Hvor mye er det vanlig å ha igjen etter faste utgifter?

Hvor mye lommepenger er normalt? Myten om det magiske tallet.

Vi lever i en tid hvor åpenhet rundt økonomi er mer utbredt enn før. Likevel er det fortsatt et tema mange kvier seg for å diskutere, spesielt når det kommer til personlig forbruk. Et spørsmål som ofte dukker opp, både i stille tanker og i forsiktige samtaler, er: Hvor mye er det normalt å ha igjen etter at regningene er betalt? Svaret, dessverre, er ikke så enkelt som et konkret tall. Myten om et magisk beløp som definerer en sunn økonomi, er nettopp det – en myte.

Sannheten er at det ikke finnes en fasit. Variasjonen er enorm, påvirket av en rekke faktorer som gjør enhver sammenligning urettferdig og potensielt misvisende. Inntekt er selvsagt en sentral faktor. En alenemor med minstelønn vil ha en helt annen økonomisk realitet enn et par med to solide inntekter. Geografisk beliggenhet spiller også en betydelig rolle. Levekostnadene i Oslo er vesentlig høyere enn i mindre byer og tettsteder, spesielt når det gjelder boligutgifter.

Livsstil er en annen avgjørende faktor. Prioriterer man å bo sentralt og spise ute ofte, eller er man mer komfortabel med et enklere liv med fokus på sparing og hjemmelagde middager? Valgene vi tar påvirker dramatisk hvor mye penger vi har til rådighet etter at de nødvendige utgiftene er dekket. Størrelsen på husstanden er også relevant. En familie med tre barn har naturligvis høyere utgifter til mat, klær og fritidsaktiviteter enn en enslig person.

Selv om et konkret tall er umulig å gi, finnes det noen generelle retningslinjer. SIFO, Statens institutt for forbruksforskning, publiserer standardbudsjett som gir en indikasjon på hva ulike husholdninger trenger for å dekke grunnleggende behov. Disse budsjettene kan være et nyttig verktøy for å få oversikt over hva som regnes som rimelige utgifter til ulike kategorier, som mat, klær og transport. Det er imidlertid viktig å huske at disse budsjettene er nettopp det – standardiserte. De tar ikke hensyn til individuelle behov og preferanser.

En annen vanlig målestokk er andelen av nettoinntekten som er igjen etter faste utgifter. Mange økonomiske rådgivere anbefaler å sikte mot å ha minst 30-40% av nettoinntekten disponibel etter at regningene er betalt. Dette gir rom for uforutsette utgifter, sparing og litt ekstra kos. Det er imidlertid viktig å understreke at dette er en generell anbefaling, og at den ikke nødvendigvis passer for alle.

I stedet for å fokusere på et magisk tall, bør man heller konsentrere seg om å skape en sunn og bærekraftig personlig økonomi. Dette innebærer å ha oversikt over inntekter og utgifter, sette realistiske budsjetter og prioritere sparing. Det handler om å ta bevisste valg som reflekterer ens egne verdier og mål, uavhengig av hva som oppfattes som normalt. Ved å ta kontroll over egen økonomi, kan man skape trygghet og frihet, uansett hvor mye eller lite man har igjen etter at regningene er betalt. Det viktigste er ikke å sammenligne seg med andre, men å finne en balanse som fungerer for en selv.