Hvor mye penger bruker staten på forsvaret?

hvor mye penger bruker norge på forsvaret: 3,4 prosent av BNP

Spørsmålet om hvor mye penger bruker norge på forsvaret er sentralt for nasjonal sikkerhet i en usikker tid. Regjeringen prioriterer militær beredskap og internasjonale forpliktelser gjennom omfattende økonomiske tildelinger. God forståelse av forsvarsbudsjettet sikrer innsikt i hvordan fellesskapets midler beskytter landets interesser og oppfyller globale krav.

Oversikt: Hvor mye penger bruker staten på forsvaret i 2026?

Spørsmålet om forsvarsutgiftene er dessverre ikke så enkelt som ett enkelt tall, for det avhenger av hva man regner med. Men la oss kutte til kjernen: i statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen en total forsvarsramme på rundt 180 milliarder kroner. Det enorme tallet inkluderer militær støtte til ukraina 2026. Hvis vi ser bort fra Ukraina-støtten, utgjør selve drifts- og investeringsbudsjettet for det norske forsvaret ca. 112 milliarder kroner. ^[2] Dette er en historisk høy satsing.

BNP-andelen: Norge overgår NATO-målet

Den totale rammen på 180 milliarder tilsvarer om lag 3,4 prosent av Norges estimerte bruttonasjonalprodukt (BNP). ^[3] Dette er betydelig over nato 2 prosent mål norge. For noen år siden lå Norge under dette målet, men med de kraftige økningene de siste årene har vi ikke bare nådd, men overskredet det. Det viser en tydelig politisk vilje til å styrke forsvarsevnen i en ustabil geopolitisk tid.

Hva går pengene egentlig til? En oppdeling av forsvarskronene

For å forstå budsjettet, må vi bryte det ned. Den foreslåtte fordelingen for 2026 er et godt utgangspunkt for å se hvor pengene havner.

Drift og investeringer i Norge (112 mrd. kr): Dette er kjernebudsjettet. Det dekker alt fra lønn til soldater og sivile ansatte, vedlikehold av kaserne og utstyr, drivstoff til fly og fartøy, og nye store innkjøp som F-35 kampfly og nye fregatter. Militær støtte til Ukraina (68 mrd. kr): Dette er en separat, men svært stor post. Støtten går til våpen, ammunisjon, trening og annet materiell gjennom det såkalte Nansen-programmet. Denne støtten regnes med i den totale forsvarsrammen fordi den styrker europeisk og transatlantisk sikkerhet, som er en kjerne i norsk forsvarspolitikk.

Investeringer vs. daglig drift: Hvor mye går til nytt utstyr?

En stadig større andel av pengene går til investeringer i nytt, moderne utstyr. I 2023 utgjorde store anskaffelser som F-35 kampflyene hele 29 prosent av forsvarets totale utgifter. ^[4] Denne trenden vil fortsette. Å investere i ny teknologi er dyrt på kort sikt, men det er nødvendig for å ha et forsvar som kan møte moderne trusler. Resten går til daglig drift – det som får maskineriet til å gå rundt her og nå.

Sammenligning: Hvor mye har budsjettet vokst fra 2025 til 2026?

For å forstå omfanget av satsingen, hjelper det å se på veksten. Forsvarsbudsjettet har ikke økt litt – det har eksplodert. Fra 2023 til 2024 var veksten på hele 20 prosent^[5]. Fra 2025 til det foreslåtte budsjettet for 2026 fortsetter økning i forsvarsbudsjettet.

En langsiktig plan: Investeringer helt frem til 2036

Regjeringen har lagt fram en regjeringens langtidsplan for forsvaret som strekker seg frem til 2036. Den samlede rammen i denne perioden er på hele 1635 milliarder kroner.^[6] Planen legger opp til en jevn og forutsigbar opprustning av alle forsvarsgrener. Målet er å bygge et større, bedre utrustet og mer troverdig forsvar over tid. Blant de store prosjektene som skal finansieres, er nye fregatter til Sjøforsvaret, nye ubåter, og langtrekkende luftvernsystemer. Dette er prosjekter som tar mange år å planlegge og bygge, derfor trengs en langsiktig økonomisk ramme.

Påvirker inflasjonen det vi får for pengene?

Et viktig spørsmål mange stiller er: når vi hører om milliardøkninger, betyr det at forsvaret faktisk blir så mye sterkere?

Svaret er dessverre ikke helt enkelt. Høy inflasjon og svekket kronekurs spiser opp en betydelig del av økningen. Når prisene på alt fra drivstoff og strøm til stål og kompleks elektronikk stiger, koster det mer å drive det samme apparatet og kjøpe det samme utstyret. Myndighetene prøver å kompensere for dette i budsjettene, men det er en utfordring. Den reelle kjøpekraften i budsjettet øker derfor kanskje ikke like dramatisk som de nominelle tallene skulle tilsi. Det er en kamp bare for å holde tritt.

Vanlige spørsmål om forsvarsbudsjettet

Slik forandret budsjettrammen seg: 2025 vs. 2026

Forsvarsramme 2025

- Kontinuerlig oppbygging og støtte til Ukraina

- Omtrent 2,7 prosent av BNP

- Å innfri løftene i langtidsplanen i en inflasjonsperiode

- Rundt 135 milliarder kroner

Forslått ramme 2026 (⭐)

- Akselerert innkjøp og forsterket støtte til Ukraina

- Omtrent 3,4 prosent av BNP

- Å håndtere inflasjonens tæring på kjøpekraften samtidig som evnen bygges

- Rundt 180 milliarder kroner

Hva 180 milliarder kroner kan bety: Satsingen på nye fregatter

En stor del av de nye forsvarsmidlene er øremerket Sjøforsvaret, som skal fornye sin overflateflåte. Prosjektet for nye fregatter (kalt "SRSS") er et av Norges største forsvaranskaffelser noensinne, med en estimert kostnad på titalls milliarder kroner over mange år.

Disse pengene er ikke bare for selve skipene. De dekker år med forskning, designkonkurranser, bygging ved verft, testing, og til slutt utstyr med våpen, sensorer og kommunikasjonssystemer. Kostnadene eskalerer fort når hver enkelt radar eller hvert missilsystem koster en formue.

Utfordringen er at kostnadsoverslagene fra for ti år siden sjelden stemmer i dag. Leverandørproblemer, inflasjon i metallpriser og kompleks elektronikk, samt krav om norsk industripartnerskap, presser budsjettene. Det er en balansegang mellom å få det beste og holde seg innenfor rammene.

Resultatet av en slik satsning blir skip som skal kunne operere i tiårer, verne norske interesser i nord, og samarbeide med allierte. Investeringen er enorm, men den er lagt opp i regjeringens langtidsplan for å være forutsigbar for både Forsvaret og norsk industri.