Hvor mange ikke-digitale er det i Norge?

Hvor mange ikke-digitale i Norge? 850.000 opplever utfordringer

Hvor mange ikke-digitale er det i Norge? Digital ekskludering rammer langt flere enn antatt og har alvorlige konsekvenser. Uten tilgang til offentlige digitale tjenester mister mange viktige rettigheter innen helse, økonomi og trygghet. Å forstå omfanget er nøkkelen til å hjelpe de mest sårbare og hindre utenforskap. Les videre for å få det konkrete tallet.

Nesten 600.000 nordmenn står utenfor den digitale hverdagen

I et av verdens mest digitaliserte land lever omtrent 600.000 mennesker i det vi kaller et digitalt utenforskap - de bruker enten ikke internett i det hele tatt eller har svært begrensede ferdigheter. Dette tallet kan virke overraskende høyt når vi vet at over 99% av befolkningen har tilgang til nettet, men tilgang betyr ikke nødvendigvis mestring. For mange er hverdagen preget av usikkerhet i møte med tjenester de fleste av oss tar for gitt.

Digital sårbarhet rammer bredere enn man skulle tro, og nye undersøkelser indikerer at så mange som 850.000 innbyggere opplever utfordringer med å bruke offentlige digitale løsninger. ^[2] Dette betyr at nesten hver femte person i Norge står i fare for å miste tilgang til kritiske tjenester innen helse, skatt og bank hvis de ikke får hjelp fra andre. Det handler ikke bare om mangel på teknisk utstyr - ofte er det den kognitive barrieren og frykten for å gjøre feil som stopper dem. Det stopper der.

Nå skal jeg være helt ærlig: Selv jeg som jobber med digitale verktøy daglig, kan kjenne på frustrasjonen når en innlogging feiler for tredje gang på rad. Forrige uke satt jeg med min bestefar på 88 år og prøvde å logge inn på Helsenorge for å sjekke en timeavtale.

Det som tok meg to minutter, føltes som en uoverstigelig fjellvegg for ham. De små bokstavene, de hyppige sikkerhetsoppdateringene og kravet om stadig nye passord - det er en verden han ikke kjenner seg igjen i. Det er hjerteskjærende å se en ellers ressurssterk person føle seg dum bare fordi teknologien løper fra ham.

Hvem er de digitalt sårbare i 2026?

Selv om eldre er overrepresentert i statistikken, er ikke digitalt utenforskap utelukkende et spørsmål om alder. Grupper som står utenfor arbeidslivet, personer med kort utdanning og de med minoritetsspråklig bakgrunn er også særlig utsatt. Tallene viser en tydelig sammenheng mellom sosioøkonomisk status og evnen til å navigere i det digitale landskapet.

Blant de eldste i samfunnet er kontrastene store. Mens 80% av de mellom 61 og 70 år oppgir at de mestrer internett godt, faller denne mestringsfølelsen til kun 43% for de over 80 år. Faktisk er rundt 30% av befolkningen over 80 år helt ikke-brukere av internett. ^[4] For denne gruppen hjelper det sjelden med en ny app - de trenger fysiske alternativer eller menneskelig assistanse for å ivareta sine rettigheter. Sjelden har vi sett et så tydelig skille i befolkningen. De faller av lasset.

BankID: Den største barrieren for inkludering

BankID har blitt selve inngangsbilletten til det norske samfunnet, men for mange er det også en stengt dør. Nesten 16.000 offentlige og private tjenester krever i dag BankID for innlogging eller signering. ^[5] Men visste du at nærmere 400.000 nordmenn tradisjonelt har vært forhindret fra å skaffe seg BankID fordi de ikke har hatt et fullverdig bankforhold? Dette har skapt et enormt demokratisk problem - helt til nå.

I løpet av 2026 rulles det ut endringer som skal gjøre det mulig å få BankID uten å måtte være bankkunde først, noe som forhåpentligvis vil lette byrden for mange. Likevel gjenstår de tekniske utfordringene. Statistikken forteller oss at 23% av de som har BankID, har lånt den bort til familiemedlemmer for å få hjelp - til tross for at 91% vet at dette innebærer høy risiko. Folk velger enkelhet over sikkerhet når alternativet er å stå helt utenfor. Det er forståelig. Det er menneskelig.

Sannheten er at vi har bygget et samfunn som forutsetter at alle er digitale eksperter. Men hva skjer når fingrene ikke lenger er like stødige, eller når øynene sliter med å fokusere på en liten skjerm? Mange føler seg presset til å delta digitalt, og seks av ti eldre mener at samfunnet tvinger dem inn i løsninger de ikke er komfortable med. Her ligger en av de største utfordringene for velferdsstaten vår i årene som kommer.

Forstå de ulike nivåene av digital deltakelse

Det er viktig å skille mellom de som mestrer alt selv og de som trenger betydelig støtte for å fungere i hverdagen.

Den digitale eksperten

1. Yrkesaktive og yngre pensjonister med høyere utdanning
2. Omtrent 80% av innbyggerne føler seg trygge i de fleste situasjoner
3. Håndterer alle innlogginger, tofaktorautentisering og app-oppdateringer uten hjelp

Den digitalt sårbare

1. Eldre (70+), personer med kognitive utfordringer eller lav digital selvtillit
2. Rundt 850.000 personer som balanserer på kanten av utenforskap
3. Klarer enkle oppgaver, men trenger hjelp til komplekse skjemaer eller nye sikkerhetskrav

Den digitalt ekskluderte

1. De eldste i samfunnet og personer som står helt utenfor arbeid og utdanning
2. Omtrent 600.000 mennesker, inkludert 30% av de over 80 år
3. Bruker ikke internett i det hele tatt og har ingen elektronisk ID

Kjell og den digitale veggen i Oslo

Kjell, en pensjonert håndverker på 82 år i Oslo, opplevde at hverdagen ble vanskelig da banken hans la ned det fysiske kontoret. Han hadde aldri eid en smarttelefon og følte seg for gammel til å lære.

Han prøvde å bruke en nettbrett han fikk av barna, men skjermen reagerte ikke på de tørre fingertuppene hans. Resultatet ble at han ga opp og ba datteren om å betale alle regningene hans med hans BankID.

Vendepunktet kom da han ble med i en lokal datakafé på biblioteket. Der lærte han at han ikke var alene om frykten for å 'ødelegge internett' ved å trykke på feil knapp.

Etter seks uker med veiledning kan Kjell nå sjekke saldoen og lese meldinger fra fastlegen selv. Han er fortsatt ingen ekspert, men mestringsfølelsen har gitt ham verdigheten tilbake.