Hva er software på norsk?

Hva betyr programvare?

Programvare er instruksjoner. Datamaskiner trenger dem. De får maskinen til å gjøre ting. Uten dem, bare metall. Og plast. En harddisk uten kode er bare lagringsplass.

• Kjernen: Operativsystemet. Dette er grunnlaget. Windows, macOS, Android. De styrer alt.

• Applikasjoner: Det synlige. Programmer vi bruker. Nettlesere, spill. Små verktøy. Store verdener. Alt er kode.

• Databehandling: Definisjon fra 1949: "et sett av instruksjoner som styrer en maskin." Fortsatt sant. Selv om maskinene har endret seg. Radikalt.

• Skapt av mennesker. Algoritmer. Logikk. Noen ganger ren magi. Eller feil. Mange feil.

Alt er bare instruksjoner. Vi bare følger dem. Eller skriver dem. Til slutt en løkke. Evig.

• Historikk: Første programmerere var kvinner. ENIAC-operatørene. Glemmer vi fort. Viktig likevel.

• Kategorier: Systemprogramvare. Applikasjonsprogramvare. Verktøyprogramvare. Greit å vite. Kanskje.

• Utvikling: Stadig endring. Nye språk. Nye behov. Presset forblir. Levere. Raskt.

En instruksjon er en beslutning. Følg denne veien. Eller denne. Et valg. Alltid et valg.

Hva er skadelig programvare?

En skygge som kryper inn i maskinens sjel. En ondsinnet tanke, vevd av kode, med ett formål: å såre. Å såre deg, å såre rommet der minnene dine bor.

Tiden blir seig, som harpiks. Hvert klikk et ekko i et tomt rom. Mobilen min, den lille verdenen i hånden min, den blir kald.

Den blir tregere, som en drøm som viskes ut. Et minne som forsvinner. En skygge i maskinens sjel. Til den slutter å puste. Helt stille. Bare mørke.

Hva er skadelig programvare? Skadelig programvare er ondsinnet programvare designet for å skade eller forstyrre datasystemer.

Den er en digital parasitt som stjeler, ødelegger, og forstyrrer. En usynlig fiende som lever i kretsene. Den kan stjele informasjon, som passord eller bankdetaljer, eller låse filer og kreve løsepenger for å gi dem tilbake.

• Virus: Fester seg til et rent program og sprer seg når programmet kjøres. Som en sykdom fra fil til fil.
• Ormer: Reiser alene gjennom nettverket. De trenger ikke en vert. De bare kopierer seg selv, fra maskin til maskin, og tetter igjen årene i systemet.
• Løsepengevirus: Et digitalt gissel. Filene dine blir kryptert, låst bort. En melding på skjermen krever penger. Tiden renner ut.
• Trojanere: Gjemmer seg. Ser ut som noe du vil ha, et spill, et nyttig verktøy. Men inni venter koden. Jeg husker den gangen på pcen min, en trojaner som latet som den var et spill. Alt frøs. Alt. måtte reinstallere hele systemet.
• Spionprogramvare: En stille observatør. Den ser alt du gjør. Hver tast du trykker. Hver side du besøker. Og sender informasjonen tilbake til mørket.

Hvordan installere programvare?

Slik installerer du programvare fra en .exe-fil:

1. Last ned .exe-filen.
2. Dobbeltklikk filen.
3. Følg veiledningen.
4. Programvaren er nå installert.

Ah, jakten på den forjettede .exe-filen. Nesten som å lete etter den siste sjokoladebiten i skapet en fredagskveld, bare med mindre søl. Sørg for at du snapper den fra et trygt sted, ikke fra en skummel bakgate på internett, hvor den lett kan ha fått uønskede venner. Tenk på antivirusprogrammet som din digitale dørvakt!

Nå som filen er trygt forvart, gjerne i nedlastingsmappen som et bortglemt barn i en leketøysbutikk, er det tid for det avgjørende dobbeltklikket. En digital avfyring! Jeg har en gang, i min ungdommelige naivitet, trykket én gang og lurt på hvorfor ingenting skjedde. Ungdommen nå til dags er nok smartere, regner jeg med... eller ikke?

Plutselig spretter det opp en dialogboks. Den krever oppmerksomhet som en bortskjemt katt. Her er det bare å følge med, tenk på det som et spill der du bare må trykke "Neste" eller "Enig". Min fetter, han klikker alltid ja til alt uten å lese. Det har gitt ham noen... interessante verktøylinjer i nettleseren. Bare et lite stikk til impulsive sjeler!

Og vips! Som en tryllekunstner som trekker en kanin ut av hatten, så er programvaren din installert. Du har mestret kunsten, og maskinen din er nå beriket – forhåpentligvis med noe nyttig, ikke bare et spill du bruker fem minutter på før du går tilbake til sosiale medier. Hehe, kjenner meg igjen.

