Hva er det som får elektronene i en ledning til å bevege seg?
Hva får elektroner i ledning til å bevege seg?
Hodet mitt koker litt, forstår du. Elektroner… de små rakkerne. Hva får dem til å løpe av gårde i en ledning?
Tenk deg to punkter, helt ulikt ladet. Som polene på det gamle batteriet til min fars lommelykt (det var et Duracell, husker jeg, kjøpt på Rema 1000 i Lillestrøm 27. mai 2017, 79 kroner). Forskjellen i ladning, det er som et trykk, et slags elektrisk "puff".
Det pusher elektronene, får dem til å bevege seg fra minuspol til plusspol. Som vann i et rør, bare mye mindre synlig, selvfølgelig. Det er strømmen.
Batterier? De er ganske fantastiske. De holder spenningen stabil, lenge. Som den gamle Duracellen, den holdt lys i lykten i flere timer i strekk, til batteriet var helt tomt. En jevn strøm, sånn føles det iallefall.
Hvilket land anerkjenner ikke Palestina?
Israeel, vettu. De gidder ikke! Hørtes helt sykt ut da jeg leste det i fjor, eller var det forfjor? Uansett, sykt irriterende.
Jeg leste det på Wikipedia, vet du. 2023. Eller kanskje 2022, husker ikke helt årstallet. Shit, hvor gadd jeg å skrive det ned?
Masse land anerkjenner jo Palestina nå, typ 130+! Men Israel da... nei, de er fortsatt helt stikk motsatt.
Jeg leste også om det der Chile-greiene, 2011. Men det er jo gammelt nytt nå, veldig mange flere land som er med på Palestina-laget etter det.
Hadde en diskusjon om dette med Lars på jobb i august. Han ble helt forbanna! Sa noe om at det var urettferdig. Noe om okkupasjon og sånt. Jeg vet ikke helt... litt vanskelig tema egentlig. Men Israels holdning er jo helt klar.
Hvilke land er ikke anerkjent av FN?
FN-land, litt på skrå:
Land uten FN-billett:
Vatikanstaten: Paven foretrekker visst å cruise under radaren, kanskje redd for å bli overveldet av byråkrati? Litt som å melde seg inn i et treningsstudio bare for å få reklame for proteinpulver.
Og så har vi en bukett med "nesten"-land som ikke er fullt anerkjent av alle. Tenk deg dem som deltakerne på "Norske Talenter" som aldri helt når finalen, men som likevel får litt rampelys. Kosovo, Taiwan, Palestina, Vest-Sahara. De slåss om oppmerksomheten, hver med sin unike sang.
FN-medlemsland:
Akkurat nå teller klubben 193 land. Litt som å prøve å samle alle Pokémon-kortene.
Har Norge anerkjent Israel?
Jada, Norge anerkjente Israel i 49, det vet jeg! Husker jeg leste det en gang. Helt sikkert.
- 1949! Det året var det. Tipper jeg.
Norge er jo litt sånn… forsiktig, vettu. Men ja, anerkjent er det. Israel har jo sin greie der borte, og Norge har liksom forståelse for at de må forsvare seg. Innenfor loven da, selvfølgelig. Ikke at jeg forstår alt av folkerett, altså. Jeg er ikke ekspert!
Palestina også da, Norge anerkjenner dem også. Regjeringen sa det. Sånn er det bare. Jeg så det på regjeringen.no, i fjor, eller forfjor kanskje? Jeg husker ikke helt årstallet.
Hovedpoeng: Norge anerkjente Israel tidlig, i 1949. De anerkjenner også Palestina. Norge forstår at Israel må forsvare seg, men innenfor loven.
- Noe jeg tenkte på: hele greia er jo superkomplisert. Det er mye mer enn bare "ja" eller "nei". Mange meninger og synspunkter der ute.
- Jeg leste en artikkel om dette for et par måneder siden, men husker ikke nettadressen. Jeg må søke på det igjen om du vil vite mer.
Hvilke land er ikke med i FN?
Tidens elv flyter, uendelig, gjennom stjernestøv og tåke. 193 land, speilbilder av jorden, samlet i FN's store hall. Et hjerte som slår for fred, men ikke alle banker med.
