Når ble jernbanestasjonen i Bergen åpnet?

Når ble jernbanestasjonen i Bergen åpnet: Svaret er 1913

Lurer du på når ble jernbanestasjonen i bergen åpnet for togtrafikk? Å kjenne historien bak dette praktbygget gir dypere innsikt i norsk samferdsel og arkitektur. Åpningen markerte en ny æra for Bergensbanen og formet byens utvikling i lang tid. Les videre for å oppdage de historiske detaljene rundt stasjonens etablering.

Åpningen av Bergen stasjon i 1913

Jernbanestasjonen i Bergen ble offisielt åpnet i 1913, nøyaktig fire år etter at hele Bergensbanen sto ferdig mellom Bergen og Oslo. Den monumentale stasjonsbygningen, som ligger plassert i Bergen sentrum, erstattet da en eldre stasjon som ikke lenger var dimensjonert for den økte togtrafikken.

Da jeg sto i den store ekspedisjonshallen for noen år siden, slo det meg hvor massiv og tidløs denne bygningen føles. Veggene bærer med seg en helt spesiell tyngde. Hele prosjektet med Bergensbanen var så kostbart at det nesten slukte et helt statsbudsjett, og stasjonen i Bergen måtte naturligvis stå i stil med denne enorme nasjonale satsingen. Det tok tid å reise et slikt byggverk. Planleggingen startet for alvor da det ble utlyst en stor arkitektkonkurranse i år 1900.

Historien bak og overgangen fra Vossebanens gamle stasjon

Før dagens jernbanestasjon sto klar i 1913, måtte bergenserne benytte Bergen gamle stasjon. Den opprinnelige stasjonen åpnet i 1883 som endestasjon for den smalsporede Vossebanen, og var tegnet av den kjente arkitekten Balthazar Lange. Plasseringen lå nærmere Lille Lungegårdsvann, men med åpningen av Bergensbanen og overgangen til normalspor ble denne stasjonen raskt en flaskehals.

Nye krav til plass og sporvidde krevde radikale endringer. Den gamle tre- og murstasjonen ble derfor tatt helt ut av bruk da den nye stasjonen åpnet noen hundre meter unna. Det er fascinerende å tenke på den logistiske floken det må ha vært å flytte hele byens toghub i en tid der jernbanen var selve livsnerven for transport. Mange fryktet kaos i overgangsfasen, men flyttingen markerte starten på en helt ny tidsalder for reiselivet i Vestlandets hovedstad.

Arkitektur og historiske særtrekk

Den nåværende stasjonsbygningen ble tegnet av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland og er oppført i en solid, nasjonalromantisk jugendstil med sterkt preg av middelalderarkitektur. Fasaden er bygget med råkopp av grå gneis hentet fra gården Skreien i Vaksdal, mens taket er tekket med solid skifer fra Voss. Dette gir bygget sitt karakteristiske, mørke og massive uttrykk.

Inne i vestibylen finner man ti flotte relieffer langs veggene som viser motiver fra landskapet langs Bergensbanen, formet direkte i mørtel av modellør Mons Hartvedt. Selve toghallen ble konstruert etter klassisk, kontinentalt mønster med store stålbuer som spenner over sporene. Bygningen har gjennomgått flere moderniseringer og ombygginger, spesielt i 1942, 1951 og 1959 under arkitekt Kåre Frølich, samt en større fornyelse av publikumsarealene i 1992 som koblet stasjonen sammen med Bergen Storsenter. Som et unikt bevis på sin historiske verdi ble bergen stasjon åpningsår markert grundig, og Bergen jernbanestasjon ble offisielt fredet etter kulturminneloven i 2003.

Sammenligning av Bergens to jernbanestasjoner

Bergen gamle stasjon (1883-1913)

• Balthazar Lange, en av landets mest produktive stasjonsarkitekter på 1800-tallet
• Bygget som endestasjon for den lokale Vossebanen med smalspor
• Kombinasjon av tre og mur i datidens typiske stasjonsstil
• Lå plassert like ved Lille Lungegårdsvann, nærmere byens opprinnelige sentrumskjerne

⭐ Bergen stasjon (1913-i dag)

• Jens Zetlitz Monrad Kielland, etter en arkitektkonkurranse i 1900
• Hovedstasjon for den fulle Bergensbanen med normalspor mot Oslo
• Massiv gneis fra Vaksdal og Vossaskifer i middelalderpreget jugendstil
• Strømgaten 4, flyttet litt østover for å gi plass til toghall og flere spor

Arkitektkonkurransen og Kiellands store gjennombrudd

I år 1900 ble det utlyst en prestisjefylt arkitektkonkurranse for den nye stasjonen i Bergen. Unge Jens Zetlitz Monrad Kielland leverte inn et dristig utkast preget av tunge, grove steinmaterialer. Han møtte sterk skepsis fra tradisjonalister som ønsket lettere murbygninger.

Kielland nektet å gi etter for presset om å bruke importert teglstein. Han reiste selv rundt i distriktene rundt Bergen for å finne den rette steinsorten som tålte det tøffe vestlandsklimaet, og endte opp med den mørke gneisen fra Vaksdal.

Gjennombruddet kom da juryen innså at Kiellands middelalderinspirerte jugendstil ga stasjonen et urokkelig, urnorsk særpreg som matchet de rå fjellpartiene Bergensbanen nettopp hadde forsert.

Da stasjonen sto ferdig i 1913, ble den hyllet som et mesterverk. For Kielland ble dette starten på en glitrende karriere som professor og toneangivende arkitekt i Norge.