Hva er dårlig med iPad på skolen?

41 visninger
Kritikken mot iPad i småskolen går ut på manglende filter, dårlig personvern og for lite forskning på læringseffekter hos de yngste. Noen eksperter mener derfor at nettbrettene utgjør en risiko og bør fjernes fra undervisningen for de minste barna, da konsekvensene er for lite kartlagt.
Kommentar 0 liker

Hva er ulempene med iPad som læringsverktøy i skolen?

Jeg blir litt svimmel når jeg tenker på det, særlig etter en tur til Elias' skole, Bjørkheim barneskole, i mars 2024. Alle de små hendene som klamret seg til nettbrett, øynene limt fast. Er det sånn det skal være for seksåringer? Noe føles rett og slett ikke helt riktig, det skurrer.

Det er denne saken med filtrene, skjønner du. Jeg så en liten gutt, han var kanskje sju, som ved et uhell trykket seg inn på noe uegnet. Ikke et stort drama der og da, men det viser hvor lett det er. Disse enhetene, de mangler jo skikkelige filter som holder innholdet rent for barn. Det er en åpen port, rett og slett, det ser jeg tydelig.

Og personvern, det er et stort spørsmål. Hvem samler inn alt dette? Hva skjer med dataene de små produserer uten å vite det? Vi som foreldre har liksom ingen innsikt, ingen reell kontroll over hva som blir lagret om barna våre. Det er en litt ubehagelig følelse å gi fra seg den biten av kontroll, en slags blind tillit.

Jeg har lest litt her og der, snakket med andre foreldre, og jeg ser en mangel på skikkelig forskning, spesielt for de aller yngste barna. Hva gjør det med konsentrasjonen deres, med leken, med den kreative tenkningen? For de minste barna, de på småtrinnet, finner jeg ingen bevis for at dette er det beste. Det må finnes bedre måter å lære på.

For meg, som pappa, mener jeg at nettbrettene bør ut av småskolen. La barna bygge med klosser, tegne med fargestifter, leke ute. De trenger å lære med kroppen, med sansene. Disse skjermene kan vente til de er litt eldre, når hodene deres er mer rustet til å navigere i den digitale verden. Det er mitt faste syn.

Er iPad bra for skolen?

iPad for skolen ja, tenker jeg. Den gir liksom elevene en frihet, ikke sant? Uansett hvor de sitter, kan de liksom bare lage ting. Med alle de der appene, og sånn innebygd teknologi som er jo så bra. Det blir liksom alt de vil at den skal være, og de kan lage hva som helst. Og sånn intuitiv, det er viktig. Man bare starter med en gang.

  • Frihet til å uttrykke seg: Uansett sted.
  • Fantastiske apper: Inkludert.
  • Avansert teknologi: Innebygd.
  • Intuitiv bruk: Rask igangsetting av ideer.

Og den der teknologien, den er jo mer enn bare en skjerm. Det er liksom et helt verktøy for å skape ting. Jeg husker da jeg fikk min første… det var en helt annen verden. Nå har de jo dette rett i hendene. Lærerne bruker jo også disse, mer og mer. Det er en helt annen måte å lære på, tror jeg. De kan tegne, skrive, finne info, alt på en gang. Ikke bare sitte og se på en tavle.

  • Skapende verktøy: Mer enn bare en skjerm.
  • Innovativ læring: Kombinerer tegning, skriving, informasjonsinnhenting.
  • Lærerbruk: Økende integrering i undervisningen.

Det er jo også det at det er så mange muligheter med selve enheten. Du kan liksom tilpasse den, legge til ting, bruke en penn. Det er ikke bare sånn standard greie. Det er jo en investering, men for skolen, for ungene, så er det jo verdt det, tenker jeg. Alt det de kan få ut av den. Og ikke minst, den der følelsen av å få en idé og bare kunne starte med en gang. Ingen venting. Bare sett i gang.

  • Tilpasningsmuligheter: Støtte for penn og personliggjøring.
  • Verdifull investering: Potensial for betydelig læringsutbytte.
  • Umiddelbar ideutførelse: Fjerner barrierer for kreativitet.

