Hvor mange kuldegrader tåler en hest?

Hvor mange kuldegrader tåler en hest uten dekken?

Vinteren bringer utfordringer for dyreeiere som lurer på hvor mange kuldegrader tåler en hest under nordiske forhold. Riktig kunnskap om hestens naturlige forsvar mot frost forhindrer helseproblemer og unødig frysing. Forståelse av pelsen beskytter dyret mot vinterskulden.

Hvor mange kuldegrader tåler en hest egentlig?

Hos et nakent menneske ligger komfortsonen mellom 25 og 32 grader før kroppen begynner å fryse, mens en hest med naturlig vinterpels tåler inntil minus 15 grader før den kjenner kulden på kroppen, gitt at fôringen er tilpasset og man ser bort fra nedbør og vind. Det er et fascinerende spenn som viser hvor kaldt kan hesten stå ute i det skandinaviske klimaet.

Likevel lurer mange hesteeiere på når fryser en hest og når det faktisk er på tide å finne frem dekkenet, eller om dyrene klarer seg utmerket på utegang hele døgnet gjennom årets kaldeste måneder.

Pelsens unike oppbygning og dens funksjon i kulda

Hestens pels fungerer som en avansert isolasjonssone som beskytter mot lave temperaturer. Når høsten kommer, setter hesten i gang en naturlig felling av sommerpelsen for å gjøre plass til den tette, tykke vinterpelsen som reiser seg for å fange opp luft.

Ubarbert hest versus barbert hest

En hest som har fått beholde sin naturlige pels, har en komfortsone som strekker seg ned til omtrent minus 15 grader under ideelle forhold. Til sammenligning har en barbert hest kuldegrader den må beskyttes mot, da dens komfortsone stopper allerede ved pluss 5 grader. Når vi klipper bort hestens eget værn, fjerner vi samtidig dens evne til å holde seg varm på egen hånd, og dekken blir en absolutt nødvendighet.

Ines, som har drevet med hest i over ti år, husker godt da hun for første gang barberte sportshesten sin uten å tenke seg om: Første forsøk: Hesten stod og skalv i stallen allerede ved null grader fordi dekkenet var for tynn. Læringsprosessen: Det krevde tre ulike dekkenbytter og overvåking av fôrmengden før hesten sluttet å tape seg i vekt. Resultat: Barbering krever at eieren tar over hestens termostyring fullstendig.

Hvordan vind og nedbør endrer spilleregler

Temperaturmåleren på veggen forteller sjelden hele sannheten om hvordan hesten opplever kulden. Vind og fuktighet er to faktorer som raskt kan forrykke komfortsonen.

Effekten av fuktig vær og sur nedbør

Når pelsen blir klissvåt av regn eller sludd, klemmes de isolerende luftlagene sammen. Varmen trekkes ut av kroppen mye raskere, noe som betyr at en fryser hesten om vinteren allerede ved null grader dersom det plaskregner og blåser kraftig stiv kuling. Det er her et godt utegangsforhold med tilgang til leskur spiller en avgjørende rolle for dyrevelferden.

Fôringens betydning for å holde varmen

For at en hest skal tåle mange kuldegrader uten å tape seg, må energitilførselen være på plass. Hestens indre fordøyelsessystem fungerer som en levende ovn som produserer varme gjennom nedbryting av grove fibre.

Grovfôr, og da særskilt rikelige mengder med høy eller wrap, er langt viktigere enn kraftfôr når gradestokken kryper nedover. Mikrobene i blindtarmen og tykktarmen bryter ned fibrene i en gjæringsprosess som avgir betydelig mengder kroppsvarme. Uten nok grovfôr slutter denne indre ovnen å fyre optimalt.

Sammenligning av pelstyper og kuldetoleranse

Hest med naturlig vinterpels

• Ned til minus 15 grader under tørre og vindstille forhold
• Krever økt grovfôrmengde for å opprettholde indre varme
• Sjelden nødvendig med mindre det er kraftig nedbør og vind

Barbert hest

• Kun ned til pluss 5 grader før den begynner å fryse
• Trenger nøye tilpasset fôrplan for å kompensere for tapt isolasjon
• Absolutt nødvendig døgnet rundt i den kalde årstiden

Hestens tåleevne i praksis på utegang

På en stall i Trøndelag gikk en flokk usbarberte kaldblodshester ute på stor utegang gjennom en hard vinterperiode med temperaturer ned mot minus 20 grader.

Eierne var først bekymret og la til rette med ekstra dekken, men hestene svettet under dekkenene fordi pelsen i seg selv isolerte så kraftig mot kulden.

Ettersom flokken fikk ubegrenset tilgang på grovfôr av god kvalitet og et lunt leskur mot den verste vinden, holdt alle hestene seg runde og fine gjennom hele kuldeperioden.

Erfaringen viste at hestens naturlige system fungerer optimalt så lenge fôringen og lyforholdene er skikkelig ivaretatt.