Hvilke sko brukes i 71 grader nord?

hvilke sko brukes i 71 grader nord: Ultra Raptor og Trango

Valget av hvilke sko brukes i 71 grader nord er avgjørende for deltakernes sikkerhet og prestasjon i tøft terreng. Riktig fottøy beskytter mot fuktighet og blemmer under lange ekspedisjoner med tung sekk. Forståelse av utstyrets egenskaper bidrar til å unngå skader og reduserer fysisk utmatting i krevende natur.

Hva slags sko bruker de egentlig i 71 grader nord?

Når det gjelder 71 grader nord sko, bruker deltakerne primært tekniske tursko og fjellsko fra det italienske merket La Sportiva, som leveres som en fast del av utstyrspakken i samarbeid med Intersport. Modeller som Ultra Raptor II GTX og Trango-serien er gjengangere gjennom den tøffe ekspedisjonen på grunn av sitt ekstreme grep og unike slitestyrke i urørt natur.

Å velge riktig fottøy er helt avgjørende når man skal forsere tøft terreng over flere uker under skiftende norske værforhold. Ekspedisjonen strekker seg over nesten 2500 kilometer med variert underlag, alt fra sleip myr og tette skogsstier til skarpe steinrøyser i høyfjellet. Skoene må beskytte anklene mot overtråkk, samtidig som avanserte membraner holder føttene tørre når himmelen åpner seg. Men det finnes en kritisk misforståelse rundt hvilke sko brukes i 71 grader nord som gjør at mange turgåere ender opp med intense smerter og hovne føtter på vanlige søndagsturer - jeg skal forklare nøyaktig hva denne fellen består i lenger ned i artikkelen.

Hvorfor akkurat denne skoprodusenten dominerer ekspedisjonen

For å forstå hva slags sko bruker de i 71 grader nord, må vi se på den hårfine balansen mellom lav vekt, vridningsstabilitet og et gummisålesystem som biter seg fast i vått nordisk granittunderlag.

Spesialutviklet gummiteknologi i sålene gir godt grep på våte overflater sammenlignet med tradisjonelle gummiblandinger, noe som forhindrer farlige fall i bratte fjellsider. I tillegg er modellene utstyrt med en vanntett membran som inneholder over 1.4 milliarder mikroskopiske porer per kvadratcentimeter. ^[3] These porene er for små til at vanndråper slipper inn, men store nok til at svette fordamper ut under tung fysisk aktivitet. For deltakerne betyr dette færre blemmer og tørre føtter gjennom lange dager med tung oppakning.

Jeg husker godt min egen skepsis da jeg byttet ut mine gamle, tunge lærstøvler med en lettere modell i syntetisk materiale. Jeg var overbevist om at anklene mine ville svikte under den første turen med en ryggsekk på 20 kilo. Met etter en lang og gjørmete oppstigning i Sunnmørsalpene måtte jeg kapitulere. Føttene føltes lette, og det intense trykket over vristen som jeg var så vant til, var helt borte.

Modellen som går igjen: Ultra Raptor II GTX mot Trango

Valget mellom de ulike modellene av 71 grader nord sko avhenger helt av terrenget, hvor en lettere terrengsko fungerer som en rask hybridmodell, mens fjellstøvlene gir maksimal støtte i røft høyfjellsterreng.

En av de mest populære modellene, Ultra Raptor II GTX, veier rundt 400 gram per sko, noe som gjør den ideell for raske etapper og teknisk stitreningsbruk der smidighet er viktigst.^[4] Når deltakerne beveger seg opp i de mest alpine partiene med steinur og snøfonner, bytter de gjerne over to Trango-modeller. Disse har en betydelig stivere sålekonstruksjon og høyere skaft som låser ankelen på plass. Den ekstra stivheten fordeler vekten av sekken mer effektivt over hele foten, slik at muskulaturen under fotsålen ikke utmattes like raskt.

Fellen mange går i når de kjøper 71 grader nord-sko

Den største feilen uerfarne turgåere gjør, er å kjøpe de mest robuste ekspedisjonsskoene til helt vanlige skogsturer uten å tenke på at stive såler krever en helt annen type belastning.

Her er den kritiske misforståelsen jeg nevnte tidligere: Mange antar at skoene som takler Nordkapp-ekspedisjonen automatisk er de beste for en koselig helgetur i nærområdet. Sannheten er mer nyansert.

Da jeg kjøpte mine første toppmodeller, hoppet jeg rett inn i dem og la ut på en langtur uten forberedelse. Resultatet? Hælene mine var kjøttkaker etter to timer, og de stive sålene gjorde at det føltes som å gå med planker spent fast til føttene. Ekstremt ubehagelig.

Sko beregnet for tunge ekspedisjoner må gås inn gradvis over flere uker, gjerne med korte turer i nabolaget først, slik at materialene rekker å forme seg etter foten din. Hvis du hovedsakelig går på flate skogsstier eller grusveier, vil en mykere og mer fleksibel tursko gi deg en langt bedre opplevelse enn de mest robuste fjellstøvlene fra TV-skjermen.

Sammenligning av skotyper brukt i ekspedisjoner

Ultra Raptor II GTX

- Svært lett vekt på rundt 400 gram med en myk såle som ruller naturlig med foten

- Lavt eller mellomhøyt skaft som gir god bevegelighet, men mindre beskyttelse mot overtråkk

- Raske turer på sti, terrengløp og dagsturer med lett oppakning under 10 kilo

Trango Tech GTX - Anbefalt for variert fjellbruk

- Mellomtung vekt med en semistiv såle som tåler steinur, men beholder noe rullekomfort

- Høyt skaft med god vridningsstabilitet som låser ankelen trygt i ujevnt terreng

- Krevende fjellturer, alpine etapper og flerdagsturer med sekk på mellom 15 og 20 kilo

Anders sin bommert i Nordmarka: Fra TV-drøm til gnagsår

Anders, en 34 år gammel ingeniør fra Oslo, kjøpte de stiveste ekspedisjonsstøvlene etter å ha sett finalen på TV. Han planla lange helgeturer i Nordmarka, men sleit voldsomt med tunge bein og murende smerter under fotsålene allerede etter første kilometer.

Første forsøk på en langtur i flatt terreng endte med dype, blødende gnagsår på begge hæler. Han prøvde med tykke ullsokker og mengder med sportstape, men den kompromissløse stivheten i sålen gjorde de flate grusveiene til en ren pine.

Vendepunktet kom da en erfaren kamerat forklarte at tunge fjellstøvler er laget for ujevnt terreng i høyfjellet, ikke flate skogsveier i marka. Anders innså feilen og investerte i den lettere og mer fleksible hybridmodellen Ultra Raptor i stedet.

Fotsmertene forsvant på neste tur, og han fullførte en rute på 15 kilometer uten en eneste blemish. Han lærte den harde veien at det utstyret som ser tøffest ut på TV, sjelden er det som gir mest turglede i flatt hverdagssterreng.