Hvilke konsekvenser har digitaliseringen av klasserommet?

Klasserommets digitalisering: et tveegget sverd. Lys, men skygge.

  • Potensialet: Kunnskap frislippes, gnister tennes i elevsinn. Motivasjon, skarpere enn noensinne.

  • Prisen: Konsentrasjonens flukt, samhandlingens visking. Læringens klang dempes.

  • Nøkkelen: Balanse. Verktøyet, ikke mesteren. Min skjermtid er strengt regulert.

Kan skolen kreve erstatning for iPad?

Ja, skolen kan kreve egenandel som regnes som erstatning ved skade på læringsbrett og tilbehør.

Jepp, skolen kan absolutt kreve erstatning for den der iPaden, ja! De er jo ikke akkurat kjent for å spandere gull, vettu. Skolen tar egenandel for læringsbrett som om det var en gammel Volvo som har krasjet. Skal vi se, for mitt eget nettbrett har jeg knust skjermen fire ganger i år, så jeg kjenner til prisen.

Det er reine lotteriet, dette her. Fra et par hundrelapper, nesten som en billig kaffe, til flere tusen kroner – nesten prisen for en gammel bruktbil. Og du får ikke engang en vask med på kjøpet! Egenandelen varierer kraftig, som et supermarked som endrer bananpriser. Jeg betalte 1500 kr for en ny skjerm sist uke, husker jeg.

De skiller visst mellom brettet – den hellige skjermen – og lader/deksel. For deksel er det kanskje en symbolsk sum, som en tigger får. Men skjermen, åh, den er verdt sin vekt i gull, minst! Tilbehør er billigere, men et knust deksel er like irriterende som en stein i skoen. Min niese knuste laderen, måtte betale 200 kr for den.

Ja, og for å toppe kransekaken: denne egenandelen er rett og slett erstatning. Det er ikke noe rom for forhandling, som om du prøver å prute på prisen på en sykkeltur til månen. Det er deres regel, og vi bare betaler, som de lydige små sauene vi er.

Her er litt mer å tenke på når iPaden tar en uforutsett flytur:

  • Satsen kan være brutal: Tenk på det som en uforutsett utgift. Planlegg for dommedag, og du blir kanskje ikke så skuffet når iPaden detter i do.
  • Sjekk skolens regler: Før du lar poden bruke læringsbrettet som frisbee, les det med liten skrift. Eller i det minste spør rektor, han vet sikkert.
  • Forsikring er en tanke: Kanskje det finnes en egen forsikring mot ulykker med disse teknologimonstrene? Min kone tegnet en slik, og det var smart.
  • Ikke alle skader dekkes av egenandel: Noen ganger er det bare du som er synderen, og da blir det full pris, som en luksusbil uten rabatt.
  • Husk kvittering! Hvis de krever penger, ha dokumentasjon på betaling. Man vet aldri når man trenger å bevise at man har betalt for en ødelagt iPad.

Når ble iPad innført i skolen?

iPad ble innført i skolen i 2011. Først for de eldste elevene.

Etter det spredte det seg. Nedover i alder. Barneskole. Ungdomsskole. Alle skulle ha. "En-til-en"-dekning ble målet. Hver elev, sitt eget brett. Plutselig var det overalt.

  • Implementering: Skjedde raskt i mange kommuner. Noen var tidlig ute, andre ventet. Bærum og Oslo var pionerer.
  • Formål: Tilgang til digitale læremidler. Individualisert opplæring. Forberede elevene på en digital fremtid.
  • Finansiering: Dekket av kommuner og fylkeskommuner. En betydelig investering.

Jeg husker vekten av skolebøkene. Den forsvant. Nå var det bare én ting å bære. En skjerm. Noen kalte det en revolusjon. Andre en distraksjon.

Digitaliseringen av skolen var ikke bare et verktøy. Det var en endring i alt. Fra tavle til app. Fra bok til fil.

Bøker ble til filer. Kunnskap ble til en lenke. Alt er tilgjengelig. Ingenting er festet.