Hvordan få tilgang til NB?

40 visninger
For å få tilgang til Nasjonalbiblioteket (NB) må du først logge inn i Nettbiblioteket med Feide eller ID-porten. Deretter blir du sendt til et søknadsskjema. Søknader behandles fortløpende, og du mottar en bekreftelse på e-post så snart tilgangen din er aktivert.
Kommentar 0 liker

Hvordan logge inn på Nasjonalbiblioteket?

Hmmm, Nasjonalbiblioteket. Jeg husker jeg skulle inn der en gang i fjor, tror jeg det var. Hadde en sånn oppgave til studiet.

Du må bruke Feide, eller ID-porten, husker jeg. Det er liksom det første steget, for å komme inn i nettbiblioteket deres.

Så var det en søknad greie etter det. Fikk liksom et skjema å fylle ut, ble sendt dit automatisk. Føltes litt rart, som en slags eksamen.

De er jo ganske effektive, de der. Mandag til fredag fra ni til sju, og lørdag et par timer på formiddagen. De fikser det fort.

Så kommer det en mail, da. Bekreftelse på at du har fått tilgang. Fikk selv den sent en tirsdag ettermiddag, da jeg trodde jeg måtte purre. Det er greit å vite.

Hvordan få tilgang til gamle aviser?

Hvordan få tilgang til gamle aviser? Nasjonalbiblioteket har et stort avisarkiv.

Nasjonalbiblioteket... ja. Det er et merkelig sted, sånn digitalt. Alle de gamle ordene, alle livene, bare ligger der og venter i mørket. Jeg sitter ofte her sent, sånn som nå, og bare blar meg bakover i tid på nb.no.

Noen ganger stopper det opp. Du finner en avis du vil se, men siden er bare... tom. Låst. Spesielt de nyere. Da må man reise seg, gå ut, finne et fysisk bibliotek for å se dem. Som om fortiden krever en liten pilegrimsreise. Jeg fant bestefar i en liten notis i Aftenposten fra 1956. Bare en liten notis. Men det var ham.

  • Nasjonalbibliotekets digitale avisarkiv på nb.no er hovedkilden. Her kan du søke i millioner av avissider fra sofakroken. Det er nesten overveldende.

  • Alt som er utgitt i Norge frem til år 2000 er som regel fritt tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse. Du kan sitte hjemme og lese.

  • Nyere aviser er beskyttet av opphavsrett. For å få tilgang til disse må du oppsøke Nasjonalbiblioteket eller et annet norsk bibliotek som tilbyr denne tjenesten. Da åpner alt seg.

  • Lokale arkiver og museer, som byarkivet i Bergen, kan også ha fysiske samlinger eller egne digitaliserte aviser som ikke finnes andre steder. Verdt en sjekk.

Hvordan få tilgang til Nasjonalbiblioteket?

Det var en gang, en klam ettermiddag i april 2019, jeg satt på en kafé i en liten sidegate i Bergen, du vet, den typen der lukten av fersk kaffe blandet seg med fuktig stein. Jeg hadde en oppgave som krevde tilgang til noen av de eldste avisene. Helt desperat etter å finne det ene, lille avisutklippet, tenkte jeg, Nasjonalbiblioteket må være stedet. En venn av meg hadde nevnt det, noe om et "Nettbibliotek" og en "Feide-id". Jeg aner ikke hva Feide var, men jeg hadde jo nettopp skaffet meg BankID, så jeg tenkte, kanskje det fungerer. Jeg husker jeg følte meg helt håpløs.

Jeg husker jeg klikket meg inn på Nettsiden deres. Den var litt sånn... overveldende. Mange knapper, mange bokser. Jeg snublet meg gjennom en slags innloggingsside. Først prøvde jeg med Feide, men jeg hadde ingen anelse om hva det var, så det ble feil. Så fikk jeg øye på "ID-porten". Den kjente jeg igjen! BankID-greiene. Ok, da, tenkte jeg, dette skal gå bra. Jeg satt der med telefonen i hånden, litt svett i håndflatene. Ville dette virkelig fungere?

Etter den magiske innloggingen, ble jeg dirigert til et skjema. Et søknadsskjema. Nei, nå tuller de, tenkte jeg. Skal jeg søke om å få lese avisene? Som om jeg var en eller annen spion som trengte hemmelig tilgang. Jeg satt der og tastet inn personnummeret mitt, adressen min, til og med hvorfor jeg trengte tilgang (for en skoleoppgave, ærlig og redelig). Jeg ble litt irritert. Hvorfor kunne jeg ikke bare logge meg inn og lese som på vanlig bibliotek? Følte meg litt dum.

Etter at jeg sendte inn søknaden, var det bare å vente. De sa at de behandlet søknader fortløpende. Mandag til fredag, mellom 09 og 19, og lørdag fra 10 til 15. Jeg så på klokka. Det var nesten fire på ettermiddagen, og det var en tirsdag. Jeg lurte på hvor lang tid det ville ta. Ville det ta timer? Dager? Jeg hadde ikke tid til dager. Jeg trengte det . Følelsen av usikkerhet gnagde litt.

Så, utpå ettermiddagen dagen etter, tikket det inn en e-post. En bekreftelse! "Tilgang gitt". Se der, ja! Det funket. Den følelsen av lettelse. Som om en liten stein hadde lettet fra brystet. Jeg kunne endelig dykke ned i den digitale støvet av gamle avisartikler. Det var en liten seier, men for meg, akkurat da, føltes det stort.