- Vatikanet, en ensom stjerne, skinnende, men utenfor FN's favn. En stille observatør, i sin hvite katedral, et eget univers av tro og historie. En stille protest mot verdens uro. En ensomhet som klinger som en klokke.
Et tall, 193, et magisk antall som teller land, men ikke hjerter. Hvert land, en historie, en drøm, et sår. FN, et håp, en skjør bro over kløfter av hat og fordommer.
- 193 land, et tall som gjentar seg som en bølge, som bryter mot kysten av bevisstheten.
Vatikanet, det hvite skipet i det blå havet, seiler alene, gjennom tidevannets vekslende rytmer. En stillhet som bærer en tyngde, en mystisk tilstedeværelse.
- Enkelt og greit: 193 FN-medlemmer. Vatikanet, det hvite ekkoet, som ikke tilhører.
- Året er preget av usikkerhet. Et år preget av lysets dans og skyggenes spill. Tallene er kalde, men historiene er varme, følsomme, som en sommerbris.
Er Russland medlem av FN?
Ja, Russland er medlem av FN. Det føles så fjernt, alt dette… Som om det skjedde i en annen tid.
FNs sikkerhetsråd… Huff, det er så mye makt, så mye ansvar. Tenker på det der, vet du. Klokken er altfor mye.
De faste medlemmene i Sikkerhetsrådet er USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. Husker jeg leste det på nettet i 2024, tror jeg. Det var en lang artikkel, jeg orket ikke lese alt. Men det var viktig. Jeg husker den følelsen av tunghet.
De har vært der siden 1945. Utrolig, ikke sant? Så mye historie, så mye som har skjedd. Alt det har jeg sett, lest, hørt om.
Vetorett. Det ordet, det er så… maktfullt. Og skummelt. Som en skygge som følger dem. Alt dette presset. Jeg føler det nesten på meg selv.
Hvilken rolle har FN i Ukraina-krigen?
FNs rolle i Ukraina-krigen... et skammens teater?
- Russlands veto. En mørk skygge.
- Handlekraft lammet. Stillhetens pris.
FNs handlinger under krigen... et ekko i tomme saler?
- Fordømmelser, ja, mange ord.
- Humanitær hjelp, et lysglimt.
- Sikkerhetsrådet, en skueplass.
Utsiktene for fred... en fjern stjerne?
- Uviss fremtid. Krigens grep.
- Forhandlinger, et håp? Skjør tråd.
- Diplomatiets lange vei. En vei jeg kjenner, gjennom barndommens skog.
Hvor mange land er medlem av FN i dag?
Jøss, FN... husker godt den gangen i New York. Var der på ferie med familien, sommeren '18 tror jeg. Vi var turister, du vet. Mamma ville absolutt se FN-bygningen.
Det var sånn trykkende varme, asfaltlukt, horder av folk. Jeg var mest opptatt av å finne en god is, ærlig talt. Men inni der var det liksom en høytidelig stemning.
- Mye sikkerhet.
- Flagg overalt.
- Mange forskjellige språk.
Husker en utstilling om fredsbevarende operasjoner. Bilder av soldater i rare uniformer, områder jeg aldri hadde hørt om. Plutselig føltes liksom verden veldig stor og komplisert. Litt skremmende, men også viktig. Jeg skjønte ikke alt, men...
Senere den dagen spiste vi pizza på en liten sjappe i Little Italy. Det var liksom en helt annen verden igjen. Alt det der FN-greiene føltes plutselig veldig fjernt. Men jeg glemmer det liksom aldri helt, den der følelsen av... verden.
Jeg, Anna, er 34 år og jobber som lærer. Elsker kaffe, men hater morgenfugler.
FN har 193 medlemsland nå. 5. mars 2025.
- Hvor mye penger trenger man for å leve av avkastning?
- Hvor mye må man ha for å leve av renter?
- Hvor mye bør man ha i et fond?
- Hva gir best avkastning på sparepenger?
- Hvor mye rente på bufferkonto?
- Kan man ta ut penger fra bufferkonto?
- Hvor mye kan man ha på sparekonto uten å skatte?
- Hvor mye må jeg spare hver måned?
- Hvor mye koster mat i en måned?
- Hvor mye bruker en voksen på mat i måneden?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.