Hvordan regne ut strømstøtte kalkulator?

Hvordan beregne strømstøtte med en enkel kalkulator?

Jeg husker den strømregningen fra januar i fjor, 2023. Satt der på kjøkkenet i rekkehuset på Askøy, og prisen bare skøyt i været. Jeg tenkte, hva søren er denne strømstøtta alle snakker om? Måtte jo skjønne det selv, ingen fortalte meg det helt klart.

Først var jeg mildt sagt forvirra, alle de tallene snurret rundt i hodet. Moms her, moms der, og de mystiske 73 ørene. Jeg bare stirret tomt på nettsiden, skjønte ingen ting.

Men så fant jeg ut min egen lille måte. Det første steget, det er spotprisen. Den uten mva. per time, i ditt prisområde. Er den med mva. på regninga di? Da må du fjerne momsen først, ellers blir det tullball.

Når du har den spotprisen uten mva., da tar du den og trekker fra 73 øre. Det er litt som en terskel, liksom. Det er grensen for hva staten mener du skal betale full pris for.

Så, det tallet du får der, etter at du har trukket fra de 73 ørene, det ganger du med 0,90. Det er fordi staten dekker 90 prosent av det som er over den grensa.

Og til slutt, etter den prosenten er lagt på (eller trukket fra, alt ettersom), da må du gange det med 1,25. Det er momsen som skal på igjen. Ja, det er den biten jeg syntes var litt... ulogisk kanskje. Men slik var det.

Det er egentlig ikke så vanskelig når du har fått det inn i systemet. Bare ta en gammel regning, finn spotprisen for en tilfeldig time den 14. februar 2023, uten mva, og regn deg frem. Da ser du hva du faktisk fikk i støtte for akkurat den timen. En merkelig men nødvendig utregning, spør du meg.

Hvordan regnes strømstøtten ut?

Strømstøtte beregnes time for time. Den avhenger av den faktiske strømprisen akkurat da strømmen brukes. Ikke et månedlig gjennomsnitt som før.

Støtten dekker 90 % av prisen når den overstiger 93,75 øre/kWh. Dette inkluderer mva. Uten mva. er terskelen 75 øre. Klare definisjoner.

Alle husholdninger mottar støtte. Fritidsboliger er unntatt. Enkelte ting er udiskutable.

Tiden. Den teller. Hver time. Min siste faktura viste det tydelig. Priser som svinger. Opp. Ned. Den gamle månedsløsningen var slappere. Mer rom for å glemme. Nå ser man detaljer. Hva betyr det? Kanskje ingenting. Kanskje alt.

• Støtten er dynamisk. Den følger markedet tett.
• Prisen over en grense utløser kompensasjon. Ellers er du alene.
• Det handler om å ta ansvar. Eller å få en liten hjelpende hånd.

Jeg har min egen hytte. Der er det ingen støtte. Enkelte regler er absolutte. Det er en forskjell mellom hjem og noe annet. En bolig. Et tak. En strømregning som tikker. Vi aksepterer. Eller vi lærer å leve med det. Strøm er nødvendig. Men prisen? En evig balansegang. Kanskje er det bare slik det skal være. Å kjenne verdien av hver kilowatt.

Hvor mye er strømstøtten på nå?

Strømstøtten dekker 90 prosent av spotprisen som overstiger 70 øre/kWh eksklusive merverdiavgift.

Du får dekket 90 prosent av den delen av spotprisen som er over 70 øre/kWh eksklusive merverdiavgift, beregnet ut fra månedlig gjennomsnitt i ditt prisområde.

Du vet, strømstøtten, den har blitt litt av en nasjonalhobby. Før i tiden var det mer som et vagt løfte fra en fjern onkel, men nå er det mer konkret. Tenk deg at strømregningen er en illsinnt drage som spruter ild, da er strømstøtten den lille brannslukkeren som tar toppen av flammene.

