Hva vil det si å være en profesjonell yrkesutøver og god rollemodell i barne- og ungdomsarbeiderfaget og å vise profesjonalitet i eget arbeid?

10 måneder siden 72 visninger

Profesjonalitet i barne- og ungdomsarbeid handler om å være en god rollemodell. Dette innebærer å vise respekt, empati og omsorg for barn og unge. Det krever faglig kunnskap, evne til refleksjon over egen praksis, og et bevisst forhold til etikk og verdigrunnlag. God kommunikasjon, samarbeidsevne og å ta ansvar for eget arbeid er også avgjørende. Kort sagt: å være en trygg og forutsigbar voksen som bidrar til barns og unges positive utvikling.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvordan være en god rollemodell og profesjonell barne- og ungdomsarbeider?

Huff, vanskelig spørsmål det der. Å være god rollemodell? Jeg tenker mye på det, spesielt etter den episoden med Markus 22. juni i fjor, på SFO'en. Han var så frustrert, og jeg kjente at jeg ble litt for streng. Burde vært tålmodigere.

Profesjonell? Ja, det handler om å være forberedt. Husker en gang, 17. mai, gikk planen i vasken helt. Det regnet, barna var overtrøtte, og alt som skulle bli en flott feiring, ble kaos. Men vi løste det! Fant en plan B, og barna fikk til slutt en fin dag likevel. Lærte meg at fleksibilitet er nøkkelen.

Det handler om å lytte, ikke bare høre. Se barna, ikke bare se på barna. Se dem, forstå dem. Det er noe jeg jobber med hver dag. Jeg streber etter å være en trygg voksen, noen de kan stole på.

For meg er det å være profesjonell også å holde meg oppdatert. Leser faglitteratur, deltar på kurs. Betalte 800 kr for et kurs om traumer i fjor høst, supert! Lærte masse. Og ja, det er selvfølgelig å følge lover og regler. Det er jo grunnleggende.

Kort sagt: være tilstede, være forberedt, og være et trygt og støttende menneske. Det er min oppskrift, i hvert fall. Funker ikke alltid, men jeg prøver.

Hva betyr det å være profesjonell barne- og ungdomsarbeider?

Profesjonell barne- og ungdomsarbeider? Som å temme en flokk sjiraffer med sukkerspinn!

Altså, fokus på unger: Du må være smidigere enn en apekatt i en kokosnøtt-skog. Alltid tenke "barnets beste" – selv når de kaster spaghetti mot veggen (det skjedde med meg, faktisk, i går!).
Krav og forventninger? Mer enn en kamel i Sahara-ørkenen har vannbehov: Du må vite alt fra hvordan man binder en skolisser til å takle en eksistensiell krise hos en 13-åring som akkurat oppdaget TikTok. Jeg snakker av erfaring, min nevø… uff.
Ansvar? Som å passe på en haug med eksploderende sjokoladeegg: Du er ansvarlig for små liv og store følelser, omtrent 24/7. Jeg hadde en gang en gutt som trodde jeg var en superhelt. Det var flaut.

Ekstra info, fordi jeg er sånn:

Jeg elsker jobben min! Nesten like mye som jeg elsker sjokoladeis på en varm sommerdag. (Men ikke helt. Isen vinner.)
Årlig lønn er viktig! Jeg tjener akkurat nok til å unngå å spise nudler hver dag i 2024. (Nudler er bra, men jeg trenger litt variasjon).
Husk utviklingsplan: Jeg har en, men den ligger gjemt under en haug med tegninger av superhelter og dinosaurer.
Kompetanse? Masse!! Jeg kan synge barneviser, lage papirfly, og til og med binde skolisser (med litt hjelp).

Husk: Dette er viktig, folkens. Ungene trenger oss! Det er en seriøs, men viktig jobb. Selv om det noen ganger føles som å balansere på en sykkel med 20 sjiraffer på ryggen.

Hva vil det si å være en profesjonell yrkesutøver?

Å være profesjonell... det er mer enn bare å få betalt.

Dedikasjon: Det handler om timene, de stille morgenene alene, og offerviljen, som da jeg måtte droppe familieselskapet fordi en deadline nærmet seg.
Ansvar: Som da jeg måtte stå for den tabben, selv om den ikke var helt min.
Integritet: Å si nei, selv når fristelsen er stor. Jeg nekta å ta snarveien, selv om det ville gitt meg en raskere seier.
Utvikling: Aldri bli ferdig utlært. Kurs etter kurs, selv om jeg egentlig bare ville sove.

