Hvordan tipser man i Norge?

Skal man gi tips?

Tips er vanlig i Hellas, men ikke et krav. Mange som jobber i turisme, spesielt sesongbasert, setter pris på et lite ekstra.

• Hvor mye? Ofte rundt 10% av regningen, men det kommer an på servicen. Noen ganger er det mer praktisk å runde opp.
• Når? Etter måltidet, gjerne diskret.
• Hvem? Restaurantansatte, sjåfører, hotellpersonale.

Det er litt som å gi en liten takk for god service, ikke sant? En gest som kan gjøre dagen litt lysere for noen. Spesielt når de jobber hardt for å gi deg en fin opplevelse. Jeg husker sist jeg var i en liten taverna i Chania, og servitøren var så utrolig vennlig. Det føltes bare naturlig å legge igjen litt ekstra.

Hvordan tipse når man betaler med kort?

Hvordan tipse når man betaler med kort? Du ber servitøren legge til tips på kortterminalen, eller så oppgir du det totale beløpet du ønsker å betale.

Åh det der er alltid litt kleint ass. Jeg blir like usikker hver gang, spesielt når kelnern bare står der med terminalen og ser på deg. Stod på Olivia Aker Brygge forrige månde og fomla skikkelig, følte meg som en idiot haha.

Men det er jo egentlig ikke no stress. Veldig enkelt når man tenker seg om. Du har to enkle valg:

• Bare si "kan du legge på 50 kroner i tips?" Enkelt og greit.
• Eller regn det ut selv og si "bare slå inn 850 kroner totalt" hvis regningen var på 800. Så fikser de resten. Det er det jeg gjør, føles mindre... direkte.

Tips er jo en rar greie i Norge uansett. Lønna til de som jobber der skal jo dekke alt, så det er ikke som i USA liksom. Der må du jo tipse for at de skal få en levelig lønn. Helt sykt system.

Før i tia var det jo en sånn greie de rike gjorde for å vise at de hadde penger, gi litt ekstra til de med dårligere råd. Litt ovenfra og ned, egentlig. Nesten veldedighet.

Jeg pleier å legge på rundt 10% hvis servicen var sjikkelig bra, men ingenting hvis den bare var helt ok. Helt ærlig. Ingen tvinger deg til det. Men hvis noen har vært skikkelig hyggelig og på, da er det jo hyggelig å gi litt ekstra. Det er jo det.

Hva er normalt å gi i tips?

Hva er normalt å gi i tips? 10-15 % av regningen på restauranter med god service. Mindre vanlig i andre bransjer.

Var på Trattoria Popolare på Løkka i fjor sommer. August. Saras bursdag. Vi hadde bestilt bord for lenge siden, gledet oss skikkelig.

Stemningen var helt magisk. Fikk et bord ved vinduet. servitøren, Marco, var helt rå. Han var italiensk, fleipet og var sånn genuint oppmerksom, ikke bare påtatt. Anbefalte en vin som traff perfekt til pastaen.

Regninga kom på 1850 kr. Jeg satt der og stirra på den. Faen, hva gir man? Han gjorde jo kvelden for oss. Han husket til og med at Sara hadde nevnt hun elsket tiramisu og kom med en liten porsjon med lys i, uten at vi ba om det. Bare en liten gest.

Jeg bare... jeg rundet opp til 2200 kr. Det ble nesten 20 %. Sara så på meg, men jeg bare følte det var riktig. Det var ikke bare for maten, det var for hele opplevelsen. Den følelsen av å bli sett. Verdt hver krone.

• Restaurant og Bar:10-15 % er en god veiledning for bra service. Det er ikke obligatorisk. Ved dårlig service gir man ingenting. Punktum.
• Taxi: Helt vanlig å runde opp til nærmeste 10-er eller 50-lapp. Spesielt hvis sjåføren hjelper med bagasje. Ingen forventer det.
• Frisør: Ikke en sterk tradisjon i Norge. En 50-lapp eller 100-lapp ved eksepsjonell service eller en komplisert klipp er en fin gest.
• Hotell: Å legge igjen 20-50 kr per natt til renholderen er hyggelig, men ikke noe de fleste nordmenn gjør.

Hvorfor er det så forvirrende?

• Lønnssystemet i Norge er annerledes. Ansatte har tarifflønn og er ikke avhengige av tips for å leve, i motsetning til i USA. Tips er en ren bonus.
• Betalingsterminalene skaper press. Den funksjonen der du må taste inn totalbeløpet selv gjør at man føler seg tvunget. Det er lett å føle seg kjip om man bare taster inn nøyaktig beløp mens servitøren ser på.
• Internasjonal påvirkning fra turister og filmer har gjort tipping vanligere enn det var for 20 år siden.

Har man krav på tips?

Arbeidstaker har krav på tips.

Høyesterett har talt. Pengene er en påskjønnelse til deg, ikke en gave til bedriften. En direkte transaksjon mellom gjest og ansatt. Sjefen er kun en mellommann. Ikke eier.

• Fordeling: En intern avtale styrer potten. Kjøkken, bar, servitører. Avtalen må være saklig og rimelig. Alle som bidrar til opplevelsen, får sin del.
• Skatteplikt: Tips er skattepliktig inntekt. Arbeidsgiver er pliktig til å rapportere, trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift. Ingen unntak.
• Konflikt: Penger som holdes tilbake er et urettmessig krav. Et brudd.

