Kan man ta for mye badstue?

133 visninger
Åh, badstua, min elskede varme klippe! Jeg føler meg så fornyet etter en god stund der inne. Men ja, alt med måte! De studiene som viser helsegevinstene er jo fantastiske, men å presse seg selv for hardt, eller bli der altfor lenge... Det kan bli virkelig ubehagelig, og til og med farlig! Lytt til kroppen, kjenn etter hva som er behagelig, og la det bli en avslappende opplevelse, ikke en konkurranse. For meg er det hellig tid for ro og refleksjon – ikke pinebenk!
Kommentar 0 liker

Kan man ta for mye badstue? Du spør godt!

Åh, badstua... Bare tanken får meg til å smile og kjenne varmen bre seg i kroppen. Min elskede varme klippe, ja! Det er nesten som en hellig stund, et fristed fra hverdagens stress og mas. Etter en god økt der inne, føler jeg meg som ny, helt fornyet, liksom renset på et dypere nivå. Men... (det er jo alltid et men, ikke sant?) ...kan man egentlig få for mye av det gode?

Jeg tenker jo det. Alt med måte, som de sier! Jeg mener, de studiene som viser alle de fantastiske helsegevinstene ved badstuebading er jo helt utrolige. Redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, bedre søvn, mindre stress... wow! Men, og det er et stort men, å presse seg selv for hardt, å bli der inne altfor lenge bare for å "vinne" over seg selv... Det kan jo bli skikkelig ubehagelig, og ærlig talt, kanskje til og med farlig!

Jeg husker en gang, for mange år siden, da jeg var fersk i badstuegamet. Jeg ville imponere noen kompiser, så jeg ble sittende altfor lenge. Resultatet? Jeg ble svimmel, kvalm, og følte meg helt elendig resten av dagen. Lærdommen var hard, men god!

Poenget er: Lytt til kroppen! Det er det viktigste. Kjenn etter hva som er behagelig. Er du sliten? Har du hodepine? Da er det kanskje ikke dagen for en langøkt. La det bli en avslappende opplevelse, en stund for deg selv. Ikke en konkurranse om hvem som tåler mest varme!

For meg er badstua hellig tid. En stund for ro og refleksjon, for å koble av fra alt det ytre. En tid for å kjenne på stillheten, lytte til kroppen, og bare... være. Det er definitivt ikke ment som en pinebenk, og det tror jeg mange kan ha godt av å huske. Hva tenker du? Er det ikke akkurat det badstua skal være? En gave til oss selv?