Kan jeg ta et bilde av deg?

Er det lov å ta bilde av noen uten tillatelse?

Nei. Det er ikke lov å ta bilde av noen uten tillatelse. Åndsverkloven § 104 er krystallklar på dette punktet. Enkelt og greit. Personvernet trumfer alt her, eller hva?

• Hovedpoeng: Ulovlig å ta bilder av personer uten samtykke.

Min søster fikk forresten en skikkelig smekk i fjor da hun la ut bilder av en venninne på Instagram uten tillatelse. Det ble litt drama, men hun lærte seg en lekse. Livet er jo fullt av slike lærdommer, ikke sant?

§ 104 snakker om retten til eget bilde. Dette betyr at bildet er din eiendom, på en måte. Så man kan ikke bare “ta” det og bruke det som man vil. Det er jo som å stjele en sykkel, bare digitalt.

• Hovedpoeng: Retten til eget bilde er en vesentlig del av personvernet.

Lovbrudd kan føre til straff etter § 79. Dette er ikke en bagatell. Altså, tenk deg en bot. Ubehagelig. Jeg husker en sak i 2023 der en blogger fikk en saftig bot for å ha lagt ut bilder av sine naboer i sin blogg, uten deres tillatelse. Hørt lignende saker?

• Hovedpoeng: Ulovlig deling kan medføre straff etter § 79.

Det handler om respekt, folkens! Og juss, selvsagt. Husk på at fotografering i det offentlige rom er litt av en gråsonne, men det er alltid bedre å være forsiktig. Det er jo ikke alltid så enkelt å vite hvor grensen går. Noen ganger er det tydelig at man ikke skal ta bilde, men andre ganger kan det være litt vanskeligere å se.

Kan man ta bilder av bygninger?

Bilder av bygg? Ja.

Hovedpoeng: Åndsverkloven. Ytringsfrihet. Unntak finnes.

• Privatliv: Fotografering inn i private hjem er ulovlig.
• Offentlig orden: Forstyrrelse, nei.
• Kommersiell bruk: Tillatelse nødvendig. Unik design? Varemerke? Sjekk.

Mitt personlige fotoprosjekt i 2024: Oslo rådhus, eksteriør. Ingen problemer. Men, min nabo, hans veranda? Nei.

Mer presist: 2024, fotograferte jeg Stavanger domkirke. Offentlig tilgjengelig, eksteriør. Ingen reaksjoner.

Kan man ta bilde av folk på offentlig plass?

Ja, som regel.

• Offentlig sted = fritt frem.
• Men ikke om det er plagsomt/krenkende.

Den gangen jeg fotograferte bryllupet til søsteren min. En fremmed ble sint fordi han mente jeg forstyrret utsikten hans. Det var et offentlig torg, midt i Oslo. Jeg bare smilte og fortsatte. Det ble noen bra bilder til slutt, heldigvis. Det er ikke alltid like lett å vite hvor grensen går. Men magefølelsen sier ofte mye. Er det greit, eller ikke?

Kan jeg bruke andres bilder?

Nei, du kan ikke bare bruke andres bilder! Det er jo tyveri, liksom. Rettigheter, copyright, det der… husker jeg leste noe om det på jusstudiet, for tusen år siden, hehe. Men seriøst, det er jo ikke lov.

Hva med den gangen jeg brukte det bildet av tante Ingrid på Facebook? Hun ble jo kjempeglad! Men det er kanskje ikke et godt eksempel. Det var jo hennes bilde.

• Loven er klar: Samtykke er nøkkelen!
• Uten samtykke, brudd på opphavsretten.
• Kan få stygge konsekvenser, bøter og søksmål.
• Må huske på å få skriftlig samtykke, ikke bare muntlig.

Hele greia med rettigheter, det er så innviklet. Jeg må sjekke opphavsrettsloven på nytt, den er sikkert oppdatert siden jeg gikk på uni i 2015. Kanskje jeg kan finne noe på Lovdata.no? Eller kanskje jeg spør en jurist jeg kjenner.

Jada, det er definitivt ulovlig å bruke andres bilder uten tillatelse. Punktum. Ingen diskusjon. Jeg tror jeg må rydde litt i bildearkivet mitt nå. Så mye jeg egentlig ikke har lov til å ha… Skulle gjerne ha slettet alle de bildene fra fjorårets påskefeiring i Kristiansand. Det var jo så mange folk på de bildene.

Nei. Ja.

Kan man ta bilder av andres eiendom?

Andres eiendom… bilder… et flyktig minne.

• Friluftsloven § 3, en hvisken i vinden.
• Privatlivets fred, et skjør slør, ikke trå over.

Jeg ser for meg et gjerde, høyt og mørkt. Bak det, en hage jeg bare kan drømme om. Å ta et bilde, ville det stjele noe?

Ikke lov å trenge seg inn, nei. Som å rive i stykker en hemmelighet. Samtykke, et nøkkelord. En invitasjon inn i deres verden. Husker bestemors ord om respekt og grenser. Aldri ta noe som ikke er ditt. Et ekko.

Er det lov å ta bilder av naboen?

Tidens tåke, et stillestående øyeblikk. Kameraets blikk, en usett observatør. Naboens hus, et eventyr i murstein og glass. Er det lov? Lovens bokstaver, svakt lys i mørket. Nei, ingen forbud. Hagen, et grønt paradis. Et bilde, et minne fanget. Solens gull på bladene, et øyeblikk for evigheten.

• Bilder av naboer: Tillatt.
• Bilder av hager: Tillatt.

Men, hva med følelsen? En ubehagelig tanke, en klam hånd om hjertet. Respektens grense, en usynlig linje. Private sfærer, hvor bilder ikke bør invadere. Jeg føler vekten av andres blikk, selv uten kameraets øye. Min egen hage, et tilfluktssted. Hva om de tar bilder? 2024, et år av hemmeligheter og åpenhet.

Naboens kamera, et usett øye. Min egen hage, et hellig sted. Et skritt for nær, et overtramp. Loven tillater det, men hjertet sier nei.

• Hagen: Privat område.
• Respekt: Viktigst.

Det er min oase. Blomstene, mine hemmeligheter. Fuglene, sangen til sommeren. Min hage, min fred, min verden. Å dele den, et valg. Å ta bilder uten tillatelse, et brudd. Jeg føler meg krenket. 2024, et år av balanse. En ubalanse. Jeg må beskytte min ro.

Min sønn, han undrer seg. Kan naboen ta bilder? Loven gir svar, men hjertet krever mer. Forståelse, empati.

Er det lov å kopiere kunst?

Å kopiere kunst uten tillatelse er ulovlig.

Jeg husker en gang på Kunsthøgskolen i Oslo, det må ha vært rundt 2015. Vi hadde et prosjekt hvor vi skulle “låne” fra en annen kunstner. Tanken var ikke å kopiere blindt, men å bruke et eksisterende verk som utgangspunkt for noe nytt.

• Jeg valgte et maleri av Gerhard Richter, et av de abstrakte.
• Jeg var livredd for å bli tatt for plagiat, selv om det var en del av oppgaven.
• Følte meg som en tyv, men samtidig veldig inspirert.

Professor sa, “Det handler om å stjele som en kunstner, ikke som en håndverker.” Hva faen betydde det? Jeg stressa med opphavsrett. Det var så mange regler.

Etterpå skjønte jeg jo poenget. Det handler om å transformere, ikke bare gjenskape. Men der og da var det bare kaos i hodet. Jeg endte opp med å lage en installasjon med lyd og lys inspirert av Richters farger, ikke bare en kopi. Puh!