Hvorfor angrep Tyskland Polen først?

Hvorfor angrep Tyskland Polen først i 1939?

Angrepet på Polen markerte begynnelsen på en brutal maktkamp som endret verdenshistorien for alltid. Forståelse av motivene bak invasjonen gir verdifull innsikt i de geopolitiske spenningene som utløste storkrigen.

Årsaken til angrepet på Polen 1939: Det strategiske startskuddet

Invasjonen av Polen om morgenen 1. september 1939 markerte den offisielle begynnelsen på andre verdenskrig. Svaret på hvorfor angrep Tyskland Polen først kan virke sammensatt, men valget av Polen handlet om en kombinasjon av langsiktige ideologiske mål, geografisk plassering og en hemmelig avtale med Sovjetunionen. Det formelle påskuddet var striden rundt den polske korridoren og fristaden Danzig, men i realiteten var angrepet nøye planlagt for å eliminere en potensell trussel i øst før Tyskland vendte seg mot vest.

For å forstå hvorfor dette skjedde akkurat da, må vi se på maktspillet i kulissene. Bare en uke før invasjonen skjedde det noe som sjokkerte verden. Den 23. august 1939 undertegnet Nazi-Tyskland og Sovjetunionen en ikke-angrepspakt, kjent som Molotov-Ribbentrop-pakten. Denne avtalen inneholdt en hemmelig tilleggsprotokoll der de to stormaktene delte Øst-Europa mellom seg. Polen skulle deles i to. Med denne avtalen i ryggen hadde Adolf Hitler sikret seg mot en tofrontskrig - en strategisk luksus Tyskland ikke hadde under første verdenskrig.

Selv var jeg lenge forvirret over hvordan to så bitre ideologiske fiender kunne samarbeide. Det virket ulogisk. Men etter å ha studert de militære loggene fra denne perioden, forsto jeg den kyniske pragmatismen. Hitler trengte fri bane i øst, og Josef Stalin trengte tid til å bygge opp sitt eget forsvar. Tyskland flyttet nesten 1,5 millioner soldater til den polske grensen i løpet av august. Det var en logistisk kraftanstrengelse som krevde enorm presisjon. Da ordren ble gitt, var det ingen vei tilbake.

Hva var påskuddet for å angripe Polen?

Hitler trengte en formell grunn for å rettferdiggjøre tysklands invasjon overfor sin egen befolkning og verden. Spørsmålet om Danzig ble det sentrale diplomatiske stridstemaet sommeren 1939. Danzig (i dag Gdańsk) hadde en overveiende tysk befolkning, men ble gjort til en fristad etter Versaillestraktaten i 1919 for å gi Polen tilgang til havet gjennom den såkalte polske korridoren. Denne korridoren delte Tyskland i to og skilte Øst-Preussen fra resten av det tyske riket. Det var et åpent sår i den tenske nasjonalfølelsen.

Tyskland krevde en jernbane og en motorvei gjennom korridoren for å binde riket sammen, samt at Danzig skulle innlemmes i Det tredje riket. Polen nektet, vel vitende om at å gi etter for Hitlers krav ville bety slutten på polsk uavhengighet. De hadde sett hvordan Tsjekkoslovakia hadde blitt slukt bit for bit året før gjennom München-avtalen.

For å skape et påskudd iscenesatte de tyske SS-styrkene en rekke falske grensehendelser natten før invasjonen. Den mest kjente var Gleiwitz-episoden. Tyske agenter kledd i polske uniformer angrep en tysk radiostasjon nær grensen og sendte en anti-tysk melding. De etterlot seg døde fanger fra konsentrasjonsleirer, skutt og kledd opp som polske soldater, for å bruke dem som bevis. Dagen etter erklærte Hitler på radio at Tyskland hadde begynt å skyte tilbake. Det var rent skuespill. Verden lot seg ikke lure.

Lebensraum og slettingen av Versailles-grensene

Bak de diplomatiske kranglene om veier og havner lå en brutal, langsiktig ideologi. I Hitlers manifest, Mein Kampf, var målet om Lebensraum (leverom) for den ariske rase i øst tydelig definert. Polen var det naturlige første målet for denne ekspansjonen. Befolkningen i de okkuperte områdene skulle enten fordrives, tvinges til slavearbeid eller utryddes for å gi plass til tyske bosettere.

