Hvordan kjenne om hesten er kald?

Hvordan kjenne om hesten er kald: Sjekk lysken og albuen

Å vite hvordan kjenne om hesten er kald sikrer god hestevelferd gjennom kalde vintermåneder. Riktig temperaturvurdering forhindrer feil bruk av dekken og beskytter dyret mot unødvendig frost. Lær de korrekte berøringspunktene på hestekroppen for å unngå usikkerhet og feiltolkninger.

Hvordan kjenne om hesten er kald?

Du kjenner om en hest er kald ved å føle etter varmen direkte på huden under pelsen på spesifikke områder som armhulene, flanken eller bak ørene. Reaksjoner på lav temperatur kan være biologisk komplekse og påvirkes av faktorer som rase, fôring og fuktighet.

Hester har en bemerkelsesverdig evne til å regulere sin egen kroppstemperatur. Hestens termonøytrale sone - altså det temperaturområdet der den ikke trenger å bruke ekstra energi på å holde varmen eller kjøle seg ned - ligger vanligvis mellom 5 og 25 varmegrader for voksne individer i milde klimaer.

Dette betyr at når vi mennesker står og fryser i høstjakken vår, koser hesten seg glugg i hjel i det samme været. Men her om dagen sjekket jeg min egen vallak på en usedvanlig vindfull kveld, og ble stående og lure. Pelsen føltes kjølig på overflaten, men huden under var glovarm. Det var en påminnelse om at overflaten lyver.

Viktige temperatursoner på hestekroppen

For å foreta en pålitelig vurdering av om fryser hesten i kulden, må du stikke hånden godt inn under pelsen og kjenne på de sentrale varmesonene.

Her er sjekklisten du bør gå gjennom: Armhulene (bak forbeina): Dette er den mest pålitelige sonen. Her er huden tynn og ligger tett opp mot store blodkar, noe som gir en direkte indikasjon på kjernetemperaturen.

Flanken og lysken: Kjenn godt etter i området foran bakbeina. Hvis det føles lunkent eller kaldt her, sliter hesten med å holde på varmen. Bak ørene: Basisen av ørene kan gi en indikasjon, men husk at ørespissene ofte føles kjølige uten at det betyr at hesten fryser. Kjølige ører skyldes ofte naturlig karkonstriksjon for å beskytte kjerneorganene. Brystet: Legg håndflaten flatt mot hestens bryst under pelsen. Her skal du merke en tydelig, stabil varmeutstråling.

Tegn på at hesten fryser i kulden

Når temperaturen synker under hestens nedre kritiske grense, vil kroppen iverksette synlige og usynlige forsvarsmekanismer for å produsere og holde på varme.

Når hesten utsettes for alvorlig kuldestress, kan dens metabolske rate øke med opptil 70 prosent over hvilenivået for å forsvare kjernetemperaturen gjennom skjelving. Jeg husker en vinter for noen år siden da en uventet underkjølt regnbyge traff innbygningen vår før vi rakk å ta inn dyrene. Å se en av unghestene stå sammensunket i hjørnet med pelsen rett opp var hjerteskjærende. Hendene mine var så stive av kulde at jeg knapt klarte å åpne porten, men opplevelsen lærte meg nøyaktig hvordan en kald hest oppfører seg.

Hold øye med disse klassiske faresignalene knyttet til tegn på at hesten fryser: 1. Strittende pels (piloereksjon): Hårene reiser seg mekanisk for å fange luft og skape et isolerende lag rundt huden. 2. Aktiv skjelving: Muskelkontraksjoner som genererer akutt varme. Dette krever enorme mengder energi. 3. Stiv gange og spente muskler: Hesten strammer hele rygg- og bakpartsmuskulaturen for å redusere varmeoverflaten. 4. Adferd og kroppsspråk: Hesten står krumbøyd med senket hode, presser halen hardt inn mellom bakbeina, og snur bakparten mot vinden eller søker ly under trær og leskur.

