dette? Må sjekke det ut senere.

#Bør #Hvilket Sogn #Jeg