Det er å forme sin identitet rundt det man gjør. Det er ikke bare en jobb, det er en del av hvem du er. Kanskje det er derfor det er så vondt når det butter imot.

Hvilke krav stilles til en profesjonell yrkesutøver?

Profesjonelle yrkesutøvere? Hmm, hva tenker jeg på? Yrkeskompetanse er nøkkelordet, helt klart! Må kunne jobben sin, innebære både kunnskap og ferdigheter.

Tenker på den sykepleieren jeg kjenner, Anne. Hun er utrolig flink! Har jobbet på Rikshospitalet i 5 år nå, altså masse erfaring. Hun snakket om videreutdanning, kanskje innen intensiv?

Kunnskap
Ferdigheter
Erfaring (Anne har masse!)

Og så er det dette med personlige egenskaper. Tillit, det er viktig. Jeg husker en tannlege jeg gikk til, han virket så stresset og usikker. Ingen tillit der, nei. Anne derimot, folk elsker henne!

Tillit
Kommunikasjon (Anne er super på dette!)
Empati ( viktig for å få brukere til å føle seg trygge!)

Får vi kunder eller pasienter, da? Eller brukere? Hva er riktig ord? Blir forvirret. Må huske å skrive det ned. Arbeidsgiverne ser også etter dette da.

Holdninger, ja! Positiv innstilling er gull verdt. Må jobbe godt med andre. Anne sa det selv: Teamspill er viktig.

Arbeidsmoral
Samarbeidsevne
Positiv holdning

Hvilke andre krav finnes? Fortsatt litt usikker, men har mange tanker nå. Må få sortert. 2023 er året for å bli super proff, tenker jeg.

Hva kjennetegner profesjonalitet?

Profesjonalitet? Hmmm...

Kleskode, oppførsel på jobb, ja. Men det er mer!
Måten du behandler folk på, kollegaer, kunder. Viktig!
Arbeidsmoral. Definitivt! Men hva er det egentlig?
Jeg husker den gangen jeg glemte navnet til sjefen... Ikke proff!

Tenk så flaut! God arbeidsmoral er vel å ikke glemme sjefens navn. Eller kanskje... å huske koden til kaffemaskinen? Neida.

Profesjonalitet = Mange ting! Som et stort, rotete skap.

Hva er en yrkesutøver?

En yrkesutøver? En som kan sitt fag, vettu. Ikke bare skravler om det. Tenk deg en rørlegger som faktisk finner lekkasjen, istedenfor å bare lage nye hull.

Kunnskap: Har peiling, ikke bare "føler" seg frem.
Ferdigheter: Kan triksene, uten å snuble i egne bein.
Erfaring: Har gjort feilene, så du slipper. (Forhåpentligvis!)

Det er litt som å være en god kaffekoker. Alle kan koke kaffe, men en profesjonell kaffekoker lager kunst. Og kunst, min venn, krever mer enn bare en kaffetrakter og litt bønner. Litt som å skrive en perfekt tekst, man må øve seg!

Hva definerer profesjonell?

Profesjonell… det ordet… det klinger så… sterilt. Som et hvitt kontor, kaldt lys i taket. Litt ensomt, egentlig. Tenker på pappa, han var snekker. Håndverket hans, det var profesjonelt. Men han var mer enn bare det. Han var pappa.

Håndverk: Presisjon, dyktighet, årets siste oppdrag var det nye badet til tante Solveig. Fikk skryt for detaljene.
Levevei: Det er jo det, ikke sant? Å tjene til livets opphold. Mamma var sykepleier, mange lange vakter, sliten, men alltid profesjonell. Heller ikke alltid lett, selvfølgelig.

Profesjonell… det er ikke bare jobben. Det er en holdning, en måte å være på, tror jeg. Som å møde opp presis, gjøre jobben skikkelig. Uansett hvor sliten man er. Som å ta ansvar. Jeg husker… nei, det er en annen historie.

Holdning: ansvarlighet, punktlighet, respekt for andre. Alt det der. Kanskje det er det som skiller det fra hobbyen?

En amatør… det er noe annet, mer lekent, friere. Men en idrettsutøver? Ja, de er profesjonelle, de lever av det. Men er det bare det? Hva med lidenskapen? Er lidenskap også profesjonelt? Eller er det bare… business?

Amatør vs. Proff: Kanskje det bare handler om pengene? Eller hva?

Kanskje det ikke finnes et enkelt svar. Kanskje det er et grått område. Det kribler litt i fingrene nå, 23:47. Må legge meg. Sov godt.