Hvor mange i Norge er ikke digitale?

Hvor mange i Norge er ikke digitale? Omfanget av digitalt utenforskap

Hvor mange i Norge er ikke digitale møter store utfordringer i å bruke digitale løsninger, noe som påvirker tilgang til viktige tjenester. Manglende digitale ferdigheter skaper sårbarhet og hindrer effektiv kommunikasjon. Lær mer om hvordan digital kompetanse påvirker hverdagen for mange nordmenn og hvem som faller utenfor.

Hvor mange i Norge er ikke digitale?

Digitalt utenforskap rammer en betydelig del av befolkningen, og utfordringene er ofte mer komplekse enn bare mangel på utstyr. Det er ikke alltid like lett å definere hvem som faller utenfor digitalt, da dette ofte henger sammen med både alder, utdanningsnivå og tilgang på nødvendig oppfølging.

Rundt 600 000 personer i Norge mangler grunnleggende digitale ferdigheter.^[1] Dette betyr at de har store problemer med å bruke digitale løsninger i hverdagen, noe som blir stadig vanskeligere når både offentlige og private tjenester flyttes til nett.

Hvem er mest utsatt for digital sårbarhet?

Det er ikke bare snakk om de som er helt utenfor, men også de som opplever digital sårbarhet. Det anslås at opptil 850 000 nordmenn sliter når de møter nye eller komplekse digitale tjenester.^[2] Dette er en situasjon som kan virke overveldende.

Gruppen av ikke-digitale består i hovedsak av eldre, personer med lav utdanning, personer med funksjonsnedsettelser og enkelte innvandrere med språkutfordringer. Blant de over 80 år er så mye som rundt 30-40% definert som ikke-brukere, noe som tydeliggjør behovet for bedre tilrettelegging.^[3]

Barrierer for bruk av offentlige tjenester og e-ID

Tilgangen til velferdssamfunnet krever i dag digitale nøkler. Rundt 68 500 personer, som tilsvarer 1,6% av befolkningen, bruker ikke e-ID.^[4] Uten dette er det nesten umulig å logge inn på offentlige tjenester.

Videre opplever 5,3% av befolkningen, altså over 210 000 personer, at de ikke klarer å benytte myndighetenes nettsteder eller apper ^[5] for å få tilgang til dokumenter eller ytelser. Dette er en reell hindring i møte med velferdsstaten.

Når systemene krever en kompleks BankID-innlogging, stopper det opp for mange. Det er frustrerende å stå utenfor når alt annet skjer digitalt, spesielt for de med begrenset digital kompetanse i norge.

Digital kompetanse og hindringer

Digitalt ikke-digitale

Mangel på grunnleggende ferdigheter

Ca. 600 000 personer

Digitalt sårbare

Sliter med komplekse tjenester

Ca. 850 000 personer

Hverdagen til Kari: Fra usikkerhet til mestring

Kari, en 82-årig pensjonist i en liten kommune, opplevde stor angst hver gang hun måtte logge inn på Helsenorge for å se prøvesvar eller bestille legetime. Hun var livredd for å trykke på feil knapp.

Kari prøvde å lære seg BankID på egen hånd ved å se på Youtube-videoer, men det ble bare kaos. Hun følte seg dum når hun stadig måtte ringe barnebarnet for hjelp.

Sønnen hennes tok grep og bestilte en time med veiledning på det lokale biblioteket. Der fikk hun sitte ned med noen som ikke hadde hastverk og som forklarte alt i rolig tempo.

Etter tre slike økter mestret hun innloggingen selv. Nå bruker hun tjenesten ukentlig, og følelsen av å ikke være til bry for andre har gitt henne en helt ny trygghet i hverdagen.