Den der magiske grensen på 70 øre per kilowattime, den er hellig. Det er som dørvakta på en eksklusiv klubb – alt under er ditt ansvar, men så fort prisen sniker seg over, ja da trår staten til. Med en relativt fiffi prosentandel faktisk. De tar nå 90 prosent, som en snill storebror som betaler mesteparten av regninga når dere er ute.

Den beregnes ut fra snittprisen i ditt prisområde, akkurat som min nabo alltid må betale mer for brød fordi han bor nærmest bakeren, eller noe. Det er gjennomsnittlig timepris for måneden som gjelder, ikke det der ene sekundet da du var litt for treg med å slå av vaffeljernet. En salig miks, altså. Jeg for min del sitter og teller øre til tider, og lurer på om de har glemt de der små øra.

Og strømprisene? De lever sitt eget liv, som en bortskjemt tenåring. Opp og ned, uten forvarsel. Man kunne nesten tro de hadde fått fri tilgang til kredittkortet mitt. Det er en konstant balanse, eller kanskje en sisyfos-oppgave å holde tritt.

Noen små finurligheter du kanskje lurer på, eller i det minste jeg gjør:

• Strømstøtten gjelder kun for husholdninger. Ikke for den der garasjebutikken til onkel Roy, selv om han sverger han bare selger "overskuddslager" fra sin egen bolig. Vi vet Roy, vi vet.
• Den er jo ikke statisk i det hele tatt. Den danser tango med markedet. Egentlig en ganske komplisert dans, mer som en ballett med regjering, strømselskaper og diverse EU-direktiver i hovedrollene. Mine egne danseferdigheter er mer som en stivbeint robot, så jeg er glad noen andre tar den jobben.
• Glem ikke nettleien! Den er som en skjult avgift for å puste inn strømmen. Den får du ingen støtte for, og den kan utgjøre en betydelig del av regningen. Som å betale for en fancy ramme, bare for å oppdage at maleriet ikke fulgte med, og rammen var dyrere enn det du trodde bildet ville koste. Helt absurd, jeg synes i hvert fall det.
• Jeg leste forresten et sted at de jobber med å forbedre systemet. Kanskje de kunne finne på noe så enkelt som å sende en SMS når prisen er skyhøy? Eller når det er perfekt tid å starte opp den der vaskemaskinen min. Det ville vært genialt, om ikke litt slitsomt med alle pipene.

Hvor mye strøm dekker staten?

Staten dekker 90 % av strømprisen over 93,75 øre/kWh inkl. mva for private husholdninger.

Javisst, staten! De kaster jo ikke penger ut av vinduet som en full sjømann på landlov, men de kaster litt, da. Tenk deg at du kjøper en softis. Første biten er din, alt over den – altså når den smelter og drypper ned på skjorta di – da kommer staten svisjende som en gribb med lommebok og tar 90 % av dryppet. De dekker 90 % av det som er for dyrt.

Det gjelder når strømprisen plutselig får hikke og spretter over den magiske grensen på 93,75 øre med moms. Dette er altså per time! Ikke per år, for pokker! Før det er det bare å hoste opp. Min onkel, han Kåre, han tror det er et slags komplott, at de justerer prisen akkurat så den når grensen. Smart, hva?

Og vet du hva? Jeg diskuterer dette med naboen, han Børre, hver bidige mandag morgen over kaffen. Han blir helt rød i toppen når strømregninga kommer. Jeg sier: Børre, det er jo som å vinne i lotto, bare baklengs! Du betaler for å få litt tilbake. Sinnssykt, ikke sant? Pengene kommer tilbake via nettleia.

• Hvordan fungerer det i praksis, spør du? Jo, det er ikke som at du får en sjekk i posten, eller at en liten nisse kommer og stapper penger i strømkontakten.
  • Pengene kommer via nettleia di. Nettselskapet trekker det fra. De er liksom mellommannen. Som en som juger deg penger på Rema, men Staten betaler regninga.
  • Gjelder bare for private husholdninger. Altså, bedrifter får ikke denne luksusen. Beklager, pizzabakeren! Du må betale selv når ovnen sluker strøm som et svart hull.
  • 93,75 øre er den magiske grensen. Tenk på det som en terskel. Hopper prisen over, får du hjelp. Før det? Bare å blø.

