Hvor mange menneskerettigheter har vi?

Hvor mange menneskerettigheter har vi? Svaret er 30

Å vite hvor mange menneskerettigheter har vi gir innsikt i egne universelle friheter og globale rettssikkerhetsgarantier. Manglende kunnskap om disse fundamentale prinsippene øker risikoen for at personlige rettigheter overses i internasjonale og nasjonale spørsmål. Lær de grunnleggende rammene å kjenne for å sikre personlig beskyttelse og samfunnsmessig rettferdighet.

Grunnmuren i det globale rettsvernet

Svaret på hvor mange menneskerettigheter har vi kan virke enkelt ved første øyekast, men det avhenger av hvordan rettighetene telles og defineres i ulike internasjonale avtaler. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter består av 30 artikler som definerer de mest grunnleggende rettighetene til ethvert menneske. Likevel er dette tallet bare et utgangspunkt, ettersom juridisk bindende konvensjoner i ettertid har utvidet og spesifisert rettsvernet betydelig.

Da FNs generalforsamling vedtok erklæringen i 1948, var målet å skape en felles standard for alle nasjoner. Det is verdt å merke seg at denne historiske teksten faktisk ikke er en juridisk bindende traktat i seg selv, men en politisk og moralsk forpliktelse. Likevel har de 30 prinsippene lagt fundamentet for over 80 internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og erklæringer som beskytter oss i dag. Forståelsen av rettighetene våre er derfor dynamisk.

Hva er de 30 menneskerettighetene i FNs erklæring?

For å skape orden i de mange prinsippene, deler vi vanligvis liste over alle menneskerettigheter inn i to hovedkategorier: sivile og politiske rettigheter, samt økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter 30 artikler sikrer at begge disse kategoriene blir ivaretatt for å gi et helhetlig vernebygg.

De første artiklene fokuserer sterkt på det personlige rettsvernet og den fysiske integriteten til enkeltmennesket: Artikkel 1 til 5: Fastslår at alle mennesker er født frie og med lik verdi, forbyr diskriminering, og garanterer retten til liv, frihet og personlig sikkerhet samt et absolutt forbud mot slaveri og tortur. Artikkel 6 til 11: Sikrer likhet for loven, retten til en rettferdig og offentlig rettergang ved en uavhengig domstol, samt uskyldspresumsjonen til det motsatte er bevist. Artikkel 12 til 17: Beskytter privatlivets fred, retten til å bevege seg fritt, søke asyl fra forfølgelse, samt retten til statsborgerskap, ekteskap og eiendom.

Videre beveger erklæringen seg over i det samfunnsmessige, politiske og økonomiske livet: Artikkel 18 til 21: Garanterer tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, og retten til å delta i landets styre gjennom frie valg. Artikkel 22 til 27: Sikrer sosioøkonomiske rettigheter som retten til arbeid under rettferdige vilkår, utdanning, en tilfredsstillende levestandard for helse og velvære, samt deltakelse i det kulturelle liv. Artikkel 28 til 30: Fastslår at alle har krav på en sosial og internasjonal orden der disse rettighetene kan realiseres fullt ut, og understreker individets plikter overfor samfunnet.

Menneskerettighetene kort forklart: Fra erklæring til norsk lov

Menneskerettighetsloven av 1999 is det verktøyet som gir internasjonale avtaler forrang over vanlige norske lover dersom det oppstår en direkte motstrid. Dette betyr at i stedet for bare å være fine ord på et papir i New York, har flere sentrale konvensjoner blitt en direkte og sanksjonerbar del av vår hjemlige rettshverdag.

Det er en utbredt misforståelse at hele FNs liste over alle menneskerettigheter automatisk overstyrer norsk lovgivning. Slik fungerer det ikke. Norge har et dualistisk rettssystem. Dette betyr at folkerettslige avtaler må innarbeides spesifikt av Stortinget før de får direkte virkning for norske domstoler. Gjennom menneskerettighetsloven har staten gitt fem sentrale internasjonale konvensjoner en slik særskilt status, noe som betyr at de trumfer ordinære norske lover.

