Hvor mange bruker ChatGPT på skolen?

Bruker chatgpt på skolen: Ingen offisiell statistikk

Mange lurer på hvor utbredt det er at elever bruker chatgpt på skolen i hverdagen. Siden bruken av kunstig intelligens i utdanningen endrer seg raskt, er det nyttig å forstå hva de eksisterende målingene faktisk viser. Få full oversikt over situasjonen og lær mer om utviklingen.

Utbredelsen av ChatGPT i norsk utdanning

Bruken av samtalesystemer har eksplodert i skolesammenheng de siste årene. Tall viser at seksti prosent av unge i alderen atten til tjueni år har brukt verktøyet aktivt til skolearbeid eller jobb. Dette representerer en massiv endring i hvordan oppgaver løses. Samtidig har en tredjedel i samme aldersgruppe aldri testet teknologien i det hele tatt.

Skolehverdagen har endret seg fundamentalt etter introduksjonen av samtaleroboter. Jeg husker godt min egen studietid da biblioteket var eneste kilde til dypere innsikt. Nå foregår kunnskapsinnhentingen i stor grad digitalt og umiddelbart via skjermen. Teknologien har trengt inn i nesten alle ledd av utdanningsløpet, fra enkle ungdomsskoler til avanserte universitetsstudier. Det er spesielt én kritisk feilvurdering mange gjør når de logger inn for første gang - jeg skal forklare akkurat hva det er i avsnittet om utfordringer lenger ned. Skiftet har skjedd ekstremt raskt, nesten over natten.

Hvem bruker verktøyet mest på skolen?

Unge personer er de desidert mest aktive brukerne av generativ teknologi i hverdagen. Hele nitti prosent av ungdom mellom seksten og tjuefire år oppgir at de har benyttet seg av slike verktøy. Bruken faller gradvis jo eldre studentene eller elevene blir, noe som viser et tydelig generasjonsskille. De yngste tar teknologien i bruk umiddelbart.

Kjønnsforskjellene har jevnet seg ut over tid. Tidligere var menn mer dominerende innen ny teknologi, men nå bruker syttien prosent av menn og sekstiseks prosent av kvinner disse systemene. Jeg har selv observert denne trenden blant mine medstudenter under kollokviearbeid. Alle sitter med den samme flippen åpen i nettleseren uavhengig av studieretning. Det er fascinerende å se hvordan teknologien visker ut de gamle skillene. Forskjellene blir mindre for hvert år.

Fordeler og utfordringer med samtaleroboter i klasserommet

Digitale assistenter fungerer som en personlig veileder for mange som sliter med tunge fag. Studier på ungdomsskolenivå viser at elever som fikk støtte av roboter skåret trettitre prosent bedre på faglige tester sammenlignet med tradisjonell undervisning. Verktøyet gir umiddelbar tilbakemelding når læreren ikke har tid. Dette kan løfte det faglige nivået betydelig.

Her er den vanlige feilen jeg nevnte tidligere: å stole blindt på faktaene roboter spytter ut. Mange tror maskinen er ufeilbarlig. Men det er feil. Systemene dikter opp kilder og referanser som ser helt ekte ut. Min første erfaring med dette endte med en oppgave full av falske sitater og mye ekstraarbeid. Det tok meg mange timer å rette opp feilene. Siden den gang har jeg alltid faktasjekket alt manuelt. Juks er også en økende bekymring for mange utdanningsinstitusjoner i dag.

Retningslinjer og veien videre for kunstig intelligens

Utdanningssektoren har måttet omstille seg raskt for å håndtere den nye digitale virkeligheten. Omtrent femti prosent av videregående skoler har nå innført en offisiell plan for hvordan teknologien skal integreres. Resten av skolene jobber fortsatt med å finne gode, lokale løsninger. Målet er å sikre lik praksis over hele landet.

Det nasjonale regelverket har ligget litt etter den teknologiske utviklingen de siste årene. Skoleledere og lærere har måttet navigere i et uoversiktlig landskap uten klare rammer fra sentralt hold. Mange har etterlyst felles kjøreregler for hva som er lovlig hjelp og hva som defineres som rent fusk under eksamener. Dette skaper unødvendig usikkerhet for elevene i hverdagen. Tydelige rammer er helt nødvendig for fremtiden.

Sammenligning av strategier for KI i skolen

Full integrering

- Krever nye vurderingsformer da tradisjonelle hjemmeeksamener blir utdaterte

- Høyt potensial hvis verktøyet brukes som en aktiv diskusjonspartner i timene

- Krever omfattende opplæring av lærerstaben og innkjøp av trygge lisenser

Forbud og blokkering

- Reduseres på skolen, men elevene bruker uansett verktøyene på egne enheter hjemme

- Lavt ettersom elevene går glipp av viktig digital kompetanse for fremtiden

- Krever teknisk overvåking og IT-ressurser for å opprettholde blokkeringen

Erfaringer fra en videregående skole i Oslo

Jonas, en lektor ved en videregående skole i Oslo, la merke til at oppgavene elevene leverte plutselig holdt et uvanlig høyt akademisk nivå høsten tjuefire. Han ble frustrert over å ikke vite hvem som faktisk hadde skrevet tekstene.

Første forsøk på å løse problemet var å kjøre alle innleveringer gjennom en digital KI-detektor. Dette fungerte dårlig og skapte mistillit i klasserommet da systemet ga falske utslag på ærlige elever.

Vendepunktet kom da Jonas innså at han måtte endre selve vurderingsformen i stedet for å overvåke. Han inviterte samtaleroboten inn i klasserommet og ba elevene loggføre dialogen med maskinen som en del av karaktergrunnlaget.

Etter fire uker rapporterte elevene om dypere forståelse, og Jonas kunne vurdere elevenes kritiske tenkning i stedet for det endelige produktet, noe som fjernet jukseproblemet fullstendig.