Når ser man fargen på øynene?

Åh, øyenfarge, det er jo så fascinerende! Husker du hvordan det var da lillebror kom til verden? Han hadde helt grå øyne, nesten gjennomsiktige, så utrolig skjøre og små. Jeg tenkte: vil han alltid ha sånne øyne? Vil de bli blå som pappaens, eller brune som mine? Det var spennende, liksom å vente på at en hemmelighet skulle åpenbares.

De sier jo at man ser den omtrentlige, permanente øyenfargen rundt ettårsalderen. Ett år! Det er jo en evighet når man venter, ikke sant? Men det stemmer jo, for han fikk etterhvert så fine, mørkebrune øyne, akkurat som mine. Nyfødte, de har ofte mindre pigment i regnbuehinnen. Jeg husker en venninne, hennes datter hadde nesten gråbrune øyne i starten, til tross for at hun selv har mørk hud. Det var litt rart, litt magisk, liksom. Som om øynene fortsatt holdt på å bestemme seg.

Fargen utvikler seg jo gradvis, etter hvert som pigmenteringen øker. Det er nesten som å se et lite kunstverk bli til, sakte men sikkert. Tenk på det – så utrolig fint, at fargen ikke bare er der, men vokser frem, utvikles, endrer seg… Jeg lurer på hvordan det egentlig fungerer, på et celle-nivå, du vet? Jeg burde kanskje Google det en dag. Men akkurat nå, føles det mer viktig å bare se på bildene av lillebror, med de små grå øynene hans… og så de brune, som skinner som sjokolade i solen.