Hvor fort går Norges raskeste tog?

Hvor fort går Norges raskeste tog? 210 vs 245 km/t

Lurer du på hvor fort går norges raskeste tog på skinnene? Svaret involverer en forskjell mellom hverdagsfart og teknisk kapasitet. Å forstå disse grensene hjelper deg å planlegge reisen bedre og unngå misforståelser om togtider. Les videre for å oppdage de nøyaktige hastighetene og detaljene bak Norges raskeste jernbane.

Hvor fort går Norges raskeste tog i vanlig rutedrift?

Svaret på hvor fort går Norges raskeste tog avhenger av om du tenker på hva togene er bygget for, eller hvor fort de faktisk har lov til å kjøre på norske skinner. I vanlig rutedrift er Norges raskeste tog Flytoget, som har en maksimal tillatt hastighet på 210 km/t på Gardermobanen. ^[1] Spørsmålet om toghastighet i Norge er imidlertid preget av en god del tekniske og geografiske nyanser, og svaret er derfor litt mer sammensatt enn bare et enkelt tall.

Selv om det finnes togsett på norske spor som teknisk sett kan tvinge nåla mye høyere, setter infrastrukturen en effektiv stopper for villmannskjøring. De nyeste togsettene til Flytoget, kjent som Type 78, har en teknisk toppfart på 245 km/t. Likevel må de pent holde seg til fartsgrensen på 210 km/t mellom Oslo S og Gardermoen.^[3]

Det betyr at Norges raskeste togsett sjelden får utnyttet sitt fulle potensial i hverdagen. Mange passasjerer - inkludert meg selv da jeg testet de nye setene for første gang - merker knapt forskjellen i fart, ettersom stabiliteten gjør at 210 km/t føles som en rolig søndagstur.

Norges raskeste tog toppfart for ulike modeller

For å forstå det fulle bildet av norges raskeste tog toppfart, må vi se på de ulike togtypene som frakter folk på kryss og tvers av landet. Det er nemlig ikke bare Flytoget som kan skilte med høye hastigheter, selv om de leder an på den mest moderne strekningen.

Her er en oversikt over de maksimale hastighetene til de mest kjente togmodellene som ruller i Norge i dag. Legg merke til forskjellen på hva toget tåler, og hva skinnene tillater:

Flytoget Type 78 (Siste modell): Bygget for en toppfart på 245 km/t, men har en maksimal tillatt hastighet på 210 km/t i ordinær drift.

Flytoget Type 71 (Klassisk modell): Både designet for og begrenset til en maksimal hastighet på 210 km/t.

Vy / SJ Nord Type 73 (Krengetog): Har en toppfart på 210 km/t og brukes over lengre strekninger som Dovrebanen og Bergensbanen, men kjører sjelden i denne farten på grunn av svingete spor.

Stadler FLIRT (Type 74 og 75): Disse velkjente lokal- og regiontogene har en toppfart på 200 km/t, noe de jevnlig når på de nyere delene av Vestfoldbanen.

El 18 (Klassisk lokomotiv): Selve lokomotivet kan nå 200 km/t, men ettersom det trekker eldre personvogner, er farten i praksis begrenset til maksimalt 160 km/t.

Det er verdt å merke seg at selv om togene oppgraderes, tar det lang tid før skinnene følger etter. Men det finnes unntak. Visste du at enkelte nyere strekninger faktisk er bygget for fremtiden? Met her er det en hake som vi skal se nærmere på i avsnittet om det norske jernbanenettet nedenfor.

Maksimal hastighet på tog i norge begrenses av skinnene

Den reelle flaskehalsen for hvor raskt kjører tog i norge er jernbaneinfrastrukturen, som driftes av Bane NOR. Det hjelper lite å ha et lynraskt togsett hvis svingene are så skarpe at kaffekoppene i kafévogna ville flytt vegg-imellom ved høy fart.

