Har elever rett på pause?

Pausen som Pedagogisk Verktøy: Mer enn Bare Friminutt for Elevens Beste

Spørsmålet om elevers rett til pauser er ikke bare et spørsmål om trivsel, men et fundamentalt spørsmål om optimal læring og kognitiv utvikling. I en tid der skolehverdagen preges av høyt tempo og informasjonsoverflod, er det avgjørende å anerkjenne pausens verdi som et aktivt pedagogisk verktøy, og ikke bare som et nødvendig avbrekk fra undervisningen.

Hjernen trenger pusterom:

Moderne hjerneforskning har stadfestet det mange lærere og elever har visst intuitivt lenge: kontinuerlig eksponering for informasjon overvelder hjernen. Pauser gir elevene mulighet til å bearbeide og internalisere kunnskapen de har tilegnet seg. Uten disse avbrekkene kan informasjonen forbli overfladisk og vanskelig å hente frem igjen senere. Dette kan sammenlignes med å forsøke å fylle en kopp som allerede er full – ingenting finner veien ned.

Fra passivt til aktivt avbrekk:

Tradisjonelle friminutt er viktige for sosial interaksjon og fysisk aktivitet, men de er ikke alltid tilstrekkelige for å dekke alle elevenes behov for restitusjon og bearbeiding. Skolene bør derfor utforske et bredere spekter av pauseaktiviteter som er mer målrettet og tilpasset ulike læringsstiler og behov.

Eksempler på pedagogiske pauser:

• Mikropauser i klasserommet: Korte, styrte avbrekk på 1-2 minutter midt i undervisningen. Dette kan inkludere enkle pusteøvelser, strekkeøvelser eller en kort bevegelsesaktivitet. Dette kan bidra til å redusere stress og øke konsentrasjonen.
• “Tenkepause”: Dedikerte tidspunkter hvor elevene oppfordres til å reflektere over det de har lært, enten individuelt eller i små grupper. Dette kan inkludere å skrive korte sammendrag, stille spørsmål eller diskutere dagens tema med en partner.
• “Nature Pause”: Om mulig, utnytte skolens uteområde for korte opphold i naturen. Forskning viser at selv korte opphold i grønne omgivelser kan redusere stress og øke konsentrasjonen.
• “Kreativ Pause”: Innlemme kreative aktiviteter som tegning, musikk eller lek i pausen for å stimulere andre deler av hjernen og gi et avbrekk fra det mer teoretiske arbeidet.

Tilrettelegging for mangfold:

Det er viktig å anerkjenne at ulike elever har ulike behov for pauser og restitusjon. Noen elever kan ha behov for mer skjermet tid, mens andre trives med sosial interaksjon. Skolen bør derfor tilrettelegge for et mangfold av pauseaktiviteter og gi elevene mulighet til å velge det som passer best for dem. Dette kan innebære å etablere “stille soner” i friminuttene eller tilby alternative aktiviteter for de som ikke trives med den tradisjonelle friminutt-settingen.

Konklusjon:

Pausen er ikke bare et fyllstoff mellom undervisningsøktene, men en integrert del av læringsprosessen. Ved å anerkjenne pausens pedagogiske verdi og tilrettelegge for varierte og meningsfulle avbrekk, kan skolene bidra til å skape en mer effektiv og engasjerende læringsopplevelse for alle elever. Å investere i elevenes pauser er å investere i deres læring og trivsel på lang sikt. Det er på tide å tenke nytt om pausen – fra et nødvendig onde til et verdifullt pedagogisk verktøy.

#Elever #Pause #Rettigheter