Hvor mange ganger kan man konte?

Hvor mange ganger kan man konte? Antall forsøk på eksamen

Å stryke eller ønske forbedring av karakter reiser spørsmålet om hvor mange ganger kan man konte lovlig. Siden regelverket bestemmes lokalt, risikerer studenter å miste studieplassen ved overskridelse. Forståelse av gjeldende forsøksgrenser forhindrer unødvendige økonomiske og tidsmessige tap i studieløpet.

Hvor mange ganger kan man konte eksamen?

Hovedregelen ved de aller fleste norske universiteter og høyskoler er at du kan fremstille deg til samme eksamen opp til tre ganger. Dette betyr at både ordinær eksamen og ny eksamen - populært kalt konteeksamen - teller likt som offisielle forsøk. Hvis du stryker på den vanlige eksamenen om høsten eller våren, har du altså brukt opp ett av dine tre tilgjengelige forsøk.

Mange studenter misforstår dette regelverket og tror at en konteeksamen kommer i tillegg til de vanlige forsøkene, men slik fungerer det ikke i praksis. Hvert eneste forsøk følger deg som person og teller mot totalen uavhengig av om det er en ordinær gjennomkjøring eller en kontinuasjonseksamen. Jeg lærte dette på den harde måten da jeg studerte for noen år siden, og panikken var reell da jeg innså hvor fort forsøkene forsvinner hvis man ikke planlegger godt.

Det finnes imidlertid visse unntak der du kan søke om et fjerde eller femte forsøk, men dette krever tunge og dokumenterte grunner. Men det er en viktig hake ved dette som mange overser, og jeg skal avsløre nøyaktig hvordan du unngår å felle deg selv i avsnittet om særskilte regler lenger ned.

Hva regnes egentlig som et offisielt eksamensforsøk?

Et tellende forsøk registreres i det øyeblikket du ikke melder deg av innen den gitte fristen, eller hvis du møter opp uten å levere en gyldig besvarelse. Hvis du leverer blankt eller trekker deg underveis i selve eksamenslokalet, regnes dette juridisk sett som at du har fremstilt deg til vurdering. Resultatet blir stående som ikke bestått, og du har kastet bort en sjanse.

Det samme skjer om du rett og slett ikke dukker opp på eksamensdagen uten å ha gyldig fravær. Da registreres du med statusen ikke møtt, noe som automatisk spiser opp et forsøk. For å unngå denne unødvendige smellen må du enten melde deg av tidsnok eller levere en medisinsk dokumentasjon dersom uhellet er ute.

Frister og avmelding for å spare dine forsøk

For å berge forsøkene dine må du være ekstremt påpasselig med tidsfristene som institusjonene setter. Ved de fleste studiesteder må du melde deg av eksamen senest 14 dager før selve eksamensdatoen for at det ikke skal telle. Glemmer du denne fristen med bare noen få timer, er løpet dessverre kjørt.

Husk på tidsfristen.

Hvis du blir akutt syk rett før eller under eksamen, må du kontakte lege umiddelbart. En gyldig legeerklæring må vanligvis leveres til studiestedet innen en uke etter eksamensdatoen for at forsøket ditt skal bli annullert. Dette er den eneste måten å få godkjent gyldig fravær på, slik at du kan ta utsatt eksamen uten å miste en av dine tre ordinære sjanser.

Særskilte regler og unntak ved universitetene

Her er den kritiske haken jeg nevnte tidligere: Hvis du bruker opp alle dine tre forsøk uten å bestå emnet, mister du normalt studieretten til hele studieprogrammet dersom faget er obligatorisk. Dette betyr i praksis at du ikke får fullført utdanningen din ved det aktuelle universitetet. Heldigvis finnes det en sikkerhetsventil i lovverket som åpner for at fakultetet etter skriftlig søknad kan innvilge et fjerde forsøk.

For å få innvilget et fjerde forsøk kreves det som regel at du har hatt særskilte faglige eller sosiale utfordringer, eller at emnet er det aller siste du mangler for å fullføre graden din. Noen få steder kan man i helt ekstreme tilfeller med kronisk sykdom få godkjent et femte og siste forsøk. Terskelen for dette er imidlertid skyhøy, og du bør aldri basere studieprogresjonen din på at en slik søknad vil gå igjennom.

Det er også verdt å merke seg at reglene for antall forsøk følger deg som person og ikke selve studieretten. Hvis du tenker at du bare kan slutte på studiet, søke deg inn på nytt via Samordna opptak året etter, og starte med blanke ark i samme fag, tar du grundig feil. Gamle stryk og brukte forsøk blir liggende i databasen og overføres direkte til din nye studierett.

Sammenligning av ulike eksamenssituasjoner

Hvordan de ulike typene oppmelding og fravær påvirker dine forsøk og rettigheter.

Ordinær eksamen

Teller som ett forsøk så fremt du ikke melder deg av innen 14 dager før datoen

Kan tas på nytt ved neste ordinære periode for å forbedre et bestått resultat

Skjer vanligvis automatisk når du semesterregistrerer deg og godkjenner utdanningsplanen

Konteeksamen (Kontinuasjon)

Teller fullt ut som et eget forsøk på lik linje med ordinær eksamen

De fleste institusjoner tillater ikke konking dersom du allerede har bestått faget

Krever aktiv egenpåmelding innen en kort frist etter at sensuren har falt

Utsatt eksamen med legeerklæring

Teller ikke som et brukt forsøk i systemet

Ikke aktuelt siden du ikke har generert et tellende resultat ennå

Krever dokumentasjon fra lege levert innen en uke etter eksamensdagen

Historien om Marius i Trondheim

Marius, en 22 år gammel ingeniørstudent i Trondheim, slet voldsomt med matematikk og strøk på ordinær eksamen i sitt første semester. Han var frustrert og stresset over det tunge pensumet.

Første forsøk på å rette opp feilen var å melde seg til konteeksamen i august uten å endre studieteknikk. Resultatet ble et nytt stryk, og plutselig gjenstod kun ett siste forsøk.

Marius innså at han måtte ta radikale grep. Han kontaktet studieveileder, endret studievaner fullstendig, låste døren til hybelen i fire uker og jobbet systematisk med gamle eksamenssett.

Etter intens jobbing og tøffe tak bestod han endelig faget på sitt tredje og siste forsøk, noe som berget studieretten og lærte ham respekt for tidsfrister.