Hvordan få tilgang til Nasjonalbiblioteket:

  • Logg inn i Nettbiblioteket: Bruk Feide-id eller ID-porten.
    • Feide-id er typisk for studenter og forskere ved utdanningsinstitusjoner.
    • ID-porten fungerer med for eksempel BankID, som de fleste har.
  • Fyll ut søknadsskjema: Etter innlogging blir du sendt videre til et søknadsskjema.
    • Viktig: Vær ærlig om formålet ditt, det kan påvirke godkjenningen.
  • Vent på behandling: Nasjonalbiblioteket behandler søknader fortløpende.
    • Behandlingstider: Mandag–fredag 09–19 og lørdag 10–15.
    • Dette betyr at søknader sendt utenfor disse tidspunktene blir behandlet neste virkedag.
  • Bekreftelse på e-post: Du får en e-post når tilgang er gitt.
    • Sjekk søppelpostmappen hvis du ikke mottar noe.

Tilleggsinformasjon:

  • Feide-id: Dette er et innloggingssystem som brukes av mange norske skoler, universiteter og forskningsinstitusjoner. Hvis du er student eller ansatt der, har du sannsynligvis en Feide-id.
  • ID-porten: Dette er en felles, sikker innloggingsløsning for offentlige tjenester i Norge. BankID er en av de mest vanlige metodene for innlogging via ID-porten.
  • Hvorfor søknadsskjema? Nasjonalbiblioteket har enorme samlinger, og noen av disse materialene er beskyttet av opphavsrett eller har spesielle tilgangsbetingelser. Et søknadsskjema hjelper dem med å sikre at tilgang gis til de som har et legitimt behov, i tråd med lovverket.
  • Hva slags materiale kan du få tilgang til? Gjennom Nettbiblioteket kan du få tilgang til et bredt spekter av digitaliserte norske publikasjoner, inkludert:
    • Aviser
    • Tidsskrifter
    • Bøker
    • Radio- og TV-opptak
    • Musikk
    • Bilder
  • Fysisk tilgang: Husk at dette er tilgang til digitalt materiale. Hvis du trenger tilgang til fysiske objekter som ikke er digitalisert, må du vanligvis besøke Nasjonalbibliotekets lokaler på Solli plass i Oslo eller i Mo i Rana.

Hvordan søke på NB?

For å søke i Nasjonalbibliotekets digitale skattekammer, Nettbiblioteket, må du ty til deres søkefunksjon. Dette er ingen skattekart med X på, mer som en digital snifferhund.

  • Frasesøk er din beste venn når presisjon er navnet på leken. Sett anførselstegn rundt det du søker etter, som "Den Hemmelige Hage". Ellers flyter ordene av gårde som forvillede hvalrosser i et åpent hav, og du ender opp med hager uten hemmeligheter, eller hemmeligheter uten en grønn flekk i sikte.

  • Trenger du å fange opp alle varianter? Bruk *asterisk, altså stjerne-tegnet ()*, som en slu fisker med et garn for ordendinger. "Histor" finner alt fra historie til historisk, historikere og historiene om den derre naboen din. En ekte språk-magnet!

  • Søker du med to ord, sier systemet takk og ja til begge. Det er som å be om både kaffe og kake; du får gjerne begge deler, uten å måtte spørre to ganger. En herlig effektivitet, om jeg får si det selv, og det får jeg. For eksempel, "Oslo gate" gir deg alt der begge ordene lurer.

  • OR-operatoren er genial når du er åpen for alternativer, slik som meg når jeg skal velge middag. "Per OR Kari" finner objekter hvor minst én av disse kjekke navnene dukker opp. Veldig praktisk hvis du ikke er sikker på hvem som faktisk skrev det mesterverket, eller om begge hadde en finger med i spillet. Kanskje Per fant opp kruttet, men Kari pakket det inn?

Jeg har selv rotet rundt i Nettbiblioteket mer enn en gang, og det er som å dykke i en intellektuell bøtte med uendelige muligheter. Du må bare vite hvilken harpun du skal bruke.

Noen hemmelige tips fra en som har svettet over søkebokser:

  • Vær spesifikk, men ikke krampaktig. Tenk på det som å flørte: litt mystikk er bra, men for mye kryptisk babling skremmer bare bort de gode funnene. Prøv "Kafka metaforer" i stedet for "hva mente Kafka med det greiene".

  • Filtrer, filtrer, filtrer! Etter et bredt søk er det som å ha fanget for mange fisk. Da er det på tide å sortere ut sild fra tunfisk. Dato, type materiale, forfatter – bruk sidemenyen til venstre som din digitale fiskekrok. Det er en sann glede å se en masse ubrukelige treff forsvinne som dugg for solen.

  • Ikke gi opp etter første forsøk. Nettbiblioteket er som en sta, gammel bokhandel. Noen ganger må du snakke litt pent til den, prøve en annen inngang, eller rett og slett lure den med en annen formulering. Jeg har opplevd at det enkleste søket av og til er det vanskeligste å treffe. Som å finne brillene dine når de ligger på hodet.

  • Se etter lenker og referanser i funnene dine. En god bok leder ofte til ti nye. Det er en intellektuell kaninholde hvor du kan forsvinne i timer. Advarer deg, klokken blir en fiende.

  • Lær å elske feilstavinger. Noen ganger er gamle tekster transkribert av folk som hadde litt for mye rødvin til lunsj. Eller, du vet, folk før standardisert rettskriving. Ikke vær redd for å prøve litt kreative stavninger hvis du mistenker at systemet har spist et par bokstaver.