Hva slags bølger er Wi-Fi?

Hva slags bølger er Wi-Fi? Radiobølger og frekvenser

Trådløse nettverk benytter spesifikke frekvenser for å overføre data gjennom luften. Forstå teknologien bak trådløs kommunikasjon for å utnytte nettet best mulig i hverdagen og vite nøyaktig hva slags bølger er wi-fi.

Hva slags bølger er Wi-Fi egentlig?

Wi-Fi bruker radiobølger, som er en form for elektromagnetisk stråling, til å sende informasjon trådløst gjennom luften mellom ruteren din og enhetene dine. Disse bølgene fungerer på samme måte som signalene til en vanlig FM-radio eller mobiltelefoner, men de opererer på langt høyere frekvenser for å kunne overføre store mengder data lynraskt.

Da jeg først begynte å sette opp trådløse nettverk, tenkte jeg at Wi-Fi var noe helt unikt og mystisk. Sannheten er mye mer jordnær. Helt vanlige radiobølger. Akkurat som når du legger en ny mobiltelefon oppå den gamle for å overføre bilder trådløst, flyter informasjonen gjennom usynlige svingninger i luften. Mange blir bekymret når de hører ordet stråling. Men radiobølgene som Wi-Fi bruker, ligger i den trygge, ikke-ioniserende delen av det elektromagnetiske spekteret. Dette betyr at bølgene har altfor lav energi til å endre eller skade atomene i kroppen vår.

Hvordan fungerer dataoverføring med trådløse signaler?

For å forstå hvordan en usynlig bølge kan bære med seg en video eller en e-post, må vi se på hva er wi-fi for slags bølger og hvordan ruteren endrer selve bølgen. Ruteren sender ut en konstant grunnlinje-bølge, og så endres denne bølgen mikroskopisk ved hjelp av noe som kalles modulasjon. Tenk på det som å slå en tromme i et bestemt mønster; mønsteret tolkes som digitale ettall og nuller av datamaskinen din. Prosessen skjer ekstremt raskt, opptil flere milliarder ganger i sekundet.

Denne teknologien er fantastisk, men den har sine klare fysiske begrensninger. Bølgene blir svakere jo lenger de reiser gjennom rommet, og fysiske gjenstander kan skape store problemer. Men det er en kritisk misforståelse rundt hvordan disse bølgene oppfører seg i huset ditt som nesten alle gjør feil - jeg skal forklare dette nærmere i avsnittet om frekvenser og hindringer nedenfor. Det koster ingenting å optimalisere plasseringen, men de fleste overser det helt. Slik sløser man bort god ytelse. Det er utrolig frustrerende å se på.

Frekvensbåndene: Hva betyr 2.4 GHz, 5 GHz og 6 GHz?

Wi-Fi-bølger deles hovedsakelig inn i tre ulike frekvensbånd, der hvert bånd har unike egenskaper når det gjelder hastighet og rekkevidde i hjemmet ditt. Det eldste båndet opererer rundt 2.4 gigahertz, mens de nyere og raskere nettverkene bruker wi-fi radiobølger på 5 gigahertz eller det helt ferske 6 gigahertz-båndet for overføring. Valget av frekvens bestemmer hvor stabilt nettet ditt oppleves.

Her er den kritiske faktoren jeg nevnte tidligere: Mange tror at et 5 GHz-nettverk alltid er det beste valget fordi det har høyest teoretisk fart. Det er en feilslutning. Høyere frekvens betyr kortere bølgelengde.

Kortere bølgelengder har store problemer med å trenge gjennom tørre betongvegger, treverk eller tunge møbler. I min egen stue opplevde jeg at signalet nesten forsvant fullstendig bak en tynn murvegg. Bølgene klarte rett og slett ikke å trenge gjennom.

Da måtte jeg bytte enheten over til det tregere 2.4 GHz-båndet, som har bredere bølger som enkelt bøyer seg rundt hindringer og reiser lenger. Nyere standarder løser dette ved å gi renere spekter over et båndbreddeområde på hele 1200 megahertz, noe som fjerner nesten all signalstøy fra naboer. Det betyr mindre hakking når du strømmer video.

Trygghet, stråling og det elektromagnetiske spekteret

Siden Wi-Fi-bølger sprer seg usynlig gjennom alle rommene i huset vårt, oppstår det ofte spørsmål om hvorvidt dette sender ut for mye trådløst nett elektromagnetisk stråling som kan være skadelig for helsen vår. Omfattende analyser over flere tiår bekrefter at strålingsnivået fra en vanlig trådløs ruter i et hjem ligger stabilt på kun noen få promille av de internasjonale grenseverdiene. Det er altså snakk om ekstremt svake energifelt.

Det finnes ingen vitenskapelige holdepunkter for at disse lavfrekvente radiobølgene gir negative helseeffekter. Til sammenligning har en vanlig mobiltelefon du holds mot øret langt høyere strålingsenergi enn en ruter som står plassert tre meter unna på en hylle. Likevel opplever jeg ofte at folk skrur av ruteren om natten i ren panikk. Det es helt unødvendig. Kroppen vår påvirkes mye mer av det synlige lyset fra lampene våre eller varmen fra en panelovn enn av de milde, usynlige radiobølgene som bærer internett-signalene dine.

Sammenligning av de trådløse frekvensbåndene

2.4 GHz Båndet

• Lang rekkevidde og penetrerer tykke vegger og faste gjenstander svært godt

• Lavere makshastighet, men tilstrekkelig for vanlig surfing og smarte hjem-enheter

• Høy risiko for forstyrrelser fra mikrobølgeovner, Bluetooth og naboers nettverk

5 GHz Båndet

• Kortere rekkevidde, signalene dempes kraftig av vegger og murgulv

• Høy overføringshastighet, ideell for strømming i høy kvalitet og tunge nedlastinger

• Lav risiko for forstyrrelser takket være mange tilgjengelige kanaler

6 GHz Båndet (Anbefalt for gaming og VR)

• Kortest rekkevidde, krever ofte fri sikt eller kort avstand til senderen

• Maksimal båndbredde med ekstremt lav forsinkelse for sanntidsapplikasjoner

• Minimalt med støy ettersom båndet foreløpig kun brukes av helt nye enheter

Håvards opplevelse med trådløse hindringer

Håvard, en 34 år gammel IT-konsulent i Oslo, slet med hakking under viktige videosamtaler på hjemmekontoret sitt i andre etasje. Han var dypt frustrert over at nettverket sviktet til tross for en rask internettlinje inn i huset.

Første forsøk var å kjøpe en dyr signalforsterker og plassere den rett ved skrivebordet. Det fungerte dårlig. Resultatet ble verre fordi forsterkeren bare gjentok et allerede svakt og forstyrret 5 GHz-signal som slet med å trenge gjennom murgulvet.

Etter to uker med feilsøking og irritasjon innså han feilen; de korte bølgene taklet ikke barrieren. Han endret ruterens innstillinger til å tvinge kontor-PC-en over på det mer robuste 2.4 GHz-båndet i stedet.

Tilkoblingen ble umiddelbart helt stabil uten et eneste avbrutt møte resten av måneden. Håvard lærte at perfekt teoretisk hastighet betyr lite hvis de fysiske radiobølgene blir blokkert av husets konstruksjon.