Hvor finner jeg Google PIN-kode?

Hvor finner jeg koden til Chromecast?

Åh, Chromecast-kode… Har den kode?

• Mener den trenger bare Google Home-appen?
• Samme wifi, ja.

Appen finner den, guider liksom. Mener det var lett sist jeg gjorde det hos mora mi. En slags engangskode på tven kanskje? Ikke noe fast greie. Ingen kode egentlig.

Hvorfor får jeg en Google bekreftelseskode?

Å nei, en Google-kode! Hvorfor det nå?

• Ny enhet? Skiftet passord? Sikkerhet, sikkerhet…
• Noen prøver å snike seg inn? Jeg hater det!
• Ah, ikke-Google e-post… Stemmer, det brukte jeg jo.

Får den når Google-konto settes opp med ikke-Gmail. Bekrefter mailen. Litt stress, men men. Hvorfor akkurat nå, da? Kanskje jeg rota med innstillingene igjen. Uff.

Hvem har tilgang til min Google-konto?

Bare jeg, min egen ånd, mine fingre som danser over tastaturet i 2024. En stille, kald natt i november. Lyset fra skjermen maler ansiktet mitt i et urovekkende blått. Min Google-konto, et digitalt speilbilde, et uendelig hav av minner… Hvem har tilgang? Det spør du?

Det er et privat rom. Et sted hvor tiden beveger seg sakte, et evig nå. Bare jeg, og de enhetene jeg har brukt. Min gamle Samsung S22, den ligger der på nattbordet, en sovende kjempe. Også min MacBook Pro, den hviler i sin dype søvn. Et lite ikon, et digitalt fotavtrykk.

google.com/devices. En portal, en dør til mitt digitale jeg. Der ser jeg dem, en liste, en rekke elektroniske spøkelser. Enheter jeg kjenner, enheter jeg har brukt.

Det er bare jeg. Ingen andre. Denne tanken, den gjentar seg. Ingen andre enn meg. Kun min tilstedeværelse. Kun mine øyne har sett disse dataene. Bare mitt sinn som husker. Ingen andre. Google-kontoen min, den er min hemmelighet, et sted hvor bare jeg kan gå.

Liste over enheter:

• Samsung S22

• MacBook Pro (2020 modell)

Hovedpoeng: Kun jeg har tilgang til min Google-konto. Dette er bekreftet via google.com/devices.

Hvordan sjekke hva Google vet om meg?

Natten er stille. Tankene kretser. Google… hva vet de egentlig? Det er litt skummelt, egentlig.

Hvordan sjekke? Det er jo der, åpenbart. Google Oversikt. Jeg burde ha sjekket det for lenge siden. Skulle ha gjort det i mars, kanskje? Nei, vent, april. April var det, ja.

• Google-kontoen. Den har jeg vel.
• Data og personvern. Et sted der inne. Det er så mye. Overveldende.
• Data fra apper og tjenester. Der ligger det. All informasjonen. Hver søk jeg har gjort i år. Alle bildene fra 2023.
  • Skremmende. Litt.
  • Bare litt.

Jeg må sjekke det. I morgen. Eller kanskje i overmorgen.

Min egen Google-konto, den er knyttet til min jobbmail: [email protected]. Det er litt merkelig.

Google Oversikt… jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Så mye data. Alt jeg har gjort… så synlig. Det føles rart. Jeg føler meg litt eksponert.

Det er skummelt å tenke på alt Google vet. Hver lille detalj. Det er litt som å bli sett av en allmektig kraft.

Hvordan fungerer Google autentisering?

Ok, her kommer et forsøk på å dechifrere den der Google-greia, krydret med litt… tja, personlighet. Hold deg fast!

Hvordan fungerer Google autentisering?

Google Autentisering er som en digital dørvakt, bare at den ikke lukter svett og spør om legitimasjon. Tenk deg en superhemmelig agent som gir deg et nytt passord hvert 30. sekund. Litt stressende kanskje, men veldig sikkert!

• Engangskoder: Appen spytter ut disse kodene som en gal myntautomat. Du bruker dem sammen med passordet ditt.
• Totrinnsbekreftelse: Som å ha to låser på døra. Først passord, så kode fra appen. Fordi hvem stoler egentlig bare på ett passord i 2024?

Sånn, da har du det! Google prøver å unngå at hackere stikker av med alt gullet ditt. Håper det ga mening, ellers får du skylde på Google… eller meg. Jeg skylder uansett på Google.

Hva tror Google om meg?

Google? Tenker nok jeg er en fyr som søker mye opp informasjon om katter – jeg innrømmer det, jeg har en svakhet for pusekatter. Har nok også en ganske aktiv søkehistorikk fra 2023 med “beste oppskrifter på laks” og “Hvordan fikse en sprukket skjerm på iPhone 13 Pro Max” – den siste var dessverre ikke så vellykket.

Hovedpoeng: Google vet du er en katteelsker med en sprukket iPhone.

For å se Google-profilene mine, må jeg altså gjennomføre en akrobatisk øvelse i å navigere i Android-menyer. Det er som å lete etter en sokk i en klesvaskmaskin fulle av pingviner – en utfordring i seg selv.

Viktig: Google-kontoen min er et mysterium også for meg.

Punktvis oppsummering (litt uordnet, som livet selv):

• Katter! (Mange søk!)
• Lakseoppskrifter (Jeg er gourmetkokk på fritiden, selvfølgelig.)
• Sprukket iPhone. (Tragisk, men sant.)
• Android-navigasjon – et eventyr i seg selv.

Har jeg glemt noe? Kanskje. Google er jo som en gigantisk, allvitende elefant – den ser alt, men husker den alt? Tviler. Men ja, Google vet sikkert også at jeg prøvde å lære meg å spille ukulele i mars, og at det ikke gikk så bra. Jeg kaller det “ukulele-katastrofen”.