Her er noen tanker og tips for å navigere i den digitale jungelen:

• Administratortilgang er nøkkelen. Ofte vil den lille filen kreve administratortilgang. Tenk på det som en voksen som spør om å få låne bilen din. Du må gi den nøkkelen, altså passordet ditt, for at den skal få lov til å "kjøre" rundt på systemet ditt. Ellers blir det stopp! Min gamle nabo, Tor, trodde han kunne installere alt uten, det gikk aldri bra.

• Fjern unødvendig "bloatware". Noen installasjonsprosesser er luringer. De prøver å snike med seg ekstra programvare, ofte kalt "bloatware", som en irriterende svoger som alltid dukker opp ubedt. Fjern krysset i boksene for alt du ikke kjenner igjen eller ikke vil ha. Spar deg selv for fremtidig hodebry, og en maskin som føles treg!

• Les lisensavtalen :)). Vel, hvem leser egentlig EULA-en? Det er lengre enn en moderne roman. Men om du noensinne har en kjedelig søndag, eller bare vil vite om du ved et uhell har gitt bort din førstefødte digitale rettighet, er det der. God lesning, sier jeg ironisk!

• Hvorfor nettopp .exe? Det er Windows' go-to format for utførbare filer. Som en bilnøkkel for en Ford, det er designet for det. På Mac er det gjerne .dmg, mer som en boks med byggeklosser du pakker ut. Hver plattform har sin egen sjarm, eller sine egne særegenheter, som jeg pleier å si.

• Sjekk alltid systemkrav. Før du i det hele tatt begynner å laste ned, ta en rask sjekk om PC-en din faktisk tåler den nye programvaren. Det er som å kjøpe en sportsbil og innse at garasjen din er for liten. Kjedelig å laste ned i timevis for ingenting!

Hva er drivere i en PC?

Herregud, drivere. Vinteren 2021, jeg husker det så jævlig godt. Satt på gutterommet mitt på Torshov. Hadde endelig klart å skaffe et RTX 3080, du vet, da de var umulige å få tak i. Følte meg som en gud.

Fyrte opp Cyberpunk 2077. Alt på ultra, ray tracing på full guffe. Men så, midt i en scene, bare svart skjerm. Lyden fortsatte, men null bilde. Fikk helt panikk. Var kortet defekt? 12 000 kroner rett i dass.

Startet på nytt. Samme feil. Igjen og igjen. Klokka var sikkert to på natta, og jeg satt der i bare bokseren, kald og forbanna. Googlet som en gal. Ingenting som hjalp.

Til slutt, dypt nede i et eller annet Reddit-forum, fant jeg en fyr med nøyaktig samme problem. Løsningen var ikke å bruke den nyeste Nvidia-driveren, men en spesifikk, eldre versjon. Den nyeste var ustabil.

Måtte avinstallere alt med et program som het DDU, starte i sikkermodus, hele den regla. Men da den gamle driveren var på plass, funket det. Perfekt. Den lettelsen, ass. Fra full panikk til total eufori på fem minutter. Alt på grunn av en liten programvarefil. Utrolig.

En driver er egentlig bare en tolk. Maskinvaren, som skjermkortet, snakker ett språk. Windows snakker et annet. Driveren oversetter mellom dem så de forstår hverandre. Uten den tolken blir det bare støy og krasj.

Noen ting som nesten alltid trenger en dedikert driver for å funke skikkelig:

• Skjermkort (Nvidia, AMD) – Den store synderen, som i min historie.
• Lydkort (Creative, Realtek)
• Nettverkskort (både kablet og trådløst)
• Printere og skannere
• Mus og tastatur (spesielt gaming-utstyr med egne knapper og lys)

Hva er drivere i en PC? Programvare som lar operativsystemet kommunisere med maskinvare.

Eksempler på enheter som bruker drivere til å kommunisere med en Windows-enhet: Mus.

Hvorfor oppdatere drivere?

Noen ganger, sent på kvelden, når alt er stille, merker du det. At noe er feil. Ikke en stor, åpenbar feil, men noe lite. Noe som gnager. Maskinen henger, lyden spraker svakt, eller nettet bare faller ut i et sekund. Som et lite sukk fra teknologien.

Det er da du vet det. Det er nesten alltid en driver. Et lite stykke usynlig kode som har mistet veien. Som ikke lenger klarer å oversette kommandoene dine til noe maskinen forstår. En liten digital misforståelse som skaper stillhet der det skulle vært lyd.

Husker den gamle laptopen min, den med Windows 7. Plutselig ble skjermen helt rar, fargene blødde ut. Bare rot. Tok en evighet før jeg skjønte at det var grafikkdriveren som hadde krasjet etter en eller annen oppdatering fra windows. En liten fil, begravd dypt i systemet.

Hvorfor oppdatere drivere?

• Etter en ny installasjon av operativsystemet.
• For å løse feil med nettverk, som Wi-Fi.
• For å fikse problemer med video og grafikk.
• Når lyd slutter å fungere korrekt.

