Hvordan bruke Google bilder?
Hvordan søke og bruke Google Bilder effektivt?
Å, Google Bilder, ja. Det er jo en sånn ting jeg bruker masse, men ikke sånn at jeg tenker over hvordan jeg bruker det, liksom. En gang, det var vel i 2018, tror jeg, var jeg på en eller annen strand i Kroatia, husker ikke helt hvor, men det var sykt fint. Tok et bilde av hunden vår som løp i vannkanten, helt lykkelig.
Nå, det bildet, jeg vet det ligger et sted i Google-kontoen min. Det er jo genialt. Jeg husker liksom den turen. Jeg bare tenkte «strand hund», bare for å se hva som dukket opp, liksom. Man bare skriver inn et ord, og pang.
Og det der med å søke, det er jo så enkelt. Bare trykker inn det jeg ser for meg, som «Kroatia ferie» eller «Solsikkeåkrene», og så kommer det opp så mye. Jeg finner ofte ting jeg har helt glemt at jeg har tatt bilder av. Det er litt som en skattejakt.
Husk den gangen jeg prøvde å finne et bilde fra den der byfesten i Tromsø, det var en sommer for et par år siden. Jeg var usikker på året, men husket at det var en spesiell solnedgang. Jeg bare søkte «solnedgang Tromsø sommer» og der var det. Det er sånn at man tenker «aha».
Man kan jo også være litt mer spesifikk. Hvis jeg vet det er en bestemt bygning jeg leter etter, kan jeg jo søke på navnet på bygningen, pluss byens navn. Det funker nesten alltid, merkelig nok. Det er som en digital minnebank, nesten.
Og det der med å finne ut hvor et bilde er fra, hvis man ikke husker det selv. Man kan jo ofte se på resultatene, og kanskje til og med finne ut mer. Jeg tror jeg så et bilde av en spesiell blomst jeg traff på i parken her en dag, og da jeg søkte på den, fant jeg ut hva den het. Kjempefint.
Hvordan fungerer bildesøk?
Jøss, Google Bildesøk! Det er som å ha en magisk spåkone for bilder, bare at den ikke ber om penger for å se inn i krystallkulen. Du slenger inn et søkeord – kanskje "katt i hatt" eller "potet som danser" – og poff, så dukker det opp et fjell av bilder. Nesten som om datamaskinene har sitt eget hemmelige bilde-orkester som spiller opp når du roper på dem. De viser deg bildene i et oversiktlig rutenett, sånn at du ikke blir helt svimmel av kaoset. Hvert bilde kommer med et lite stempel som forteller deg hvor stort det er, hva slags format det har (er det et bilde eller en fil med mystiske bokstaver?), og hvor det kommer fra. Ja, det er som å få et eget lite hemmelighets-arkiv for hvert eneste bilde. Nesten litt skummelt hvor mye de vet, ikke sant?
Mer svada om bildesøk, for de som ikke fikk nok:
- Slik virker det (litt mer nerdete): Bak kulissene bruker Google smarte algoritmer som graver gjennom milliarder av nettsider. De analyserer ikke bare selve bildet, men også teksten rundt det. Tenk deg at de har tusenvis av små detektiver som leser alle beskrivelser og tagger.
- Hvordan de VET hva du vil ha: Jo mer informasjon (tekst, alternative tekster, filnavn) som er koblet til et bilde, jo flinkere blir Google til å gjette hva det forestiller. Det er derfor det er så viktig å gi bildene dine gode navn, ellers ender du opp med at ditt bilde av bestemor som baker kake blir kalt "IMG_1234.jpg". Skikkelig kjedelig for bestemor.
- Bildestørrelse og format – hva så? Jo da, det er faktisk litt nyttig. Hvis du trenger et bilde som er digert nok til å henge på veggen, eller et som er superlett for en nettside, kan du filtrere på størrelse. Formatet (JPG, PNG, GIF) er mer for de som er litt teknisk anlagt, men det forteller deg hvilken type bilde det er. En GIF, for eksempel, er ofte en liten animasjon, som et bilde som blunker til deg.
- Kilde-URL: Dette er rett og slett adressen til der bildet bor på nettet. Som en digital postadresse. Veldig praktisk hvis du vil se hele siden bildet kom fra, eller gi æren til den som lagde det. Ellers er det bare å kopiere det du vil, da, ikke sant? Hehe, nei da. Vi skal jo være greie og gi æren der æren tilhører.
Google's bilde-detektiver er som de der supersnille onklene som vet absolutt alt om alt. De plukker fra hverandre hva som er på bildet, ser på fargene, formene og til og med teksturen. Og hvis det er snakk om et ansikt, så kan de nok også si noe om personen. Farlig? Kanskje litt. Praktisk? Definitivt!
Jeg personlig, den gang jeg snublet over et bilde av en veldig rar ost (tror det var noe med blåmugg og en astronaut), ble jeg helt satt ut. Google klarte å finne meg nøyaktig den osten og attpåtil flere andre bisarre ostekreasjoner. Det var som en ostete drøm som gikk i oppfyllelse, helt uten å måtte reise til en nedlagt ostefabrikk i en bortgjemt dal. Det er der magien ligger, rett og slett.
- Hvem er størst på Instagram i Norge?
- Hvordan gjøre seg usynlig på Facebook?
- Er UVC-stråling ioniserende?
- Hva er et operativsystem og hvilke hovedoppgaver har det?
- Hvor lenge kan man kjøre med norsk bil i Sverige?
- Hvor lese e-bøker?
- Hvordan lage barnekonto på iPhone?
- Kan man sove i bil på vinteren?
- Er grunnvann rent?
- Hvor mye vann gir en grunnvannsbrønn?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.