Er presens perfektum fortid?
Presens perfektum, er det liksom bare fortid? Nei, altså, det føles ikke sånn. Tenk deg "Jeg har besøkt ham". Jo, besøket skjedde jo før, det er sant. Men det henger liksom igjen i meg, det er ikke bare ferdig. Det er som om det fortsatt vibrerer litt, fortsatt betyr noe nå. Kanskje jeg akkurat kom hjem, og minnene er ferske. Eller kanskje det forandret noe i meg, noe som fortsatt er der, selv om besøket er over. Det er en følelse av nærhet, som om døren til fortiden fortsatt står på gløtt.
Forstår du hva jeg mener? Det er jo en helt annen følelse enn "Jeg besøkte ham". Det høres liksom så…avsluttet ut. Som en historie man har lest ferdig og lagt bort. Husk den gangen jeg besøkte bestemor på sykehuset? "Jeg besøkte henne" høres nesten kaldt ut, mens "Jeg har besøkt henne" bærer med seg alt det jeg følte der og da – bekymringen, lettelsen over å se henne, sorgen over at hun var syk. Det føles mer…ekte, på en måte. Jeg leste et sted at noe sånt som 70% av folk bruker presens perfektum mer og mer i dagligtalen. Ikke rart, egentlig, det føles jo mer naturlig å snakke om fortiden som fortsatt er en del av oss, ikke sant?
- Hvordan skrive returadresse på brev?
- Hva skal man skrive på konvolutten?
- Hvor mye kan man ta med inn i Sverige?
- Skal varmepumpa stå på sol?
- Kan sirisser bite?
- Er Haugesund i Vestland?
- Hva er de vanligste kroniske sykdommene?
- Er det gratis skole i Tyskland?
- Hva er den mest populære sporten i Amerika?
- Hvor mye må man skatte av bankinnskudd?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.