Hvilket land eier Temu?

Temu… bare navnet får meg til å tenke. Husker du den NRK-reportasjen? Den som viste alle varene, den enorme strømmen fra Kina? Jeg ble helt satt ut, jeg. Det var nesten skremmende å se hvor mye makt Temu, denne kinesiske giganten, plutselig hadde fått. Som om de bare snek seg innpå oss, litt sånn snikende, mens vi var opptatt med andre ting. Tenk deg, liksom, et digert skip som bare dukker opp i horisonten, og du aner ikke hva som er ombord. Ubehagelig følelse, ikke sant?

Og hvem eier egentlig Temu? Det er jo det store spørsmålet! Jeg har googlet det, selvfølgelig, og det er visst Pinduoduo, et annet enormt kinesisk selskap. Men det føles liksom ikke… nok. Det gir meg ikke den hele og fulle forståelsen, liksom. Det er som å si at havet eies av… ja, av hvem, egentlig? Vannet? Fisken? Neptun? Det blir for abstrakt.

Jeg husker jeg kjøpte en sånn liten, søt tekanne derfra en gang. Kjempebillig, selvfølgelig. Og den funket jo fint, en stund i alle fall. Men så begynte den å lekke. En liten sprekk i bunnen. Og jeg tenkte… er det dette vi vil ha? Billige ting som går i stykker etter et par måneder? Og hva med alle arbeiderne i Kina? Får de betalt skikkelig? Jeg vet jo ikke, men jeg tviler. Og hva med miljøet? Alle disse varene som sendes jorden rundt… Det kan da ikke være bærekraftig?

Det er så mye jeg ikke vet, og det plager meg. Det føles som om Temu er et stort, uforståelig monster, og jeg bare står her, liten og maktesløs. Jeg skulle ønske jeg forstod mer. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe. Men hva kan jeg egentlig gjøre? Kanskje bare… tenke meg om to ganger før jeg klikker “kjøp” neste gang? Det er vel en start, i hvert fall.