Hvilken vei peker maurtuer?

Hvilken himmelretning vender maurtuer i Norge? Orientering av maurtuer.

Åh, maurtuer! Jeg har jo lurt litt på det der selv.

Husker en gang i fjor sommer, sikkert rundt juli, var jeg i Nordmarka, og da la jeg merke til at de fleste tua faktisk lå liksom inntil sørsiden av trærne. Var ikke billig å parkere der, kostet sikkert 50 spenn for timen.

Logisk egentlig, for det er jo der sola varmer mest. Jeg tenker at de små krypene vil ha det lunt og godt, og snøen smelter jo fortere der.

Trærne også, de har jo ofte mer greiner mot sør, sikkert for å fange mest mulig sol. Øst, sør, vest – sola sin faste rute, ikke sant? Litt fascinerende egentlig.

Hvordan finne retning?

Hold kompasset vannrett, som en liten, magnetisk sjømann på eventyr. Snu deg og kompasset til den røde delen av nålen – den stakkars lille nordpolen – klynger seg til N-merket. Voila! Pilens retning viser veien. Tenk på det som en dans mellom deg og jordens magnetfelt, litt som jeg og min katt, bare at katten min er mye mer uforutsigbar.

Marsjretningspilen: Din personlige nordstjerne i denne jungelen av stier. Husk at 2024 er året for å navigere med stil. Jeg selv planlegger en tur til Hallingskarvet, men må først finne sokkene mine.

Viktig: Kompasset må være vannrett! Ellers danser nålen rundt som en beruset sommerfugl på en vindmølle. Resultatet? Du ender opp i nabolagets hage, og blir mistenkt for å stjele deres flotte rhododendron.

Tips: Hvis du mister retningen, prøv å huske den lille, søte sangen vi lærte på speiderleiren i 1998. (Den handlet om en bjørn, tror jeg...)

• Ikke bli lurt av lokale beboere og dyr. Jeg har lært det hardt på min siste tur.
• Kart er bra. De er som et mini-univers i lomma. Men husk at jeg for eksempel mistet kartet mitt på tur sist!
• Sjekk været! (Det var en skikkelig skuffelse sist, regn).

Hvordan finne himmelretningen?

Sola som kompass, ja. En gang rota jeg meg bort i Nordmarka, skulle bare ta en kjapp tur fra Sognsvann, men jaggu ble det ikke mørkt fortere enn jeg trodde. Panikken begynte å melde seg.

• Sjekka klokka, nærmere seks.

Husker jeg tenkte "Hvor er sola nå?". Prøvde å huske hvor den sto tidligere på dagen, i forhold til der jeg gikk. Litt flaut å innrømme, men jeg har jo faktisk lært at sola står i sør midt på dagen. Brukte det som et slags grovt kompass.

Det var overraskende effektivt, egentlig. Selv om jeg surra litt rundt og gikk på trynet et par ganger, kom jeg meg til slutt ut på en vei. Puh! Aldri mer uten kart og kompass, tenkte jeg da. Selv om sola hjalp.

Etter den episoden lastet jeg ned en kompass-app. Og lært meg å lese kart. Litt i hvert fall. Bedre føre var, liksom.