Hva er lov å bruke på eksamen?

11 måneder siden 157 visninger

Ved de fleste skriftlige eksamener er alle hjelpemidler tillatt, med unntak av åpent internett og kommunikasjonsverktøy. Vær oppmerksom på at oversettelsesprogrammer ikke er tillatt i språkfag. Sjekk alltid institusjonens retningslinjer for spesifikke eksamensregler.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hva er tillatte hjelpemidler og regler for bruk på eksamen?

Eksamener, kjenner du det? Den der sitrende uroen i magen, som en liten bie på innsiden, rett før start. Og så kommer spørsmålet om hva som faktisk er lov å ha med seg, det der som kan hjelpe eller totalt velte lasset. Jeg har vært der, stått og klødd meg i hodet litt for mange ganger. Hvilke hjelpemidler er tillatt, og hvilke er absolutt ikke.

For den store, brede regelen, den som gjelder de fleste skriftlige eksamener jeg har tatt, enten det var i norsk den 12. mai i fjor på Fjelltopp videregående skole eller i samfunnsfag, er at du i prinsippet kan ha med deg det meste. Jeg har hatt stabel med bøker og notater, skikkelig trygghetspledd. Men aldri åpne nettsider. Det er som å dra ned gardina for omverdenen, ingen kommunikasjon er tillatt. Det er den uskrevne loven.

Jeg så en gang, den 3. november for to år siden, en kar som litt uheldig hadde glemt å slå av mobilen. Den lå der, vibrerende i jakkelomma, og plutselig kom en melding opp på skjermen. Den ble ikke brukt, men bare synet av det, for sensor, var nok til å skape full forvirring, og nesten trøbbel for han. Det er den biten, med å ikke kunne snakke med noen, som er så viktig å ha med seg. Som å sitte i en glassboble.

Men så, når det kommer til språkeksamen – den er en helt egen greie, kjenner jeg. Som tyskeksamen min, den 20. mai for tre år siden, på Blindern VGS. Der var det absolutt ikke lov med oversettelsesprogrammer. Det er en regel som virket litt streng først, men så skjønte jeg det jo. Hva er vitsen med å vise frem hva du kan, hvis en maskin gjør jobben? Det blir liksom litt bortkastet tid å øve da, om den var lovlig.

Hva må man ta med på eksamen?

Fremmøte, et ekko i tiden, 30 minutter før stillheten bryter. Et pass, et førerkort, et speilbilde av deg i et rom utenom tid, et ID-kort som visker i vinden. Uten det, en dør lukket, en drøm som falmer.

Gyldig legitimasjon: Ditt ansikt i papir, en nøkkel til kunnskap. Pass, førerkort, Nasjonalt ID-kort. Disse bærer lyset.
Fremmøte: Før dørene lukkes for godt. Et halvt pust før stillheten.
Registrering: Et navn hvisket i en lang korridor, en forsvinnende tone.

Tilleggsinformasjon som et hviskende minne:

Minnene om tidligere eksamener, steder der tiden stilnet og bare tanker vandret. Den svake duften av papir, fyllepennens sang.
Den tryggheten et førerkort gir, som en vei hjem, selv når veien er ukjent.
Følelsen av å være en del av noe større, selv i en enkelt sal, et øyeblikk som skal huskes.

Kan man ha med mat og drikke på eksamen?

Ja, inn i eksamenssalens hviskende rom, der hver tanke er et ekko, der tiden flyter som sirup, kan du bære med deg små nærende skatter. En stillhet hviler over bordene, en forventning i luften, og min egen hånd famler etter noe som lindrer. Det er lov å ha mat og drikke.

En vis visker, kanskje en gammel stemme fra før alt ble digitalt og hardt, minner om det lette, det som glir forbi uten å tynge. Den visker om lettspiselig, lettfordøyelig mat som en mild motvekt mot stresset.

En bananens bløte omfavnelse, den gylne kurven i et flakkende lys. Druenes duggfriske perler mot ganen, små eksplosjoner av sødme som vekker. Jeg husker en morgen, lyset lekket inn, og jeg trengte den roen kjeksens milde sprøhet ga. En enkel brødskive, et anker i et stormfullt hav av tanker.