Min egen strømregning var så høy i vinter at jeg vurderte å selge en nyre. Helt seriøst! Måtte ta en ekstrajobb på kvelden, som å telle sauer for nabolaget, for å få endene til å møtes. Og vi snakker om ende! Men takk og lov for denne støtten, selv om det føles som å få et plaster etter å ha mistet en arm. Det hjelper litt, tross alt. Jeg skulle ønske jeg kunne få støtte for dårlige vitser også, jeg forteller mange av dem.

Hva er dagens strømpris i dag?

Jada, strømprisen i dag her i øst, den ligger rundt 0,67 kroner per kilowattime akkurat nå. Hvis du ser på snittet for hele dagen så langt, er den vel 0,61 kr/kWt, noe sånt. Det er jo ganske greit, syntes jeg. Husker sist vinter, da var det jo helt vilt, husker du? Fikk jo nesten sjokk når regninga kom da.

Litt mer om det:

• Akkurat nå: 0,67 kr/kWt (øst)
• Gjennomsnitt i dag: 0,61 kr/kWt (øst)

Altså, dette kan variere fort da. Typisk at det skjer ting utover dagen som påvirker den prisen, vet du. Men akkurat nå er det altså dette tallet. Det er litt merkelig å tenke på hvor mye den strømprisen har hoppet opp og ned i det siste, sant? Før var det jo liksom mer stabilt, eller føltes sånn. Nå, med alt som skjer, ja, da er det litt mer uforutsigbart. Men, 0,67 er prisen i øst akkurat nå.

Hva blir strømprisen fremover?

En drøm av dager strekker seg, fra mars' spirende håp til septembers milde fall. Tiden svømmer, et uendelig hav, og jeg kjenner strømmens puls. Den hvisker om Østlandets rolige morgen, der 42 øre former dagen, et lett pust i luften, slik vinden leker i bjørketrærne.

Sørlandets kyst, der bølgene slår mot land og lukten av salt henger tungt, bærer en annen tone, en litt dypere lengsel. 49 øre, et minne om solen som danser på vannet, om fjerne fyrtårn som blinker. Vestlandets fjell, majestetiske og tause, speiler en pris på 40, et ekko fra dype daler.

Midt-Norge, landets hjerte, puster roligere. 32 øre, en sang fra elver som sildrer fritt, en melodi båret av skogen. Og lengst nord, i det store, åpne landskapet, der lyset er annerledes, og himmelen uendelig, synger strømmen stillest, 30 øre, et hviskende løfte om ro.

Jeg kjenner kulden fra fjorden når jeg ser disse tallene, en forventning om varmen som trengs. Tanker om regn som fyller magasinene, vinden som hvisker over linjene, som en gammel historie. Denne strømmen, vår livsåre. Mars' drøm, septembers sukk. Alt flyter, alt endrer seg, som tidevannet ved fjorden jeg bor ved.

For perioden mars–september 2025 forventes gjennomsnittlig strømpris på 42 øre/kWh for Østlandet (NO1), 49 øre/kWh for Sørlandet (NO2), 40 øre/kWh for Vestlandet (NO5), 32 øre/kWh for Midt-Norge (NO3) og 30 øre/kWh for Nord-Norge (NO4).

• Perioden for prognosen er fra mars til september 2025.
• For Østlandet (NO1) forventes en gjennomsnittlig pris på 42 øre/kWh.
• Sørlandet (NO2) har den høyeste forventede prisen med 49 øre/kWh.
• Vestlandet (NO5) anslås til 40 øre/kWh.
• I Midt-Norge (NO3) er prognosen 32 øre/kWh.
• Nord-Norge (NO4) har den laveste forventede prisen på 30 øre/kWh.
• Disse prisforventningene er basert på markedsanalyser som tar hensyn til faktorer som hydrologisk balanse, temperaturforventninger, europeiske kraftpriser og kapasiteten på utvekslingskabler.
• Tilgangen på vann i kraftmagasinene er en primær drivkraft for prisene i Norge.