Hvorfor sov jeg dårlig i natt?

Åh, den følelsen… den ekle, tunge følelsen av å våkne etter en natt med bare små drypp av søvn. Kjenner den altfor godt, jeg. Ligger der og stirrer i taket, mens tankene surrer som en hissig veps. Ofte er det jo de vanlige mistenkte, ikke sant? Stress. Bekymringer. Den presentasjonen på jobben, den krangelen med mamma, regningene som hoper seg opp. Som små troll som kryper inn i hodet mitt akkurat idet jeg skal til å sovne.

Men noen ganger… noen ganger er det liksom noe mer. Noe som ligger og ulmer under overflaten. Husker en gang, jeg hadde sovet elendig i ukesvis. Våknet svett og urolig, drømte rare drømmer. Trodde først det bare var stress, men så viste det seg at jeg hadde jernmangel! Hvem skulle trodd det liksom? Bare en liten ting, men den gjorde hele forskjellen.

Så nå, når søvnen uteblir, prøver jeg å tenke litt bredere. Har jeg drukket for mye kaffe? Spist for sent? Har jeg egentlig lyttet til kroppen min i det siste? Eller kanskje… kanskje er det bare en litt tøff periode. Vi alle har dem jo. De periodene hvor man bare føler seg litt… ute av seg. Og da er det lov å være litt snill med seg selv, ikke sant? Legge bort mobilen litt tidligere, ta et varmt bad, lese en god bok. Kanskje til og med snakke med noen. For noen ganger hjelper det bare å få satt ord på tingene. Lufte ut litt, liksom. Hvem vet, kanskje jeg sover bedre i natt da?

#Bekymring #Søvn #Stress