I dag é det kun Gardermobanen som tillater ordinær rutedrift i 210 km/t. Flere av de nyere jernbaneanleggene som har blitt åpnet de siste årene, har imidlertid en lysere fremtid i sikte. Strekninger som Follobanen mellom Oslo og Ski, samt deler av den nye Vestfoldbanen, er faktisk ferdigbygget og dimensjonert for hastigheter mellom 250 km/t og 300 km/t. Likevel er maksimal hastighet på tog i norge på disse strekningene foreløpig låst til 200 km/t i den daglige rutetabellen, hovedsakelig på grunn av signalsystemer og rullende materiell.

I min tid som jernbaneentusiast har jeg fulgt utbyggingen av disse parsellene tett. Det har vært en tålmodighetsprøve. Man bygger skinner som tåler ekstrem fart, men signalanleggene og de logistiske utfordringene med å blande raske persontog med trege godstog gjør at vi sjelden får oppleve ekte høyhastighetsfølelse i Norge. Det føles litt som å kjøre en sportsbil i kø på Ring 3 - kreftene er der, men du får ikke brukt dem.

Hvorfor har ikke Norge ekte høyhastighetstog?

Når vi ser på land som Japan, Frankrike eller Kina, virker 210 km/t kanskje ikke så veldig imponerende. Tog i disse landene marsjerer jevnlig i faste hastigheter rundt 320 km/t eller mer. Så hvorfor satser ikke Norge på en dedikert raskeste jernbane i norge som kan knytte de største byene sammen på et par timer?

Svaret handler om geografi, topografi og ikke minst økonomi. Norge er et land fylt med fjell, fjorder og hardt grunnfjell. Å bygge en jernbane som skal tåle hastigheter over 250 km/t krever ekstremt rette linjer. For å få til dette i det norske landskapet, må man sprenge enorme mengder tunneler og bygge massive broer. Det gjør utbyggingskostnadene per kilometer svimlende høye sammenlignet med flatere land i Europa.

I tillegg er folketallet i Norge spredt. Internasjonale erfaringer viser at ekte lyntoglinjer krever et enormt passasjergrunnlag mellom store befolkningsknutepunkter for å være økonomisk bærekraftige. For det norske pendlermarket har myndighetene derfor vurdert at det er langt mer hensiktsmessig å bygge ut det såkalte InterCity-nettet for hastigheter opp mot 200-250 km/t, i stedet for å bruke hundrevis av milliarder på å barbere bort ytterligere noen minutter mellom Oslo og de andre storbyene.

Sammenligning av toghastigheter i Norge

For å gi en bedre oversikt over hvordan hastighetene fordeler seg på de ulike togtypene og infrastrukturen i Norge, kan vi se på maksimal kapasitet kontra faktisk bruk.

Flytoget (Type 78) - Raskest i drift

• 210 km/t

• Gardermobanen

• 245 km/t

Vy / SJ Nord (Type 73) - Regiontog

• 160-210 km/t (avhengig av sporvalg)

• Dovrebanen, Bergensbanen, Sørlandsbanen

• 210 km/t

Stadler FLIRT (Type 74/75) - Lokal/Region

• 160-200 km/t

• Østlandet, Vestfoldbanen

• 200 km/t

Kjetils pendlerhverdag: Kampen mot minuttene på skinnene

Kjetil, en 38 år gammel IT-konsulent bosatt på Eidsvoll, pendler daglig til jobb i Oslo sentrum og er avhengig av at togreisen går unna så effektivt som mulig.

Han irriterte seg ofte over småforsinkelser i hverdagen og bestemte seg for å bruke en GPS-app på telefonen for å sjekke om togene faktisk kjørte så fort som de reklamerte med.

Han oppdaget raskt at toget nesten aldri nådde 210 km/t på hele turen, men i stedet lå og vaket rundt 170 km/t på grunn av tette togavganger foran i sporet.

Etter å ha innsett at sikkerhetsavstander og trafikkstyring spiste opp toppfarten, lærte han seg å nyte reisetiden som uforstyrret arbeidstid i stedet for å stresse med makshastigheten.