Hva skal man ha på seg på langrenn?

Hva skal man ha på seg på langrenn: Trelagsguiden

Riktig valg av hva skal man ha på seg på langrenn sikrer en behagelig skiopplevelse uten frostskader eller overoppheting. Forståelse av funksjonelle kleslag beskytter kroppen mot fuktighet og kalde vinder. Lær de grunnleggende prinsippene for skibekledning for å holde varmen gjennom hele turen.

Trelagsprinsippet: Nøkkelen til en behagelig skitur

Valg av bekledning til langrenn kan virke utfordrende fordi kroppen produserer enormt mye varme samtidig som omgivelsene er kalde. Svaret på hva skal man ha på seg på langrenn ligger i å kle seg i tynne lag, også kjent som trelagsprinsippet, fremfor ett tykt plagg.

Kroppens evne til å regulere temperatur avhenger helt av hvordan lagene samarbeider. Innerst trenger du fukttransport, i midten isolasjon, og ytterst beskyttelse mot vind. Bomull må unngås i alle lag fordi det suger til seg fuktighet og kjøler ned huden.

Det er en klassisk feil å starte turen god og varm. Hvis du ikke fryser litt de første ti minuttene, kommer du garantert til å bli gjennomvåt av svette senere. Men det finnes en uventet feil som mange gjør med tilbehøret - den tar vi for oss lenger ned i avsnittet om kalde fingre.

Lag 1: Det rette valget av superundertøy eller ull

Det innerste laget skal sitte tett mot huden og transportere svette bort. Her står valget mellom syntetisk superundertøy og merinoull. Syntetiske materialer leder fuktighet bort lynraskt, mens ull har en unik evne til å holde på varmen selv om det blir fuktig.

Polyester transporterer fuktighet rundt 30% raskere og tørker omtrent 25% fortere enn ull. Dette gjør syntetisk undertøy optimalt for høyintensive turer hvor svetten siler. Ull absorberer derimot opptil 33% av sin egen vekt i vann før det føles vått, noe som gir en stabil buffersone under rolige turer.

Jeg husker min første ordentlige langtur i Marka da jeg insisterte på å bruke en gammel, tykk ulltrøye fordi det var minus ti grader ute. Etter tre kilometer i motbakkene var jeg så gjennomsvett at trøya klistret seg til ryggen. Da vi snudde på toppen og fikk vinden i ansiktet, begynte jeg å skjelve ukontrollert. Den opplevelsen lærte meg at tykkelse ikke erstatter funksjon - etter det har jeg alltid valgt tynnere netting eller syntetiske fibre når tempoet er høyt.

Lag 2 og 3: Isolasjon og vindbeskyttelse

Mellomlaget skal isolere, men på langrenn er en tykk genser ofte altfor varm. En tynn fleece eller en lett ulltrøye er mer enn nok under skijakken. Ytterlaget må være vindavvisende foran for å beskytte mot fartsvind, men ha god ventilasjon på ryggen for å slippe ut overskuddsvarme.

Hva har man under langrennsbukse for å unngå frysing?

Spørsmålet om hva har man under langrennsbukse avhenger av temperaturen og intensiteten på økten. Som hovedregel bruker man enten tynn merinoull eller syntetiske lange underbukser direkte under skibuksen. Bomullstruser må ligge igjen hjemme for å forhindre gnaging og nedkjøling.

Når temperaturen kryper under minus ti grader, faller hudtemperaturen på forsiden av lårene drastisk under aktivitet. Undersøkelser viser at gjennomsnittlig hudtemperatur kan synke med så mye som 6.3 grader under et skirenn, og forsiden av lårene er spesielt utsatt på grunn av fartsvinden. Derfor foretrekker mange skibukser med vindtett front, gjerne kombinert med en stillongs som har ekstra vindpaneler over knær og lår.

Hvorfor fryser du på fingre og tær? Sannheten om tilbehør

Kalde fingre og tær skyldes sjelden dårlig kvalitet på hanskene, men heller feil passform og stramme skisko. Tilbehør som lue, votter, hansker og sokker krever luftrom for å isolere optimalt. Hvis skiskoene snøres for stramt, hemmes blodsirkulasjonen, noe som garanterer kalde tær uansett hvilke sokker til langrenn du har.

Her er den kritiske feilen jeg nevnte tidligere: Mange pakker føttene inn i doble lag med sokker. Det blir for trangt. Når skiskoen klemmer rundt foten, reduseres blodgjennomstrømningen, og isolasjonseffekten forsvinner helt. Det er langt bedre å bruke én tynn, teknisk ullsokk med god elastisitet for å bevare sirkulasjonen og holde på den naturlige varmen.

Dette gjelder også for hendene. En tynn hanske gir god skifølelse i milde varmegrader, men når kulda setter inn, er en romslig vott overlegen fordi fingrene kan varme hverandre. En god tommelfingerregel er å pakke med et par vindtette overtrekkshansker i sekken til pausene.

Merinoull versus syntetiske materialer

Merinoull (Anbefalt til koseturer)

• Naturlig bakterieavvisende, tåler flere dagers bruk uten vask
• Beholder rundt 70% av isolasjonsevnen selv når materialet er gjennomvått
• Bruker lengre tid på å tørke, ofte mellom 45 og 60 minutter
• Absorberer fuktighet inn i fiberkjernen og føles mindre klam mot huden

Syntetiske fibre (Optimalt for trening)

• Tar raskt til seg lukt og må som regel vaskes etter hver treningsøkt
• Mister det meste av varmeeffekten dersom plagget blir klissvått
• Tørker ekstremt hurtig på kroppen, vanligvis i løpet av 15 til 20 minutter
• Skyver svetten raskt vekk fra huden og ut til neste kleslag

Thomas sin skitur på Sjusjøen: Fra bomullsfelle til skiglede

Thomas, en 34 år gammel kontorarbeider fra Oslo, skulle gå sin første tremilstur på Sjusjøen i beryktet innlandskulde. Han gruet seg litt fordi han alltid pleide å fryse på hendene, og valgte derfor å kle seg i en tykk bomullshettegenser over en vanlig t-skjorte under skijakken.

Etter bare 20 minutter i bakkene opp mot fjellet begynte svetten å renne under den tunge bomullsgenseren. Genseren ble tung og fuktig, og da han stoppet på toppen for å ta en slurk vann, slo den bitende fjellvinden rett igjennom. Fingrene ble så numne at han knapt klarte å holde rundt skistavene.

I stedet for å snu, lånte han en tørr nettingtrøye i syntetisk materiale og et par vindtette vindvotter fra en kamerat i reisefølget. Han innså raskt at bomull holdt på fuktigheten som en svamp, og at de stramme skihanskene klemte over knokene og stoppet blodet.

Etter klesbyttet sank ubehaget umiddelbart, fingrene fikk varmen tilbake i de romslige vottene, og Thomas fullførte turen uten mer skjelving. Han lærte at riktig fukttransport og nok luft i vottene betyr alt i minusgrader.