Hest og dekken om vinteren: Balansegangen

Valget mellom å legge på dekken eller la hesten gå naturlig er en av de største kildene til usikkerhet blant hesteeiere, og feilvurderinger kan føre til overoppheting.

Friske, voksne hester som er akklimatisert til vinterkulde, kan tolerere temperaturer helt ned til minus 15 grader uten problemer, forutsatt at pelsen er tørr og de har ly for vinden. Det er fort gjort å overføre egne følelser til dyret. Men her er det en felle. Hvis du legger et tungt dekken på en hest med tykk vinterpels, presser du flat de naturlige luftlommene i pelsen. Da ødelegger du hestens egen isolasjonsevne. Hvis hesten i tillegg begynner å svette under et tett dekken, blir den våt, og da vil den fryse ekstremt raskt når temperaturen faller ytterligere.

Grovfôr som hestens interne varmekilde

Mange tror at kraftfôr er løsningen når kuldegradene biter, men hestens virkelige termostat ligger i fordøyelsen av fiber.

Når temperaturen faller under hestens nedre kritiske grense, øker dens behov for fordøyelig energi med omtrent 2 prosent for hver eneste grad temperaturen synker. Denne økningen bør primært dekkes gjennom ekstra tildeling av grovfôr av god kvalitet, ettersom mikrobiell fermentering av fiber i hestens blind- og tykktarm frigjør store mengder indre varme. Tenk på høy som hestens vedovn. Gi hesten fri tilgang på grovfôr på de kaldeste dagene, så fyrer den i ovnen selv.

Vurdering av behov for dekken og ekstra fôr

Ubarbert hest med naturlig vinterpels

• Tåler temperaturer ned til rundt minus 15 grader uten ekstra tiltak hvis pelsen er tørr.
• Trenger normalt ikke dekken, med mindre det oppstår langvarig kombinasjon av regn og sterk vind.
• Øk grovfôrmengden med 10 til 20 prosent når temperaturen synker under minus 10 grader.

Barbert eller tynnhåret sportshest

• Kan begynne å fryse allerede ved 5 til 10 varmegrader på grunn av manglende isolasjonslag.
• Krever tilpasset dekken (overgangs- eller vinterdekken) gjennom hele den kalde årstiden.
• Krever nøye energiberegning; fôret må ofte suppleres med energitette fibre eller fettoljer.

Eldre, tynne eller syke hester

• Betydelig høyere kritisk temperatur; individet har lite underhudsfett å tære på.
• Bør hjelpes med et lett, vind- og vanntett dekken for å unngå unødig vekttap i kuldeperioder.
• Fri tilgang på høy av topp kvalitet, eventuelt supplert med oppbløtt betfiber og fôrolje for kaloritetthet.

Hesteeieren Marits erfaring med kaldblodshoppa Luna

Marit, en erfaren hesteeier fra Elverum, la merke til at hennes 12 år gamle kaldblodshoppe, Luna, virket uvanlig passiv i luftegården i januar. Luna sto med senket hode og sammensunket rygg, og Marit ble umiddelbart bekymret for om den tykke vinterpelsen var nok i de tøffe minusgradene.

Marits første innskytelse var å legge på et tykt, fôret vinterdekken for å beskytte henne mot kuldesjokket. Men dagen etter oppdaget hun at Luna var blitt klam og svett under dekkenet, og hoppa begynte i stedet å skjelve fordi fuktigheten ble sperret inne mot huden.

Dette ble et vendepunkt for Marit, som innså at hun hadde ødelagt pelsens naturlige isolasjonsevne ved å presse den flat. Hun tok av dekkenet, tørket Luna grundig med halm, og endret strategi fullstendig etter råd fra stallkamerater.

I stedet for dekken ga Marit fri tilgang på grovfôr og la inn ekstra tildeling av høy om kvelden. Luna sluttet raskt å skjelve, og Marit registrerte at hoppa holdt en perfekt hudvarme i armhulene gjennom hele vinteren, og lærte at mat er bedre enn tepper.