Under den store grunnlovsrevisjonen i 2014 ble menneskerettighetene i tillegg løftet opp på det aller høyeste juridiske niveauet i Norge. Stortinget vedtok da å integrere et helt nytt kapittel E i Grunnloven, som i dag inneholder over 20 oppdaterte og moderniserte rettighetsbestemmelser. Grunnloven paragraf 92 slår nå fast at statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er uttrykt i selve Grunnloven og i traktater som er bindende for landet. Dette gir innbyggerne et ekstremt sterkt rettsvern mot statlige overgrep.

Menneskerettighetenes utvikling og utvidelser

Hvor mange menneskerettigheter finnes det i dag hvis vi ser forbi de opprinnelige tretti prinsippene fra 1948? Svaret er at det finnes hundrevis av spesifikke rettighetsbestemmelser spredt over ulike kjernekonvensjoner. Verden har endret seg fundamentalt, og rettsvernet må kontinuerlig tilpasses nye utfordringer i det tjueførste århundre.

Selv om de 30 artiklene i FNs verdenserklæring ligger fast som et tidløst dokument, han FN utviklet ni kjernekonvensjoner som utdyper rettighetene for spesærlig sårbare grupper. Norge har per i dag ratifisert åtte av disse ni kjernekonvensjonene. Dette betyr at vi har forpliktet oss juridisk til å beskytte alt fra kvinners og barns rettigheter, til rasediskrimineringsforbud og vern mot tortur. Den nyeste store utvidelsen kom da Norge ratifiserte konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i 2013, selv om sivilsamfunnet fortsatt kjemper for at denne skal tas helt inn i menneskerettighetsloven på lik linje med barnekonvensjonen.

I tillegg tvinger den teknologiske utviklingen og klimakrisen frem helt nye debatter om hva en menneskerettighet skal omfatte. Flere internasjonale organer argumenterer i dag for at retten til et rent, sunt og bærekraftig miljø må anerkjennes som en selvstendig menneskerettighet. Det samme gjelder digitale rettigheter som personvern på internett og beskyttelse mot algoritmisk diskriminering. Antallet beskyttede rettigheter slutter med andre ord aldri å vokse.

Sentrale menneskerettighetsavtaler i norsk rett

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)

- Overvåkes tett av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg, som kan avsi bindende dommer.

- Inkorporert i menneskerettighetsloven med forrang over ordinær norsk lovgivning.

- Beskyttelse av sivile og politiske friheter som liv, frihet og rettferdig rettergang i Europa.

FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen)

- Overvåkes av FNs barnekomité; brukes svært aktivt av norske domstoler i barnevernssaker.

- Inkorporert i menneskerettighetsloven og tungt vektlagt i Grunnloven paragraf 104.

- Spesifikke rettigheter for alle under 18 år, inkludert omsorg, beskyttelse og retten til å bli hørt.

FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

- Norge rapporterer til en egen FN-komité, men konvensjonen har lavere formell rang enn EMK ved motstrid.

- Ratifisert av Norge i 2013, men foreløpig ikke inkorporert i menneskerettighetsloven.

- Sikre full og likestilt nytelse av alle menneskerettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Skoleeleven Lukas og kampen for å bli hørt

Lukas, en 14 år gammel ungdomsskoleelev fra Bergen, opplevde at skolen tok en stor beslutning om å flytte ham til en annen klasse på grunn av uroligheter, uten at han selv fikk uttale seg.

Først prøvde foreldrene å klage til rektor, men skolen sto på sitt og mente at de hadde full styringsrett i saken. Lukas følte seg fullstendig maktesløs og oversett i sin egen skolehverdag.

Vendepunktet kom da en rådgiver viste til Barnekonvensjonens artikkel 12 om barnets rett til å si sin mening. De innså at rektor hadde brutt en grunnleggende prosedyrefeil ved å ignorere elevens egen stemme.

Etter en ny vurdering der Lukas fikk legge frem sitt syn, ble vedtaket omgjort. Saken lærte skolen at barnets rett til å bli hørt ikke bare er en retningslinje, men en plikt.