Hva er lurt å gjøre etter trening?

Hva skjer med kroppen når man trener?

Hva skjer med kroppen når man trener? Pulsen øker. Pusten blir raskere og dypere. Musklene bruker lagret energi fra mat.

Husker den runden rundt Sognsvann i fjor høst. Oktober, lufta var sånn skikkelig kald og beit i lungene for hvert jævla åndedrag. Jeg skulle perse, og la ut altfor hardt fra start.

Etter bare én kilometer kjentes det som om hjertet skulle hoppe ut av brystet. Pulsen dundra i tinningen, og jeg hørte bare min egen pesing. En desperat kamp for å få nok oksygen inn. Låra brant. Det var en blanding av smerte og en rar form for eufori.

Akkurat der, ved den lille brua på motsatt side, var jeg klar for å gi opp. Svetten rant ned i øynene selv om det var iskaldt. Men så fortsatte jeg. Den siste bakken opp mot parkeringsplassen var et rent helvete. Beina var som tømmerstokker. Men den følelsen etterpå. Totalt utslitt, skjelven, men så sinnsykt levende.

• Hjertet og blodomløpet pumper på høygir. Hjertet slår fortere for å levere oksygenrikt blod til musklene som jobber. Blodårene utvider seg for å øke blodstrømmen dit det trengs.

• Musklene trenger drivstoff, akkurat som en bil. Energien hentes fra glykogenlagre (karbohydrater lagret i musklene og leveren) og fett.

• Du puster som en galning for en grunn. Kroppen må kvitte seg med karbondioksid (CO2), som er et avfallsprodukt fra energiproduksjonen. Samtidig må den få inn mer oksygen. Derfor puster du fortere og dypere.

• Den brennende følelsen er melkesyre. Ved høy intensitet produserer musklene mer melkesyre enn kroppen klarer å fjerne. Det gir den sviende, brennende følelsen som tvinger deg til å senke farten.

• Du blir støl fordi musklene brytes ned. Trening skaper mikroskopiske rifter i muskelfibrene. Når kroppen reparerer disse riftene, bygger den muskelen litt sterkere enn den var før. Det er slik du blir sterkere.

Hva skjer i hjernen når du trener?

Fysisk aktivitet endrer signalstoffene i hjernen, inkludert serotonin, dopamin og noradrenalin. Disse signalstoffene styrer stemningsleie, søvnkvalitet og kognitiv funksjon. Trening utløser også endorfiner, som skaper euforiske følelser.

Ok, det var den "rette" informasjonen. Men seriøst, hva skjer egentlig med meg når jeg løper? Den følelsen etterpå, den er jo helt unik. Jeg kjenner det så tydelig. Som om hjernen bare vaskes ren, helt klar. Tenk at det er kjemikalier som gjør det.

Serotonin... ja, det er vel den der "godfølelsen" man jakter på? Jeg merker det spesielt etter en skikkelig økt, liksom at alt bare blir litt lysere, ikke sant? Og dopamin, det er jo den belønningen man får. Jeg vet jeg burde trene mer, men dørstokkmila. Den er et beist. Men så husker jeg den følelsen, og da... da går det. Ofte. Ikke alltid.

Og endorfiner, oh yes. Den der løperhøyen. Har opplevd den noen ganger, det er nesten som en rus. En sunn rus, liksom. Det føles som om hele systemet bare klikker på plass. Husker jeg løp Holmenkollstafetten en gang, og etterpå, med den musikken og folkene – totalt euforisk. Helt vilt.

Hvordan henger søvn og kognitiv funksjon inn her, da? Jeg sover jo bedre, det er sant. Etter en tur ut blir jeg så deilig sliten, faller bare rett i søvn. Og fokuset? Merker at jeg er skarpere på jobb de dagene jeg får trent. Får liksom sortert tankene.

• Serotonin: Viktig for humøret. Føler meg roligere, mindre irritabel.
• Dopamin: Gir motivasjon og belønning. Viktig for å ville gjøre ting.
• Noradrenalin: Skjerper fokus og oppmerksomhet. Supert når jeg skal konsentrere meg lenge.

Det er så fascinerende. Hver gang jeg sliter med å komme meg ut, burde jeg bare minne meg selv på dette. Det er ikke bare for kroppen, det er jo en mental boost av dimensjoner. Hvorfor glemmer jeg det alltid? Eller, ikke glemmer, men det er lett å la latskapen vinne. Men jeg vet jo at det er verdt det! Absolutt. Kaffe hjelper litt, men trening er noe helt annet. Total omstart. Trenger å drikke mer vann og.

Og forresten, hjernen er jo bare et organ, ikke sant? Som muskler. Den trenger trening for å fungere optimalt. Så jeg "trener" hjernen min med å løpe. Det er nesten en absurd tanke. Som å tenke at kålrabi er bedre enn potetgull. Men det er det jo.

Hmm, jeg lurer på om det er noen forskjell på hva slags trening som gir mest av disse stoffene? Er intervaller bedre enn langkjøring for dopamin? Eller er det individuelt? Jeg burde sjekke opp i det. Kanskje det er derfor jeg liker intervaller så godt, den følelsen etterpå er jo ubeskrivelig. Må huske å kjøpe nye løpesko snart, de gamle er helt utslitt. Det er vel en investering i hjernen det også, haha. Så man ikke skader kneet og blir sur. For surhet er ikke bra for serotoninet. Ok, nok for i dag.

