Hva skal man ikke gi rådyr?

Hva skal man ikke gi rådyr: Unngå brød og korn

Feil fôring av ville hjortedyr skaper store helseproblemer og fører to uventede sykdommer. Å vite hva skal man ikke gi rådyr beskytter dyrene mot alvorlige mageskader i vintersesongen. Forstå de generelle risikoene ved menneskeskapt mat for å bevare det lokale dyrelivet og unngå farlige situasjoner.

Hvorfor feil vinterfôring kan være livsfarlig for rådyret

Det kan virke merkelig å la være å legge ut mat når man ser avmagrede rådyr som sliter i dyp snø på ettervinteren. Sannheten er imidlertid at uoverveid fôring gjør betydelig mer skade enn nytte. Rådyr har en ekstremt spesialisert og ømfintlig fordøyelse som er fysiologisk tilpasset sesongene. Feil mat på feil tidspunkt fører ofte til en smertefull død.

Når kulda setter inn, gjennomgår rådyrets mikrobiologiske flora i magesystemet en total forvandling. Bakteriene som bryter ned maten i vomma endres for å takle en fiberrik og næringsfattig diett bestående av tørre kvister, bark og knopper. Hvis et rådyr med en slik vintertilpasset fordøyelse plutselig spiser store mengder lettfordøyelige karbohydrater, kollapser hele systemet. Resultatet er akutt vomforsuring, alvorlig diaré, dehydrering og påfølgende kakeksi, som betyr ekstrem avmagring og død.

Hva skal man ikke gi rådyr? De største fellene

Det absolutt verste du kan gjøre er å tømme en sekk med tradisjonelt kraftfôr ment for husdyr rett ut på snøen til rådyrene. Slik fôring gir en voldsom sjokkeffekt på fordøyelsessystemet fordi blandingen inneholder altfor mye proteiner og for lite råfiber. Likevel finnes det en annen utbredt uvane som forårsaker vel så mange tragedier i norske hager hver vinter - nemlig brød og bakevarer.

I min tid som viltveileder har jeg sett altfor mange tilfeller der folk i beste mening har lagt ut dagsgammelt brød og boller på fôringsplassen. Det tok meg to sesonger i feltet å forstå hvorfor ellers friske viltbestander plutselig falt om rett i nærheten av boligstrøk. Det viste seg at gjæret bakst fungerer som en svamp i rådyrmagen, skaper dødelige gassansamlinger og akutt oppblåsthet. Unngå derfor alltid følgende matvarer på fôringsplassen:

Kraftfôr til husdyr: Har altfor høy tetthet av stivelse og proteiner uten strukturelt fiber. Brød, kaker og gjærbakst: Skaper akutt gassutvikling og ubalanse i vomma. Hele kornkorn (særlig hvete og bygg): Fører til rask og fatal syreproduksjon. Muggen eller råtten mat: Vilt tåler ikke muggsoppgifter bedre enn mennesker. Store, frosne fruktbiler: Kan sette seg fast i spiserøret om de ikke deles opp.

Lovverk og sykdomsrisiko ved fôring av vilt

Uavhengig av hva slags matvare man vurderer å legge ut, må man forholde seg til et strengt regelverk. I Norge er det i utgangspunktet et nasjonalt lov å fôre rådyr. Dette forbudet ble primært innført for å beskytte viltet mot den dødelige og ekstremt smittsomme skrantesjuken, også kjent som Chronic Wasting Disease.

Når dyr samles på tette, faste fôringsplassen, mangedobles smittepresset gjennom spytt, avføring og direkte kontakt. Man risikerer dermed å gjøre fôringsplassen til en ren smittefelle for de dyrene man prøver å berge. Det finnes likevel unntak under ekstreme vinterforhold der dyrevelferden settes på spill av dyp snø eller langvarig sprekkulde. I slike tilfeller kan privatpersoner eller lokale jeger- og fiskerforeninger søke Mattilsynet via kommunen om dispensasjon til kortvarig nødfôring.

Hvordan gjennomføre en forsvarlig nødfôring

Hvis du har fått tillatelse fra Mattilsynet til å iverksette nødfôring, må det gjøres etter strenge faglige prinsipper. Den tryggeste måten å hjelpe rådyr på er å etterligne deres naturlige vinterdiett. Å felle løvtrær som osp, selje eller bjørk i et område er et utmerket tiltak. Dyrene vil da beite på knopper og tynn bark, noe magen deres allerede er fullstendig innstilt på å fordøye.

Skal du benytte innkjøpt fôr, må du velge produkter som har maksimalt 12-14% råprotein og minst 8-10% råfiber for å unngå vomproblemer. Spesialutviklet fôring av ville hjortedyr eller pellets med høyt fiberinnhold kan fungere, men krever en gradvis tilvenning i små porsjoner over flere uker. Husk også at fôringsplassen må plasseres i god avstand fra trafikkerte veier og jernbanelinjer for å unngå farlige viltpåkjørsler.

Sammenligning av fôringsalternativer til rådyr

Naturlig kvistbeite (Osp, selje, bjørk) ⭐

1. Fiberrikt og magert, optimalt tilpasset rådyrets reduserte vinterstoffskifte.
2. Helt perfekt. Dette er rådyrets naturlige vinterføde, og gir null risiko for vomforsuring.
3. Minimal, da fôret spres naturlig over et større areal i terrenget.

Spesialpellets for vilt

1. Høyt energiinnhold, men sammensatt for å unngå farlige syreoppbygninger.
2. God, forutsatt at råfiberen ligger over åtte prosent og dyrene tilvennes gradvis.
3. Moderat til høy, krever daglig tilsyn, renhold og spredning av fôringspunkter.

Frukt og rotfrukter (Epler, gulrøtter)

1. Gir lettvint væske og sukker, men kan bli for sterkt i store, ukontrollerte mengder.
2. Moderat. Må kuttes i små biter i minusgrader for å unngå blokkering av spiserøret.
3. Høy hvis frukten blir liggende i hauger og råtner eller fryser fast i avføring.

Erfaringer fra nødforing i Innlandet: Da godviljen ble en felle

I en liten kommune i Innlandet opplevde en lokal grunneier at en flokk på åtte rådyr trakk inn i hagen hans under en ekstrem kuldeperiode med over en meter snø. Han syntes synd på dyrene og tømte ut store mengder tradisjonelt kraftfôr ment for sauer på en fast plass ved låven.

Første forsøk virket vellykket, og dyrene spiste grådig opp alt sammen i løpet av det første døgnet. Men etter bare fire dager begynte problemene å tårne seg opp; to av rådyrene ble observert liggende apatiske i skogkanten med synlig, kraftig diaré og tegn på alvorlig slapphet.

Grunneieren innså med skrekk at fôret holdt på å ta livet av dyrene, og kontaktet den lokale fallviltgruppa for akutt rådgivning. Han fjernet umiddelbart alt gjenværende kraftfôr, og lærte at viltets mager ikke tåler den tette konsentrasjonen av proteiner midt på vinteren.

Etter råd fra viltforvaltningen felte han i stedet tre store ospebusker og kuttet opp noen få gulrøtter i småbiter for å stabilisere magene deres. Flokken kviknet gradvis til i løpet av en uke, og saken ble en viktig vekker om at viltpleie krever kunnskap fremfor ren medfølelse.