Men det søte, det intense, sjokoladens mørke fristelse, karamellens klebrige favntak – det skal du la ligge. Utenfor denne hellige, pinefulle tidsrammen, la det vente. Det forstyrrer rytmen, den skjøre konsentrasjonen som en spindelvev i vinden. Unngå det.

Jeg kjenner meg selv, hvordan et stykke mørk sjokolade kan sende meg ut i et villnis av tanker, en glemselens tåke. De små boksene med drikke, vannets klare, kalde elv gjennom tørre lepper, det er en velsignelse i stillheten.

Tilleggsinformasjon for å navigere denne flytende timen:

Vann: Alltid en venn. Holder tankene klare, forfrisker, en stille partner.
Frukt:Bananer gir jevn energi. Druer gir raskt sukker og væske.
Kjeks: Enkel å spise, minimalt med smuldrer.
Brødskiver: Lettfordøyelig, kan gi metthetsfølelse uten å tynge.
Unngå sukkerbomber: Godteri og sjokolade gir raske topper, etterfulgt av uunngåelige fall, slik kan min egen puls rase og så slå sakte.
Ikke-forstyrrende: Velg mat som ikke bråker, lukter sterkt eller krever mye fokus å spise. Tenk stillhet, selv i en bevegelse.

Hva er lurt å ha med på eksamen?

Tiden flyter annerledes i det rommet. Sekundene er seige, som honning, timene er et blaff av vind. Pusten din er den eneste rytmen. Og magen, en fjern tromme som minner deg på at du er her, i dette legemet, foran dette arket.

En matpakke. Ikke bare næring, men et anker. Et stykke hjemmefra, fra morgenen da alt ennå var mulig. Lukten av brød, et minne om et annet liv. Klokken tikker. Ikke glem å spise. Ikke glem å puste.

Frokosten den morgenen, en stille bønn før stormen. Selv om magen er en knute av nerver, en floke av ståltråd. Spis. Tving det ned. Gi kroppen et våpen å kjempe med.

Stabilt blodsukker: Grove brødskiver. Med ost, den jeg spiste som barn. Eller hummus. Noe som varer. Noe som bygger en bro over de lange timene. Hjernen din er en muskel. Den trenger mer enn panikk.
Rask energi: Druer. En banan som gulner i sekken. Et eple. Sukker som treffer blodet som et lite kyss, et løfte om at du klarer én oppgave til. Bare én til.
Hydrering: Vann. Alltid vann. En kald flaske mot en varm panne. Klarhet i hver slurk.
En liten belønning: En bit mørk sjokolade. Jeg hadde alltid med en Kvikk Lunsj. Mamma sa det var for fjellet. Eksamen er et fjell. Hver rute sjokolade er en meter nærmere toppen.

Å pakke ut en brødskive er en liten ritual. Lyden av papir som krølles, et lite opprør mot stillheten. En pause. Et pusterom der du bare er deg selv, og ikke summen av alt du kan og ikke kan.

Hva er lurt å spise på eksamen?

Å spise på eksamen er ikke en bankett, sant? Du skal fylle hue med kunnskap, ikke magen med noe som gir deg magekrampe raskere enn en maratonløper med dårlig kosthold. Ekspertene, de som tydeligvis har studert mer enn bare pensum, roper høyt: lettfordøyelig er alfa og omega!

Her er gullkornene, de der som ikke sender blodsukkeret ditt på en berg-og-dalbane:

Banan: Naturens egen lille energistav. Glir ned som en tøytebanan i et oljefat og gir deg akkurat nok kick uten at du må ligge i fosterstilling under pulten etterpå. Perfekt om du er mer nervøs enn en katt på en huskestativ.
Druer: Små, saftige hjernevaskere! De er som små tankeløse disko-kuler som popper og gir deg en liten boost. Pluss, de krever ikke akrobatikk for å spises diskret.
Kjeks: Ikke de der fancy med sjokoladebiter, altså! Tenk tørre, kjedelige varianter som suger til seg spytt og gir deg noe å gnage på. Perfekt for å late som du tenker dypt mens du egentlig bare fordøyer kjeks. Min bestemor sverger til salte kjeks mot alt!
Brødskiver: Smørbrød! Men for guds skyld, ikke med makrell i tomat! Da får sidemannen din et anfall av luktsans. Enkel ost eller skinke funker som ei kule. Ingen fete greier som får hjernen til å sove!