Hvorfor føler man seg bra etter trening?

Den følelsen etter en skikkelig økt, altså. Helt ferdig underveis, spesielt på leg day på SATS i går. Tenkte jeg skulle kaste opp. Men etterpå? Den roen som senker seg. En blanding av å være sliten og utrolig tilfreds. Det er hjernen som skrur på kranen.

Det er jo de der endorfinene, kroppens eget, ja, dop. De fungerer som smertestillende og gir den der "runner's high"-følelsen. En slags eufori. Men det er jo ikke bare det. Det er en hel cocktail som slippes løs.

• Dopamin: Belønningshormonet. Det er dopaminet som gir deg den der følelsen av å ha oppnådd noe, at du har klart det. Det er det som gjør at du vil trene igjen.
• Serotonin: Denne regulerer humøret. Etter trening hjelper det til med å gi en følelse av ro og velvære. Mindre angst.
• Noradrenalin: Gjør deg mer skjerpet og fokusert.

Hvorfor føler man seg bra etter trening? Trening frigjør endorfiner, dopamin og serotonin. Disse hormonene gir følelser av eufori og velvære, reduserer smerte og aktiverer hjernens belønningssystem.

Så det er egentlig en full kjemisk omstart av systemet. Ganske utrolig at kroppen kan fikse det der selv. Jeg glemmer det hver gang før jeg drar for å trene, husker bare hvor sykt slitsomt det er. Men belønningen etterpå... den er verdt det. Må huske å lade Garmin-klokka mi før løpeturen i morgen. 10 km på planen. Uff.

Er det bra å være støl etter trening?

Muskelsår etter trening? Et svakt ekko er tegn. Kraftig smerte? Overbelastning.

• Balansert belastning: Optimal trening gir en mild ømhet.
• Smerteterskel: Høy smerteterskel varsler for hard trening.
• Restitusjon: Hvilke muskler trengs for å bygge opp.

Skal man være støl etter trening?

Skal man være støl etter trening? Ja, det er normalt å være støl etter trening.

Hvor lenge varer stølhet? Stølhet varer vanligvis i 1 til 3 dager.

Kan man trene med stølhet? Ja, man kan trene med lett aktivitet som gåturer eller svømming.

Hva forårsaker stølhet? Stølhet skyldes mikroskopiske skader på muskelfibrene under trening.

Åh, stølhet... det kjenner jeg til ja. Husker etter første beinøkta mi på SATS etter korona-pausen. Jeg klarte seriøst ikke gå ned trappa på to dager. Anders, kompisen min, lo seg i hjel. Men ja, det er helt normalt, spesielt hvis du gjør noe nytt eller presser deg litt ekstra.

Det er jo egentli bare et tegn på at musklene har fått kjørt seg da. Men det er jo ikke noe mål i seg selv, altså. Man trenger ikke være støl for at treningen skal ha effekt. Det er en myte. Noen ganger blir jeg ikke støl i det hele tatt, men økta var bra forde.

Den følelsen når det brenner i musklene under økta er jo melkesyre. Den skikkelige, vonde stølheten kommer jo dagen etter. DOMS kalles det, Delayed Onset Muscle Soreness. Noen ganger er den verst to dager etterpå, haha, helt sykt.

Så hva gjør man?

• Ikke bare ligg på sofaen. Lett bevegelse er faktisk det beste. Få i gang blodsirkulasjonen liksom.
• Gå en tur. Eller sykle rolig. Ikke noe hardtrening på de musklene som er ømme.
• Drikk vann og spis bra mat. Proteiner hjelper til med å bygge opp musklene igjen. Kroppen trenger byggestener.
• Ikke tren den samme muskelgruppen hardt igjen før stølheten er borte. Det er jo logisk. La kroppen fikse seg sjøl.

Er det vits å trene når man er støl?

Jo, du kan fint trene når stølheten gnager, som en gjenstridig nabo som alltid har en mening. Bare pass på at du ikke begynner å vrikke deg som en pingvin på is, for da sier kroppen din "stopp, dette er ingen god idé" med et lite knips.

Hovedpoenget: Trening med lett stølhet er greit.

Det handler om å være smart, ikke dumdristig. Som å prøve å spise suppe med gaffel; det går jo på et vis, men resultatet er sjelden optimalt.

• Unngå kompenserende bevegelser: Når kroppen vrir seg unormalt for å unngå smerten, er det som å ta snarveier som leder rett inn i et veiarbeid.
• Lytt til kroppen: Den er din indre navigatør, og den har et overraskende godt kart over terrenget.

Vet du, stølhet er litt som en etterlatt kaffekopp; den minner deg på at du gjorde noe. Noen ganger er det en god påminnelse, andre ganger er det bare… der. Og det er helt ok å fortsette dagen, bare man ikke snubler i koppen.

Tilleggsinformasjon:

• Stølhet er en naturlig reaksjon på uvant eller intens muskelaktivitet. Mikroskopiske skader i muskelfibrene utløser en betennelsesrespons.
• Lett trening kan faktisk hjelpe med å øke blodsirkulasjonen til musklene, noe som potensielt kan fremskynde restitusjonen. Tenk på det som å gi et lite dytt til en sovende bilmotor.
• Hvis stølheten er svært smertefull eller hindrer normale bevegelser, er det klokere å ta en hviledag eller velge en annen treningsform som ikke belaster de ømme musklene. Å presse seg for hardt kan føre til lengre skadeavbrekk, og ingen liker den følelsen.