Når fikk vi mobiltelefon i Norge?

Når fikk vi mobiltelefon i Norge: Fra 1966 til 1993

Mobiltelefonens inntog i Norge startet en spennende teknologisk utvikling som forandret måten vi kommuniserer på. Forstå historien bak når fikk vi mobiltelefon i norge for å se hvordan samfunnet gikk fra stasjonære løsninger til moderne, trådløs tilgjengelighet i hverdagen.

Når fikk vi mobiltelefon i Norge?

Mobiltelefoni har en lang historie preget av store teknologiske sprang, der Norge tidlig markerte seg som en innovatør innen telekommunikasjon. Selve opprinnelsen til mobiltelefoni i Norge strekker seg lenger tilbake enn mange tror, men veien fram til den kompakte smarttelefonen vi kjenner i dag har vært trinnvis.

For å forstå når fikk vi mobiltelefon i norge, må vi skille mellom de tidlige bilbaserte systemene og da teknologien ble allemannseie.

Det første mobilnettet i 1966

Det første mobiltelefonnettet i norge ble opprettet i 1966, da Telegrafverket åpnet sitt første tilbud om mobiltelefoni. Dette var en tidlig form for mobiltelefoni som gjerne ble omtalt som radiotelefon.

Disse enhetene var imidlertid ikke lommevennlige; de var store, tunge og ble montert inne i biler. Kapasiteten var svært begrenset, og systemet fungerte på en slik måte at alle som var tilkoblet nettet på samme tid kunne høre hverandres samtaler.

Utover på 1970-tallet tok utviklingen et nytt skritt med introduksjonen av NMT-standarden (Nordisk Mobiltelefoni) i 1975. Dette systemet gjorde det mulig å ringe på tvers av landegrensene i Norden, men terminalene var fremdeles enorme.

Utstyret veide gjerne rundt 17 kilo og ble levert i stresskofferter eller store ryggsekker med bæremeis. Mobiltelefoner på denne tiden var derfor et eksklusivt verktøy for bedrifter, etablerte yrkesgrupper og øvrighetspersoner heller enn for vanlige forbrukere.

GSM-nettet og revolusjonen i 1993

Det virkelige gjennombruddet for folk flest kom først da gsm nettet norge 1993 ble åpnet. Med det digitale nettet ble det fart i sakene, og apparatene begynte å få en overkommelig pris og en størrelse som gjorde det mulig å bære dem med seg i lomma.

Konkurransen mellom de ulike nettverksoperatørene skjøt fart, og interessen blant nordmenn eksploderte i løpet av Nineties-årene.

Norge spilte også en sentral rolle i den teknologiske utviklingen bak nettopp GSM-standarden, ettersom norske forskningsmiljøer bidro sterkt til å løse utfordringer knyttet til signalreflekser fra fjell og bygninger.

Innen utgangen av 1998 hadde mer enn halvparten av den norske befolkningen skaffet seg sin egen mobiltelefon, og teknologien gikk med det fra å være en luksusvare for de få til å bli en selvfølgelig del av hverdagen.

Utviklingen av mobilgenerasjoner i Norge

Historien om mobiltelefoni i Norge kan deles inn i tre hovedepoker, fra de første bilbaserte radiotelefonene til dagens digitale lommeenheter.

Radiotelefon / OLT (1966)

• Svært tunge apparater fastmontert i biler

• Et lite utvalg bedrifter og spesielt anibefalte brukere

• Manuelle og lokale nettverk for radiotelefoni

• Begrenset lokalt og nasjonalt omfang

NMT / 1G (1975)

• Koffert- og ryggsekkmodeller på rundt 17 kilo

• Yrkesaktive, næringsliv og velstående pionerer

• Felles nordisk analog standard for mobiltelefoni

• Felles dekning på tvers av de nordiske landene

GSM / 2G (1993)

• Håndholdte apparater som fikk plass i lomma

• Allemannseie og den brede befolkningen

• Første felles europeiske digitale mobilnett

• Landsdekkende med mulighet for SMS og etter hvert internett

Historien om da mobiltelefonen kom til dalføret

Kari, en pensjonert lærer på 68 år fra et mindre sted i Gudbrandsdalen, husker godt da mobiltelefonen først ble et samtaleemne på midten av 1970-tallet. Mannen hennes jobbet innen anleggsbransjen, og behovet for å kunne nå hverandre i ødemarka var stort.

Første møte med teknologien var imidlertid nedslående, for de fikk se en bekjent som bar rundt på en tung NMT-enhet i en ryggsekk med bæremeis. Apparatet kostet en formue og batterilevetiden var minimal, noe som gjorde at de raskt slo fra seg tanken om å skaffe en slik klump.

Det var først i 1993, da GSM-nettet åpnet, at de tok spranget og kjøpte sine første små, svarte GSM-telefoner. Det føltes nesten magisk å kunne ringe direkte fra hytta uten å være avhengig av den gamle fasttelefonen på veggen som krevde manuell omstilling.

I dag opplever Kari at mobiltelefonen har gått fra å være en futuristisk kuriositet til å bli et uunnværlig verktøy for absolutt alt fra banktjenester til kontakt med barnebarna, og hun ville aldri ha spolt tiden tilbake.