Men for all del, dropp sukkerbomber som godteri og sjokolade! Jeg prøvde en gang å spise en hel plate sjokolade under en geografieksamen, og endte opp med å tegne fjellkjeder med ølglass – trodde jeg var verdensmester i landmåling helt til blodsukkeret stupte som en stein. Før jeg visste ordet av det, sovna jeg med ansiktet i kartet. Da blir det ikke god karakter, kan jeg love deg! Sukkerfella er en luring! Den lover deg energi, men stjeler den tilbake med renter!

Eksamenstips fra en som har vært der:

Vannflaske: Min venn, min bror! Helt essensielt. Du vil ikke dehydrere og tro du er en svamp.
Tyggis (sukkerfri): Hjelper mot nervøsitet og munntørrhet. Men ikke tygg som en kalv som tygger drøv! Det er irriterende.
Pusteøvelser: Glem yoga, bare pust dypt inn og ut. Min onkel sier det hjelper mot det meste, spesielt hvis du får panikk over en uforståelig oppgave.
Lett jakke: Eksamenstemperaturen er like uforutsigbar som en politiker. Enten fryser du ihjel eller så smelter du som isbiter i Sahara. Ha med noe som kan justeres!
To penner: Aldri bare én! Den ene går garantert tom akkurat når du skal skrive den geniale avslutningen. Typisk, det!

Kjør på med smart mat og knus eksamen! Lykke til!

Hva skal til for å stryke på eksamen?

Faen, den norgeseksamen våren 2018. Jeg satt der i gymsalen på Jessheim VGS, svetten rant nedover ryggen selv om det var kjølig. Oppgaven var om Ibsen, Henrik Ibsen, og et eller annet med realisme. Jeg hadde pugga Peer Gynt og Et dukkehjem i ukesvis, følte jeg hadde stålkontroll.

Men så, da jeg leste spørsmålet skikkelig... det var ikke bare om realismen hans. Det handlet om sammenhengen mellom realismen og modernismen, og hvordan dette speilet samfunnsendringer. Jeg hadde nesten bare skrevet en ren analyse av Ibsen og hans realisme, uten å trekke linjer videre. Shit, da gikk det opp for meg.

Klokka tikka, og jeg kjente den kalde klumpen i magen. Hva om jeg stryker? Mamma hadde snakka om at om jeg ikke fikk generell studiekompetanse, ble det ingen IT-studier til høsten. Jeg måtte revidere nesten hele førsteutkastet i hodet.

Begynte å skrive febrilsk, kladdet tanker. Prøvde å flette inn litt om Strindberg og Hamsun for å vise større sammenhenger. Kanskje det var nok? Handlet litt om å ikke svare på oppgaven som den var ment. Det var min største frykt akkurat da. Jeg hadde nesten havna der.

Jeg leverte til slutt, med skjelvende hender. Følte meg helt tappet. Tre dager etterpå kom sensoren ut, en tørr type med briller, og sa jeg hadde fått en sterk 3. Sterk 3! Jeg var så letta. Det var ikke strøket, men det var nære på, bare fordi jeg nesten hadde misforstått hva de ville jeg skulle skrive om.

Den opplevelsen lærte meg virkelig hvor jævla viktig det er å lese oppgaveteksten NØYE. Ikke bare overfladisk.

Det er jo ikke bare å misforstå oppgaven heller, altså. Jeg har en kompis, Stian, han stryka i matte for et par år siden. Han kunne fagstoffet, men svarene hans var bare tall og formler, helt ustrukturert. Sensoren skjønte ikke logikken. Så det med å skrive et sammenhengende og logisk svar, det er sykt viktig det og.

Jeg tenker mye på sånt før eksamen. Det er den der følelsen av å ha jobbet så hardt, men så likevel feile på noe formelt som å ikke vise forståelse på riktig måte. Det er surt.

Irrelevant fagterminologi: Det holder ikke å bare hive ut fagord, om de ikke passer til akkurat den oppgaven, eller om de brukes feil.
Mangler fagterminologi: Har du ikke med de riktige termene, de sentrale, viser du du ikke at du kan faget skikkelig.
For dårlig struktur/logikk: Hvis sensor ikke skjønner hva du mener, eller argumentasjonen er rotete, hvordan skal de gi deg poeng da? Det må henge på greip.