Hvilke bølger bruker 4G?

[Hvilke bølger bruker 4G]: Frekvenser og bånd i Norge

Moderne mobiltelefoni benytter ulike radiofrekvenser for å levere stabil mobildekning over hele landet. Å kjenne til Hvilke bølger bruker 4G gir en dypere forståelse av hvordan mobilnettet fungerer og leverer data til enheter.

Hvilke bølger bruker 4G?

Dagens 4G-systemer bruker frekvenser fra cirka 800 MHz til 3600 MHz. Disse elektromagnetiske radiobølgene overfører data gjennom luften, slik at du kan strømme video og surfe på nettet lynraskt. En viktig faktor rundt disse mobilbølgene påvirker innendørsdekningen, noe som forklares nærmere nedenfor.

Nkom forvalter mobilkommunikasjon og frekvenser i Norge. Standard 4G LTE frekvensbånd som Telenor og Telia benytter seg av, er hovedsakelig delt inn i lave og høye bånd. Lavere frekvenser som 800 MHz og 900 MHz reiser langt og trenger lett gjennom hindringer. Høye frekvenser som 1800 MHz, 2100 MHz og 2600 MHz har kortere rekkevidde, men kan frakte enorme mengder data. Vanligvis forbedrer denne kombinasjonen brukeropplevelsen med omtrent 40-60% i tettbygde strøk.

Forvirring rundt forskjellen på 4G- og 5G-frekvenser

Mange tror at 4G og 5G er to helt forskjellige teknologier som ikke kan sameksistere. Det stemmer ikke helt.

Både 4G og 5G er bygget på tilsvarende grunnleggende prinsipper for mobilkommunikasjon, men 5G utnytter et mye bredere spekter av frekvenser, inkludert de høyere båndene opp mot 3600 MHz og videre. Oppgraderingen fra eldre nettverk til 4G og 5G reduserer forsinkelsen i nettet - også kjent som ping - med gjennomsnittlig 35% ved normal bruk, noe som merkes spesielt når nettet er tungt belastet.

De fleste telefoner produsert etter 2016 støtter de norske 4G-båndene helt fint. Du trenger sjelden å bekymre deg for maskinvarekompatibilitet med mindre du importerer svært obskure modeller fra utlandet.

Dårlig dekning innendørs på grunn av feil frekvensbånd

Mange opplever dårlig dekning innendørs og antar at problemet ligger hos operatøren, når det egentlig skyldes fysiske hindringer. Moderne betongbygg med energisparende vinduer blokkerer nesten alle radiosignaler over 1800 MHz.

Når mobiltelefonen din prøver å koble seg til et raskt 2600 MHz-bånd mens du er inne i et kontorbygg av betong og glass, vil signalet slite enormt med å trenge gjennom veggene og du vil oppleve brudd i samtalen og treg data, selv om basestasjonen står bare noen hundre meter unna og sender med full kraft.

Bytt til et nettverk eller en innstilling som prioriterer 800 MHz, og problemet er ofte løst. Lave bølger går gjennom vegger. Høye bølger stopper opp. Det er så enkelt.

Er mobilstråling farlig for helsen?

Bekymring for stråling er vanlig. hvilke frekvenser bruker 4G, og påvirker de kroppen vår? Svaret ligger i forskjellen på ioniserende og ikke-ioniserende stråling.

Radiobølgene fra 4G og 5G er ikke-ioniserende. Det betyr at de ikke har nok energi til å skade DNA eller celler. Faktisk er eksponeringen fra en gjennomsnittlig basestasjon bare en brøkdel av grenseverdiene som er satt for å beskytte folkehelsen - ofte under 1% av det tillatte maksimumsnivået. Strålingen fra selve telefonen når den har dårlig dekning, er faktisk høyere enn strålingen fra basestasjonen, fordi telefonen må skru opp kraften for å nå frem.

Sammenligning av 4G frekvensbånd i Norge

⭐ 800 MHz (Lavfrekvens)

- Svært god - trenger lett gjennom tykke vegger, betong og skog

- Lang rekkevidde, ideell for distriktene og hyttemarkedet

- Lavere total hastighet, kan bli tregt hvis mange brukere er på samtidig

1800 MHz (Mellomfrekvens)

- Middels - fungerer greit i de fleste vanlige trehus

- Moderat rekkevidde, brukes ofte som standard i tettsteder

- God balanse mellom fart og rekkevidde, gir en stabil brukeropplevelse

2600 MHz (Høyfrekvens)

- Dårlig - stoppes lett av moderne vinduer og tykke vegger

- Veldig kort rekkevidde, krever at man er nær basestasjonen

- Svært høy hastighet og kapasitet, perfekt for bykjerner og kjøpesentre

Hytte-dekningsproblemet til Kari i Hemsedal

Kari, en 45 år gammel arkitekt fra Oslo, slet med elendig 4G-dekning på den nybygde hytta i Hemsedal. Hun hadde investert i en dyr 4G-ruter og plassert den midt i stua, men fikk knapt lastet inn en nettside.

Hennes første løsning var å bytte operatør. Det hjalp ingenting. Hver gang hun prøvde å ha videomøter, frøs bildet. Det var utrolig frustrerende, spesielt siden dekningskartet viste at området hadde utmerket signal.

Vendepunktet kom da hun leste at moderne energivinduer blokkerer høye frekvenser. Hun flyttet ruteren ut på verandaen og koblet til en ekstern retningsstyrt antenne på hytteveggen som spesifikt var innstilt på 800 MHz-båndet.

Etter 2 timer med montering og justering, gikk hastigheten fra ubrukelige 2 Mbps til stabile 45 Mbps. Hun lærte at utstyr og plassering ofte er viktigere enn hvilken operatør man velger i krevende terreng.