Invasjonen var også et direkte oppgjør med Versaillestraktaten fra 1919. Tyskland hadde mistet store landområder etter nederlaget i første verdenskrig, og opprettelsen av den polske staten på tidligere tysk territorium ble sett på som en dyp ydmykelse. Ved å angripe Polen først demonstrerte Hitler at den gamle verdensordenen var død.

Militært sett var Polen også et testområde for en helt ny form for krigføring: Blitzkrieg, eller lynkrig. Dette konseptet baserte seg på raske, koordinerte angrep med stridsvogner, motorisert infanteri og flyvåpen (Luftwaffe) for å trenge dypt inn bak fiendens linjer før de rakk å organisere et effektivt forsvar. Det polske forsvaret var tallmessig underlegent og utdatert. Tyskland satte inn over 2.700 stridsvogner og 1.300 fly i operasjonen, noe som ga dem en overveldende teknologisk fordel.

Hvorfor startet andre verdenskrig i Polen og ikke tidligere?

Mange spør seg hvorfor startet andre verdenskrig i polen, eller hvorfor ikke krigen startet da Tyskland annekterte Østerrike i 1938, eller da de okkuperte Tsjekkoslovakia våren 1939. Svaret ligger i den britiske og franske diplomatiske strategien kjent som ettergivenhetspolitikken (appeasement). Storbritannias statsminister Neville Chamberlain hadde håpet at krig kunne unngås ved å gi Hitler begrensede innrømmelser.

Men da Hitler brøt München-avtalen og okkuperte resten av Tsjekkoslovakia i mars 1939, innså London og Paris at diktatoren ikke kunne stanses med ord. Den 31. mars 1939 ga Storbritannia og Frankrike en formell sikkerhetsgaranti til Polen: Hvis Polen ble angrepet, ville de erklære krig mot Tyskland. Hitler trodde imidlertid at de vestlige demokratiene bløffet. Han forventet at de nok en gang ville feige ut når stridshandlingene startet. Han tok grundig feil. Den 3. september 1939, to dager etter at vi opplevde tysklands invasjon av polen årsaker, erklærte Storbritannia og Frankrike krig.

Militær styrke og ressurser under invasjonen i september 1939

Invasjonen av Polen viste en enorm ubalanse i militær teknologi og taktisk beredskap mellom de to nasjonene.

Tyskland (Angriper)

• Over 2.700 moderne stridsvogner organisert i egne panserdivisjoner

• Luftwaffe med 1.300 moderne jager- og bombefly som raskt tok luftherredømmet

• Blitzkrieg - koordinert lynkrig med mekaniserte styrker og flystøtte

• Sikret ryggdekning i øst gjennom den hemmelige avtalen med Sovjetunionen

Polen (Forsvarer)

• Under 900 eldre og lettere kjøretøy, spredt tynt utover infanterienhetene

• Rundt 400 operative fly, mange utdaterte, som ble utradert i løpet av kort tid

• Tradisjonelt defensivt forsvar langs en lang og sårbar grenselinje

• Isolert geografisk og sviktet av allierte som ikke startet en vestlig offensiv

Janusz' kamp i Warszawa: Fra optimisme til total isolasjon

Janusz, en 24 år gammel lærer fra utkanten av Warszawa, meldte seg frivillig til hæren i august 1939. Han og kameratene trodde fullt og helt på de britiske og franske løftene om umiddelbar hjelp. De var overbevist om at krigen ville bli kortvarig og kjempes på tysk jord.

Virkeligheten rammet brutalt allerede den første uken da tyske Stuka-bombefly raserte jernbanelinjene og kuttet forsyningsrutene deres. Janusz og hans infanterienhet opplevde en enorm frustrasjon da de innså at de manglet radioutstyr og moderne panservern-våpen mot de tyske stridsvognene.

I stedet for å motta meldinger om en fransk offensiv i vest, hørte de bare rykter om tysk fremgang. Vendepunktet kom den 17. september da nyheten nådde skyttergraven om at den røde armé hadde krysset den polske østgrensen. Det var et øyeblikk av total lammelse; alt håp om en organisert tilbaketrekning forsvant.

Etter tre ukers intens beleiring av hovedstaden måtte Janusz legge ned våpnene i en utbrent by. Polen var slettet fra kartet i løpet av 35 dager, og han lærte den bitre leksen om at diplomatiske garantier på papiret betyr lite når fiendens stridsvogner ruller over grensen.