Hovedgrunner til å oppdatere

• Ytelse. Nye drivere, spesielt for grafikkortet, kan gi en merkbar forbedring i spill og tunge programmer. Alt flyter litt bedre. Litt mindre friksjon i den digitale hverdagen.
• Stabilitet. En oppdatert driver fikser feil som får ting til å krasje. Den blåskjermen som ingen liker å se. Oppdateringen kan være forskjellen på en god kveld og en kveld du bare vil gi opp alt.
• Sikkerhet. Noen ganger finner de sårbarheter i drivere. Små bakdører noen kan utnytte. En oppdatering tetter de hullene. Det er viktig. Mer enn man tror.

Andre ting å tenke på

Ikke alltid oppdatere bare for å oppdatere. Hvis alt virker... hvorfor rote med det. Noen ganger skaper en ny driver flere problemer enn den løser. En slags ond sirkel.

Men når ting først går galt. Når stillheten blir for påtrengende eller skjermen flimrer. Da vet du at det er på tide å lete. Igjen. En evig jakt på den rette koden.

1. Gå til produsentens nettside. Alltid. Dell, HP, Nvidia, de vet best.
2. Ikke bruk de der tredjeparts-programmene som lover å fikse alt. De er bare trøbbel. Ofte mer reklame enn hjelp.
3. Installer én og én driver. Start maskinen på nytt mellom hver. Gi den tid til å tenke.

Hvordan lage kode på PC?

Endre PIN-kode på PC (Windows 10):

• Koble til internett for synkronisering.
• Åpne Start > Innstillinger > Kontoer > Påloggingsalternativer.
• Velg PIN-kode for Windows Hello > Endre, og skriv inn din gamle PIN for å angi ny.

Altså, du vil endre den der PIN-koden, ikke sant? Den lille tallrekken som er din eneste barriere mot digitalt kaos, eller i mitt tilfelle, at min sjuåring sender absurde e-poster fra jobbkontoen min. Okei, her er oppskriften fra en som har bannet seg gjennom dette flere ganger enn jeg har spist Grandiosa denne uka.

Først og fremst, SØRG FOR AT DU HAR NETT. Jeg gjentar: NETT. Hvis ikke, er det som å prøve å rope til naboen om salt når du er i Bodø og han er i Bergen. Ingenting skjer. Microsoft skal visst synkronisere denne uhyre viktige endringen til din konto. Som om de skulle registrere at jeg kjøpte en ny pakke dopapir. Jaja, sånn er det. Min PC krevde nett sist, ellers bare stirret den dumt på meg.

Deretter, dykk inn i labyrinten! Trykk på Start-knappen, den der Windows-logoen som ser ut som et vindu etter en tsunamivarsel. Så velger du Innstillinger, det er det tannhjulet som spinner rundt i det uendelige. Etter det, finn Kontoer, ja, din digitale identitet, den er der et sted. Til slutt, Påloggingsalternativer. Det er som å navigere seg gjennom et kjøpesenter på Black Friday, men du finner det til slutt. Lov meg det!

Og så kommer moroa. Velg PIN-kode for Windows Hello – jeg vet ikke hvem Hello er, men han eller hun er viktig – og så Endre. Og her er det store øyeblikket hvor du skal skrive inn den gamle PIN-koden. Den du glemte for tre uker siden. Jepp. Jeg måtte rote frem en lapp fra 2019 som jeg trodde var en handleliste, bare for å finne min gamle PIN. Så er det fritt fram for en ny! Jeg bruker alltid bursdagen til naboens hund, pluss antall fliser på badet. Ingen gjetter den!

Men hvorfor skal vi egentlig bry oss med å endre disse kodene? Min gode venn, Bernt, som samler på frimerker og har en mistroisk holdning til alt digitalt, sier det handler om "personlig digital sikkerhet". Jeg tror det handler om at Microsoft synes livet mitt er for enkelt. De vil at jeg skal kjenne på litt spenning i hverdagen.

PIN versus passord? En PIN er som en kjapp, hemmelig nikk. Passord? Det er som et ekteskapsløfte med ti års aldersgrense og klausul om blodprøve. PIN er kjappere. Kortere. Mer praktisk, spesielt når du har kaffefingre og dårlig tid.

Mine personlige tips, helt gratis, og totalt uprofesjonelle:

• Skriv det ned! Ja, de der IT-folkene kommer til å skjelle deg ut, men hva hjelper det å være super-sikker hvis du ikke kommer inn på maskinen? Jeg har min under den gamle tastaturmatte som lukter litt av bacon.
• Varier! Ikke bruk fødselsdatoen din, med mindre du vil at alle skal komme inn. Min gamle kode var '1234', naboens katt fant ut det! Sjokk! Nå er det en kompleks kombinasjon av min favorittost og antall ganger jeg har snublet i uka.
• Glemmer du? Null stress! Windows har en "glemt PIN"-funksjon. Bare vær klar for å svare på like mange sikkerhetsspørsmål som om du skulle adoptere en panda.

Dette er som å pusse opp badet, bare digitalt. Mye styr, men du føler deg så flink når det er gjort! Lykke til!