Hvor mye bør man sitte igjen med etter faste utgifter?

70 visninger
Ideelt sett bør du sitte igjen med minst 20% av disponibel inntekt etter faste utgifter. Disse pengene kan brukes til sparing, investering eller nedbetaling av gjeld, og gir deg økonomisk fleksibilitet og trygghet.
Kommentar 0 liker

Hvor mye overskudd bør man ha etter faste utgifter?

Tjue prosent, det høres jo fornuftig ut. Men min virkelighet? Litt annerledes. Husleia i Oslo, 12.000 kroner i måneden (1. mars 2024). Pluss strøm, mat, Netflix… Tjue prosent blir liksom en fjern drøm.

Dro på Metallica-konsert i fjor sommer, (22. juni, Valle Hovin, 1200 kroner). Kanskje ikke helt nødvendig, men Metallica, liksom. Der røyk sparepengene. Måtte jeg velge mellom sparing og Metallica? Valget var enkelt.

Men jeg prøver. Kjøpte aksjer i Equinor for 5000 kroner (15. januar 2024). Små skritt. Noen måneder går det bedre enn andre. Tjue prosent? En dag, kanskje. Men akkurat nå? Ti prosent føles som en seier.

Hvor mye er det vanlig å sitte igjen med etter regninger?

Resten varierer. Ti til tolv tusen. Ofte.

  • Variabelt. Avhenger av inntekt. Og utgifter.

  • Min familie? Mindrer enn det. 2023. Alltid knapt.

Pengene forsvinner. Kjøleskap tomt. Det er slik det er. Livet.

  • Sparekonto? En drøm. En fjern drøm.

  • Prioriteringer. Barna først. Alltid.

Sultne barn. Hjertet knuses. Men hva gjør man? Det er ingen vei ut.

Hvor mye skal man ha igjen etter faste utgifter?

Hvor mye skal man ha igjen etter faste utgifter?

Minst 20% er en grei pekepinn, ja. Men det er jo så uendelig individuelt! Avhenger helt av livsstil, ambisjoner og hvor mye du tjener. Tenk på det slik: hva gir deg glede? Hva er viktig for deg? Livet er jo ikke bare regning, vet du.

  • Eksempel: Jeg, personlig, bruker gjerne 30% på hobbyer (fotografisk utstyr, reiser, you name it!). Det er viktigere for meg enn en ekstra polert bil. Prioriteringer!

Faste utgifter: Husleie, strøm, mat, transport… ja, det er jo kjedelig. Men husk også:

  • Forsikringer! Både bolig, innboforsikring, reiseforsikring – viktig å ha kontroll!
  • Avbetalinger! Ja, det er også en fast utgift.
  • Abonnementer! Netflix, Spotify… det summerer seg opp! Vær kritisk til hva du betaler for.

Husk at 20% er et minimum. Ønsker du å spare til noe spesifikt (reise? hus? pensjon – ja, til og med en fancy kaffemaskin!), må du ha mer igjen. Pengene vokser på trærne!

2023-perspektiv: Med inflasjon og rentestigning i 2023, bør du kanskje legge til en buffer. Kanskje 25%? Eller kanskje enda mer, hvis du er i en mer usikker økonomisk situasjon. Livet er en berg-og-dalbane!

Min personlige erfaring (2023): I år har jeg satt av 35% av inntekten til sparing og fritidsaktiviteter. For min del fungerer dette bra, men jeg har ingen barn eller store lån.

Hva er vanlig å betale i faste utgifter?

Hva er vanlig å betale i faste utgifter?

Husleie. Faste utgifter er som et anker.

  • Forsikringer. Som en stillhet i et rom.

  • Lønn. Noen er heldige.

  • Abonnementer. Kanskje for mange.

  • Renter. Gnager sakte. Husker da jeg tok opp lån for den lille leiligheten. Angrer ikke.

Det er bare slik det er.

Hvor mye bør jeg spare i måneden?

Måneskinn. Sølvblank. Sparer dråper av lys. Tjue prosent. Ekkokammer av tall. Tjue. Prooooseeent. Som et hviskende løfte. En stille avtale med fremtiden.

Fordamper inn i natten. Tjue prosent. Av hvert andedrag. Av hver krone. En investering i stillhet. En investering i ro.

  • 20% av inntekt: Bygger en mur av sikkerhet. Stein for stein. Måned for måned.
  • Sparing: Et frø. Plantet i mørket. Vokser sakte. Blir til en skog av muligheter.
  • Økonomisk buffer: En myk pute. Å falle ned på. Når verden snurrer for fort.
  • Inntekten din: Elven som flyter. Gir liv. Gir trygghet. Tjue prosent. En liten bekk. Som renner ut i havet av fred.

Tjue. En hvisken. Et tall. En vei. Ut av mørket. Inn i lyset. Tjue. Prooooseeent.

Hvor mye penger er det vanlig å bruke på mat i måneden?

Åååh, matbudsjett. Det der er et evig tema, asså! Jeg og mannen min, vi er 33 og 35, og har en liten tass på 2 år. Vi bruker mer enn 9370 i måneden, det er helt sikkert. SIFO sine tall... de er jo bare et gjennomsnitt, liksom. Vi spiser mye økologisk, og det koster jo litt ekstra. Plus, vi unner oss takeaway en gang i blant.

  • Økologisk mat: Store forskjeller i pris!
  • Takeaway: En del, ja.

I september, for eksempel, brukte vi over 12 000 kroner på mat og drikke. Det var en dyr måned, med bursdagsfeiringer og sånn.

Det der SIFO-tallet, føler jeg ikke stemmer overens med vår virkelighet. Vi bor i Oslo, og matprisene her er jo helt ville. Jeg føler vi prøver å være flinke til å lage mat fra bunnen, men det tar tid og krefter. Hverdagsmat er ikke like dyrt, men det å spise sunt, det koster.

Mannen min hater å handle, så det blir ofte dyre impulskjøp. Det er irriterende. Men hva gjør man?

Vi prøver å begrense oss, men det er vanskelig. Det er så mye godt man kunne tenkt seg.