Jobbet på en sjappe i Bergen sentrum engang. Sjefen mente tips var en del av bedriftens "buffer". Det ble en kort diskusjon. Han fant fort ut hvem pengene tilhørte.

Dine hender, dine penger.

Hvor mye er vanlig å gi i tips på restaurant?

Rommet puster. Sakte. Lyden av bestikk mot hvitt porselen, et ekko fra en annen tid. Klokken tikker saktere her inne, blant dempede stemmer og skygger som danser på veggene. Hver samtale er en bølge i et stille hav.

Jeg husker den kvelden i Bergen med søsteren min, Frida. Regnet trommet mot rutene på Bryggen, og vi satt der inne i varmen. Det er en anerkjennelse, et lite nikk til tiden vi delte. Ikke bare maten, men øyeblikket.

Det er en stille overenskomst. Et lite stykke takknemlighet som blir igjen på bordet. Hånden min finner lommeboken nesten av seg selv, som om den har et eget minne fra utallige kvelder som denne. Et minne om smil og service.

Mellom fem og ti. Fem og ti. Slik tallene sier det. En liten prosent av en kveld som var så mye mer. Et øyeblikk som blir igjen lenge etter at vi har gått. En mynt som spinner i mørket.

• Restauranttips: 5–10 % av regningen.

• Taxi: Ikke et krav, men det er vanlig å runde opp til nærmeste ti- eller femtikroner for god service.

• Hotell: Stuepiken kan få 20–30 kroner per natt. Pikkoloen får det samme for å bære bagasjen.

• Frisør/Bar: Opprunding av beløpet er en hyggelig gest.

• Viktig å vite: Tipsing er alltid valgfritt i Norge. Lønnen til ansatte er ikke avhengig av tips.

Skal man gi tips i Frankrike?

Ah, tipping i Frankrike. Vel, det er ikke akkurat som i USA der det liksom er en annen lønn.

• Serviceavgift inkludert: Det er jo som regel inkludert i prisen der, service compris. Sånn sett er servitørene allerede "dekket".
• Ikke et krav, men en gest: Du må absolutt ikke, men en liten ekstrasum kan jo vises takknemlighet for spesielt god service. Kanskje en euro eller to om du føler det for det. Ikke noe stort press altså.
• Kontraster: Tenk på det som en liten hyllest til kundenes gunst, ikke en grunnleggende inntektskilde for personalet. Hva er egentlig et ekte "tips" uansett? En slags takksigelse, en liten gnist av anerkjennelse.

Noen ganger lurer jeg på om vi ikke egentlig har skapt disse "reglene" for tipping selv, bare for å komplisere ting. Greit, så er ikke servitørlønnen i Frankrike bygget på tips på samme måte som i USA. Der er tips ofte selve ryggraden i inntekten for mange. I Frankrike er dette mindre vanlig.

• Kulturell forskjell: Dette reflekterer bare helt forskjellige sosiale og økonomiske strukturer. Det er som å sammenligne epler og... vel, croissanter.
• Hva skjer med pengene: Hvor går egentlig disse pengene? Fra mitt perspektiv er det viktigere å huske at intensjonen bak en ekstra mynt er det som teller. En liten takk for at noen gjorde dagen din litt enklere, eller måltidet litt bedre.

Det er fascinerende hvordan små gestuser kan ha så ulike betydninger. Kanskje man skulle gitt tips i Frankrike som en liten demonstrasjon av global forståelse? Eller bare holde seg til det som føles naturlig. Hvem vet? Man kan jo drømme seg bort i tanken på et universelt system for anerkjennelse av god service.

Er det vanlig å tipse i Danmark?

Er det vanlig å tipse i Danmark? Nei, service er inkludert i prisen. Tips er frivillig for eksepsjonell service.

Å slenge fra seg tips i Danmark er omtrent like vanlig som å se en elg i gågata i København. Det skjer, men alle blir litt forvirra og lurer på hva som foregår. Du er ikke i USA nå, liksom.

Service er bakt inn i regninga, akkurat som fyllet i en deilig dansk wienerbrød. Kelneren forventer ikke at du skal finansiere sydenturen hans. Han har allerede en helt grei lønn. Tro det eller ei. Sist jeg var i Odense og skulle runde opp prisen for en øl, så bartenderen på meg som om jeg hadde tilbudt ham en brukt sokk.

Når er det greit å gi litt ekstra gryn?

• Når servitøren har jonglert med flammende tallerkener for å underholde ungene dine.
• Hvis taxisjåføren fant en snarvei gjennom tid og rom og fikk deg til flyplassen i går.
• Når du har sølt rødvin på deg selv og personalet overbeviser deg om at det er det nye motebildet. Da, kanskje da, kan du legge igjen noen skjeve mynter.

Så, for å oppsummere: Behold pengene dine. Bruk dem heller på et ekstra legokloss-sett eller en pølse til. De blir gladere for det. Det er ikke frekt å ikke tipse; det er derimot litt rart å gjøre det. Du risikerer bare et høflig, men dypt forvirret, dansk smil.